Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Regional lice assessment - towards a model based management system

Alternativ tittel: Regional lakselusrådgivning - mot et modellbasert styringsverktøy

Tildelt: kr 11,8 mill.

Prosjektnummer:

244439

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2015 - 2020

Samarbeidsland:

Lakselus fra oppdrettsanlegg utgjør en vesentlig trussel for både vill og oppdrettet laksefisk i norske farvann, siden lusene produserer store mengder planktoniske larver som spres med havstrømmene. Reglice prosjektet fokuserer på å utvikle eksisterende hydrodynamiske modeller gjennom validering av modellresultater av både det fysiske miljøet og spredning av lakselus. Validere og forbedre spredningsmodellen Lakselusmodellen til Havforskningsinstituttet kan brukes til å kartlegge områder med høyt smittepress. Modellert fordeling av lakselus stemmer godt overens med observert nivå av lakselus på smolt i bur. I løpet av observasjonsperioden 2012-2015 traff modellen innenfor samme infestasjonsklasse i 78% av tilfellene. Ved hjelp av data fra tidligere år kan modellen brukes til å varsle om områder med forhøyet smittepress. Lakselusmodellen kan brukes til å overvåke lakselussituasjonen langs hele norskekysten. Havforskningsinstituttet reiser rundt langs kysten for å telle lus på villfisk, men det er dyrt og tidkrevende å dekke hele kysten. Men når disse observasjonene blir satt sammen med lakselusmodellen får vi et helhetlig bilde av lakselus situasjonen langs hele kysten på kvalitetsikret og kostnadseffektiv måte. Viktig bidrag fra Meteorologisk institutt Takket være et godt samarbeid med Meteorologisk institutt kan Havforskningsinstituttet levere oppdaterte kart som viser lakselussituasjonen langs hele kysten til enhver tid. Hele systemet er bygget på at Meteorologisk institutt kjører kystmodellen NorKyst800 som beregner strøm, temperatur og saltholdighet med en oppløsning på 800m langs hele kysten. Dataene blir så overført til Havforskningsinstituttet som kjører selve lakselusmodellen og bruker de nyeste rapporterte tallene på antall lakselus i oppdrettsanleggene. Resultatene blir publisert på lakselus.no ukentlig. Lusene unngår brakkvann Lakselus vandrer opp og ned i vannsøylen avhengig av lys og saltholdighet. De svømmer mot dagslyset på overflaten men hvis saltholdigheten er lav så svømmer de nedover. Opprinnelig så har lakselusmodellen brukt en saltholdighet på 20 som grense for å svømme nedover. Men Crosbie et al (2019) har gjort nye laboratorieforsøk der det viser seg at lakselus har en mer gradvis unngåelse av lav saltholdighet. Den oppdaterte kunnskapen er blitt inkludert i modellen og resultatene viser en forbedring av kvaliteten. Innsamling av lus På grunn av stor variasjon i tid og rom så er det vanskelig å overvåke planktoniske lakselus. Identifiseringen har tradisjonelt blitt gjort i mikroskopi, men for mange studier så er denne metoden en flaksehals som begrenser antall prøver som kan analyseres. I dette prosjektet har vi testet fem metoder, sammenlignet resultatene med mikroskopi og vurdert nøyaktighet, presisjon og kostnad. De metodene vi har testet kan deles inn i visuelle (fluorescens mikroskopi og automatisk bildegjenkjenning med FlowCam VS®) og molekylære (ddPCR, qfPCR, qPCR) metoder. Bare ddPCR metoden ga en akseptabel feilmargin med gjennomsnittlig nøyaktighet på 85%; deretter fulgte fluorescens mikroskopi og qfPCR med lavere nøyaktighet (60 og 68%) og moderate presisjon. Alle metodene viser potensiale for økt effektivitet, mens enkelte vil fortsatt ha en høyere kostnad. Hvilke metoder som er mest egnet vil avhenge av formålet til hvert enkelt prosjekt og ressursene man har tilgjengelig, og behovet for nøyaktighet og presisjon. Identifisering av branngater Prosjektet har utviklet nettverksmodeller som beregner utveksling av lus mellom anlegg (konnektivitet) for hele norskekysten. Denne analysen gir oss et verktøy som kan brukes til å vurdere effekten av forvaltningstiltak på spredning av lus og studere sesongvariasjoner i konnektivitet. Nettverksmodellen har blitt brukt til å identifisere branngater (områder uten produksjon) for å bryte transportveiene for sykdom. Denne forvaltningsstrategien vil redusere smittepresset i oppdrettsanleggene, bremse utvikling av resistens og redusere spredningen av parasitter til villfiskpopulasjoner. Minst en branngate som fragmenterer nettverket opp i to separate grupper med oppdrettsanlegg ble identifisert for alle sesonger. Om våren, når villfisk vandrer ut mot havet og lusenivået i anleggene må holdes lavt, så ble to effektive branngater plassert på 61N and 67N ved å fjerne henholdsvis 13 og 21 anlegg. Bærekraftig forvaltning I det nye forvaltningssystemet for vekst i norsk akvakultur (trafikklyssystemet) er lakselus på villfisk den styrende faktoren som bestemmer vekst eller reduksjon i oppdrettsnæringen. I dette prosjektet har vi videreutviklet og kvalitetssikret lakselusmodellen for å gi kunnskapsbaserte råd til myndighetene og forvaltningen og dermed bidratt til etableringen av trafikklyssystemet.

Overvåkningssystemet, inkludert modell og observasjoner, er viktig kunnskapsleverandør til vurderingen av bærekraft i forvaltningssystemet for vekst, det såkalte trafikklyssystemet. Gjennom prosjektet har disse resultatene blitt kvalitetssikret og dermed bidratt til at trafikklyssystemet har blitt etablert. Prosjektet har bidratt til en bærekraftig vekst i norsk akvakultur. Samtidig brukes resultatene videre til å gi råd om optimal fordeling av oppdrettsanlegg innenfor produksjonsområdene. Prosjektet har styrket samarbeidet med universitetet i Melbourne (Australia) gjennom utveksling av studenter og forskere. Gjennom prosjektet har MET fått prioritert arbeidet med et varslingssystem som er skreddersydd for HIs forvaltningsoppgaver. Slik har prosjektet bidratt til å videreutvikle et eksisterende samarbeide mellom to offentlige etater, med mål om å opprette produkter som svarer til kravene i en dynamisk samfunnsutvikling der et stadig økende fokus rettes mot oppdrettsnæringen.

Salmon lice from salmon farms pose an important threat to wild and farmed salmonids in Norwegian waters as they produce large amounts of planktonic larvae that spread with ocean currents. High resolution model systems realistically represent currents, hydrography, and the response of lice to environmental variables, and are therefore valuable in simulating lice dispersion and infestation pressure for risk management. The project will focus on further developing existing hydrodynamic modelling tools through validation of both the physical environment and lice dispersion. New methods for direct measurements (qPCR and FISH-CS) of lice in plankton samples will be developed and tested, and provide direct data for model validation. The improved model system will be used to test various scenarios of spatial distribution of fish farms along the coastline. In this way, the dispersion pattern of lice can reveal suitable production zones, infection fire gates, possible stocking zones and best locations and fallowing strategies within stocking zones, and the effects of farm-based control and prevention strategies. Outcomes from the different scenarios will be optimized and disseminated to government and industry.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning