Tilbake til søkeresultatene

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Economic incentives for disease control and zoning strategies for mitigating salmon lice and pancreas disease in salmonid aquaculture

Alternativ tittel: Økonomiske insentiver ved sykdomskontroll og sonering for å begrense lakselus og pankreassykdom i lakseoppdrett

Tildelt: kr 2,0 mill.

Til tross for pågående tiltak gjenstår det viktige helseutfordringer hos oppdrettslaks i Norge, og per i dag representerer lakselus og pankreassykdom to av hovedproblemene i norsk oppdrettsnæring. Det finnes ulike tiltak som kan iverksettes i forbindelse med forbedret sykdomskontroll, deriblant innføring av ulike sonestrukturer. En rekke kontrolltiltak kan medføre ulemper for enkeltselskaper og regioner og det er derfor viktig å kunne demonstrere de økonomiske konsekvensene av ulike kontrolltiltak, både med tanke på enkeltselskaper og for næringen generelt. Suksessfull implementering av kontrolltiltak forutsetter aksept og samarbeid fra næringens side, og innføring og bruk av insentivprogrammer kan være ett virkemiddel for å øke sannsynligheten for dette. Innen husdyrsektoren har det vært utstrakt bruk av insentivsystemer for forbedret sykdomskontroll og dette er godt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Til forskjell fra dette har det vært liten utnyttelse av insentiver for sykdomskontroll innen akvakultur. En litteraturgjennomgang viser at dette gjelder både i Norge og i utlandet. Spesielle faktorer som er gjeldende for akvakultur, til forskjell fra landbasert husdyrproduksjon, kan være viktige faktorer her. Dette inkluderer felles utnyttelse av ett fellesgode (kystlinjen eller annet større falles vannsystem) og delingen av et vannmiljø som man i liten grad kan påvirke. Dette reduserer dermed aktørenes insentiver for sykdomskontroll på enkeltanlegg eller en mindre gruppe anlegg. Intervjuer med næringsaktører understøtter disse faktorene. Muligheten for effektiv utnyttelse av insentiver avhenger av regionale faktorer, fordrer samarbeid på tvers av aktører og områder, samt mulige justeringer i lovverk for å få nødvendig effekt. Kostnadseffektiviteten av tiltak avhenger av sykdomskostnader, laksepriser, potensiell effekt på nasjonal og internasjonal handel og, ikke minst, hvilken skala effekten måles etter. Strenge kontrolltiltak blir sjelden positivt for enkeltanlegg som pålegges tiltak men vil ofte være positive for en sone eller en region. Dersom tiltak måles etter nasjonal effekt, eller etter en større samfunnsøkonomisk effekt for lokalsamfunn i kyststrøk, kan tiltak rettet mot sykdomskontroll i oppdrettsnæringen være av stor, positiv betydning.

Prosjektet har hatt stor betydning for stipendiatmottakeren. Det har bidratt til vesentlig kompetanseutvikling, samt et betydelig utvidet internasjonalt kontaktnettverk. Utførte samarbeid og invitasjoner til variert internasjonal deltagelse har resultert i ytterligere langsiktige internasjonale og tverrfaglige samarbeid utover prosjektperioden.

Establishing long-term disease mitigation- and production zones requires a change in the salmon-farming infrastructure that may not immediately be suited for the individual company. It is therefore important to demonstrate how such a change economically will impact the industry as well as each company's production function. This post-doctoral research project aims to explore incentives for disease control in aquaculture and evaluate the cost-effectiveness of treatment and control options when structuring the salmon production units into geographical zones. It represents an innovative means to examine the issue of optimal production zones by combining institutional and information economics, experimental economics, and integrated models of epidemiology and economic impact. While focusing primarily on salmon lice, differences between salmon lice and pancreas disease will be explored. A literature review of incentive programs in the livestock sector will synthesize the theoretical literature from economics, operations research and ecology in order to develop practical guidelines for what could constitute an appropriate, fit-for-purpose incentive program in aquatic health and the development of optimal zones. Based on this, experimental economics will be utilized in an innovative and unique setting by developing experiments with focus groups of producers and industry actors to assess farm management reactions to different incentive programs. An integrated epidemiological-economic model based on a system dynamics approach will be employed to evaluate treatment and control strategies at farm level and with different zoning strategies. Issues of industry profitability and organization in the short- and long-term, and the extent to which these effects might feedback to the choice of incentive programs, will be evaluated. The cost-effectiveness of different zoning scenarios, also taking into account non-economic drivers, will then be calculated.

Budsjettformål:

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning