Tilbake til søkeresultatene

POLARPROG-Polarforskningsprogram

Norways ice-associated whales in a changing Arctic

Alternativ tittel: Norges is-assosierte hvaler i et klima i endring

Tildelt: kr 11,0 mill.

Viktige resultater fra ICE-whales prosjektet inkluderer de første bestandsestimatene for alle tre endemiske Arktiske hvalartene i norsk Arktis, noe som er en betydelig prestasjon gitt de analytisk og logistiske utfordringer med disse dyrenes svært lave bestandstall og mobile natur i generelt isfyllte farvann. Hvithvalbestanden på Svalbard er den minste Arktiske bestanden av denne arten og består av bare 549 (95 % CI 436 ? 723) individer. I tillegg ble den marginale iskantssonen i mesteparten av norsk territorium i nordlige Barentshavet undersøkt og man fant rundt 300 grønlandshval og 800 narhval i dette området. Sporingsstudier utført i dette prosjektet har dokumentert at hvithval har en ekstremt kystnær utbredelse og furasjerer hovedsakelig i områder foran brefronter. Voksne hvithvalhanner tilbringer mesteparten av sommeren i fjordene på vestsiden av Spitsbergen, i områder med betydelig menneskelige aktiviteter, og flytter seg over til østsiden av Svalbard om høsten og vinteren hvor hunner og kalver oppholder seg mesteparten av tiden. Hvithvalene på vestsiden av Svalbard har i senere tid begynt å furasjere ute i de åpne vannmasser i fjordene her, og dette sees på som at de har tilpasset seg nye byttedyr som finnes i Atlanterhavsvannmassene som har dominert disse fjordene de senere år. Den truede bestanden av grønlandshval ble med stor suksess merket fra helikopter, noe som aldri vært gjort før noe sted. Disse sporingsstudiene viste at de oppholdt seg hele året i områder med høy is-konsentrasjon, oftest i kanten av kontinentalsokkelen over enorme områder fra Øst-Grønland via Svalbard og over til Franz Josef Land i Russland. I motsetning til for andre bestander vandrer disse dyrene sørover om sommeren og nordover igjen om vinteren. Vi har også med suksess merket finnhval (samt blåhval og spermhval) parallelt med merkinger av de is-assosierte hvalartene. For finnhvalene har vi for første gang identifisert et forplantingsområde utenfor kysten av Marokko, vist at disse hvalene spiser på veien sørover, samt at ikke alle vandrer sørover om vinteren men forblir i Svalbarområdet hele året. Både blå og finnhval tilbringer generelt lange perioder i Arktisk fra tidlig vår og ut til oktober og november (for de som vandrer sørover). ICE-whale prosjektet har sammenstilt alle registrerte observasjoner av ulike hvalarter fra Svalbardområdet, inklusive data fra Havforskningsinstituttet, feltrapporter, turistskip, Sysselmannen på Svalbard og andre og lagt disse inn i en egen database (som deles med Artsdatabanken). Vi har også publisert habitatmodeller for alle hvalartene på Svalbard og studert endringer i utbredelse med tid. Noen arter har ekspandert nordover, mens noen Arktiske endemiske arter har ikke respondert på de drastiske endringene som har foregått i deres habitater. Analyser av lydopptak under vann fra passive akustiske mottakere har gjort det mulig å utforske det akustiske miljøet i Framstredet. Vi fant at dette var et forplantingsområde for den truede bestanden av grønlandshval fra Spitsbergen bestanden, og at disse individene har ekstremt komplekse sanger som endres over tid. Vi har i tillegg dokumentert seismisk støy i mange måneder i året i dette området som er overlappende med utbredelsesområdet til både grønlandshval og narhval som finnes her året rundt. Likevel må dette området betegnes som ganske uforstyrret da båttrafikk nesten ikke høres og lydlandskapet domineres av «naturlig støy» fra bølger og is. Ulike vevstyper ble samlet inn fra de forskjellige merkestudiene for å dokumentere nivåer og mulige effekter av ulike forurensingsstoffer. Hvithvalene på Svalbard har svært høye nivåer av ulike giftstoffer, selv om nivåer av en del forbudte stoffer er blitt betydelig redusert. Men selv arter som furasjerer relativt lavt nede i næringskjeden som blå- og finnhval har nivåer som har negative effekter på deres hormonsystemer. Genetiske studier utført under ICE-whales prosjektet har vist at Svalbardbestanden av hvithval er en egen enhet. Det samme er tilfelle med Spitsbergen bestanden av grønlandshval, som da viser at disse to bestandene må forvaltes som egne enheter uavhengig av andre tilstøtende bestander. I tillegg har studier av slektskap hos hvithval vist at deres sosiale grupper er strukturert rundt mannlige slektninger. Mitogenomiske studer av narhval viste at utbredelse og antall i tidligere tider har fulgt økningen og reduksjonen i isdekke, hvor da reduksjoner i dette fører til færre narhvaler. Selv om evnen til plastisitet er vanskelig å spå noe om, antar man at konsekvensene av pågående klimaendringer vil være alvorlige for alle disse tre is-assosierte Arktiske hvalartene

The results of this research programme have provided the first abundance estimates for each of the three ice-dependent cetaceans in the Norwegian Arctic, in addition to providing a much deeper understanding of their habitat needs throughout the year. ICE-whales data have already been used nationally for management plans identifying vulnerable and valuable areas (SVOs) within the Barents Sea, northern Norwegian Sea and Svalbard Coastal Waters. Additionally, the published results have permitted updating of the National Red List, which will be released in 2021. The programme's research outputs have made a vital contribution to updating the State of Arctic Marine Biodiversity (SAMBR) for CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna), which will be released in 2021. ICE-whales data is being used for Svalbard regional planning, currently being undertaken by the Environmental Directorate. This research programme has been extremely important and highly relevant to nature management in Norway.

Arctic sea ice has declined significantly in the past decade and an ice-free arctic summer is predicted to occur before the end of this century. This unique habitat has become home to 3 cetacean species (bowhead whales, narwhals & white whales) that have evolved in association with arctic sea ice or joined it over the 5+ M yrs of its existence. The ice has been a spatially extensive, virtually disease-free habitat for its' mammalian residents that has provided shelter from inclement weather & open-water predators, as well as many additional potential human impact sources. It has also provided a seasonally food-rich environment with little competitive stress. Loss of this habitat for extended periods each year is predicted to have transformative impacts on ice-associated species as well as the broader arctic marine ecosystem. In this research programme a multidisciplinary, highly international research team will explore the physical & biological factors that are most likely to have impacts on the ice whales of the Norwegian High Arctic. This will involve compiling underutilized, available data as well as collecting new distribution, abundance & habitat use data for these 3 nationally Red Listed species, as well as exploring time trends in diet, contaminant levels & health status of species for which there are regional data. An extended acoustic array will provide new infrastructure for future monitoring of cetaceans. Novel ocean data collected using animal-borne sensors will be analysed in the context of whale habitat-assessment; these cost-effectively collected ocean data will also be made available to the broader marine community for other uses. The future prospects for the ice-associated whales will be modelled in a broad context with specific attention to regional ice models, changes occurring in the food web & the shifting community structure of the Northern Barents Sea cetacean community. The data produced by this programme is vital to manage these stocks well.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

POLARPROG-Polarforskningsprogram