Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Postprandiale effekter av eksisterende og nye innovative meieriprodukter

Alternativ tittel: Postprandial effects from existing and new innovative dairy products

Tildelt: kr 1,4 mill.

Prosjektnummer:

244633

Prosjektperiode:

2015 - 2020

Organisasjon:

Geografi:

Livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt/fedme og kreft påfører samfunnet betydelige kostnader hvert år. Disse sykdommene har muligens felles årsakssammenheng og kan forebygges ved hjelp av kostholdet. I eksperimentelle studier har smør blitt vist å øke det ugunstige kolesterolet, mens ost ikke har hatt helt den samme effekten. Det finnes også epidemiologiske studier som viser at fermenterte melkeprodukter, slik som ost og yoghurt, ser ut til å kunne beskytte mot hjerte-karsykdom. TINE ønsker å bidra til et sunt kosthold i befolkningen, samtidig som vi ønsker et mer nyansert syn på ost, yoghurt og melk i kostrådene. Det er følgelig behov for mer kunnskap om hvilken effekt TINE-produkter har på utvikling av livsstilssykdommer. Denne kunnskapen er også viktig for å kunne utvikle nye og innovative produkter for ulike forbrukergrupper med ulike behov. Siden epidemiologiske studier kun viser assosiasjoner, ønsket vi i dette prosjektet å undersøke hva som skjer i blodet timene etter at man har spist et måltid med samme mengde fett fra fire ulike meieriprodukter - Seterrømme, Gräddost, Meierismør og pisket Kremfløte - under kontrollerte forhold. Det ble gjennomført en postprandial studie i to grupper forsøkspersoner, hvorav den ene gruppen var normalvektige, den andre overvektige. Alle forsøkspersonene spiste et måltid med hver av de fire produktene. Måltidene var standardiserte, og inneholdt sammen mengden fett fra produktene. Det som varierte var kun typen meieriprodukt. Responsen i blod etter fire måltider ble testet. Vi målte fettstoffer (triglyserider og kolesterol), glukose, insulin, apetitthormoner og markører for inflammasjon i mononukleære blodceller (genuttrykk) og i sirkulasjonen. Resultatene viste at Seterrømme gav den høyeste triglyseridtoppen, men at den samtidig økte det «gode» HDL-kolesterolet. Inntaket av Seterrømme og Gräddost, som er fermenterte meieriprodukter, ga en lavere inflammatorisk respons enn Meierismør og Kremfløte som ikke er fermenterte produkter. Vi så også at de ulike meieriproduktene påvirket appetitthormonene og insulin ulikt, men det var ingen forskjell på glukoseresponsen. Resultatene fra prosjektet indikerer at matvarematriks, inkludert måten melkeprodukter behandles og produseres på, har mye å si for hvordan blodlipider, apetitthormoner og markører for inflammasjon påvirkes rett etter at man har spist produktene, og at dette kan være av betydning for den biologiske responsen på ulike meieriprodukter. Det er imidlertid behov for mer forskning for å finne ut av hva det er som gjør at ulike melkeprodukter gir ulik respons selv om innholdet av mettet fett er likt. Det er også behov for studier som går over et lenger tidsrom for å kunne si noe mer sikkert om langtidseffektene av å innta de ulike meieriproduktene.

I prosjektet har vi vist at ulike typer meieriprodukter, men med samme innhold av fett, gir ulik effekt på fettstoffer i blod, insulin, apetitthormoner og markører for inflammasjon. Det er følgelig ikke mulig å forutse helseeffekten av ulike typer meieriprodukter basert på produktenes innhold av enkeltnæringsstoffer. Dette støtter oppunder viktigheten av en matvarebasert tilnærming ved utarbeidelse av fremtidige kostråd og anbefalinger. Direkte og indirekte virkninger kan oppsummeres kort slik: - Økt kunnskap om hvordan ulike typer meieriprodukter påvirker definerte helseparametre - Økt bevisstgjøring rundt betydningen av matvarematriks, inkl. produksjonsmetoder, når en matvares betydning for helse skal vurderes - Utdannet en PhD-kandidat, i tillegg er det skrevet en mastergrad i prosjektet - Kompetanseheving i alle deltakende miljøer (Universitet og industri) - Nettverksbygging mellom TINE og fagmiljøer innen ernæring

Livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, overvekt/fedme og kreft påfører samfunnet betydelige kostnader via helsebudsjettet og kan forebygges v.hj.a kostholdet. Myndighetene har fokus på tiltak for å forebygge disse sykdomstilstandene gjennom sin Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). Her blir matvareindustrien oppfordret til å utvikle matvarer med god ernæringsmessig profil tilpasset ulike bruksområder, arenaer og målgrupper. Noen av utfordringene industrien står overfor, er å kunne dokumentere gunstige helseeffekter av eksisterende og nye innovative produkter og å formidle dette til forbruker. Det er nødvendig å innhente mer kunnskap om hvordan forskjellige meieriprodukter med ulik sammensetning av makronæringsstoffer (fett, protein, karbohydrater) påvirker helseeffektene. Denne kunnskapen er avgjørende for å kunne utvikle nye innovative produkter rettet mot ulike forbrukerbehov. Pr i dag foreligger det lite kunnskap om dette. Melk og meieriprodukter inneholder mange komponenter som har/kan tenkes å ha en effekt med tanke på helseparametre. Det er ønskelig å få en bedre kunnskap om helseeffekter av meieriprodukter som har eksistert i markedet i lengere tid (f.eks fete versus magre), men også nye innovative meieriprodukter som de senere årene er lansert (f.eks 14-serien, en serie mellommåltider som metter). Dette er kunnskap som kan brukes til å utvikle nye innovative produktserier.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder