SET 8: Design and Operational Strategies for Low Energy and High IEQ Buildings

Beregnet energiforbruk fra prosjekteringsfasen samsvarer sjeldent fullt ut med målt energiforbruk når bygget er ferdigstilt. Det er en rekke momenter det er vanskelig å vite på forhånd, som væreforhold, hva som blir reell bruk m.m. Prosjektet ønsker å analysere bygg i drift og se på innsparingspotensialet ved å koble inn hvor mye dynamikk som er mulig og om det kan hentes mer ut av materialene. Med dynamikk menes hvilket innemiljø som kan tolereres når rom ikke har brukere uten å skade komfort når rommene igjen brukes, m.h.t. temperatur, CO2, fukt o.s.v.

Det er behov for å dokumentere at lavenergibygg / plussenergibygg er tilstrekkelig robuste og at innemiljøet i slike bygg er sunt og oppleves som godt av brukere. Spesielt er det reist mange spørsmål til håndtering av fukt i denne type bygninger, fordi byggene må være ekstra lufttette for å ha kontroll på luftstrømmer inn og ut av bygningen. Gjennomføring av et IEA-EBC-prosjekt er en forutsetning for at lavenergibygg ikke skal komme i miskreditt. Norsk deltakelse på prosjektet er viktig for å sikre ivaretakelse av norsk praksis og teknologiutvikling i byggenæringen. Det er spesielt viktig å unngå at lavenergihus får en negativ utvikling i markedet og i byggeforskrifter. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norsk Treteknisk Institutt er engasjert i arbeidet med utvikling av nye, energieffektive bygg. Blant annet arbeides det med å ta i bruk ny kunnskap om materialers påvirkning på inneklima og -miljø. Deltakelse i IEA-ECB-prosjektet er spesielt aktuelt fordi ny forskning viser at bruk av treoverflater inne kan lagre og avgi betydelig fukt ved hurtig endringer, Dette er svært relevant for problemstillingen i Annexet; foreløpige resultater antyder at fuktlagring og avgivelse fra treoverflater kan redusere energitapet fra bygningen betydelig. Energireduksjon fra treoverflater er en smart utnyttelse av treoverflaters latente varmeovergang. Det vil si overflatenes uttørking og oppfukting av bygget, og energiendringen i denne prosessen. Denne effekten kan bidra til både ønsket oppvarming og kjøling av bygget. Optimal styring av ventilasjonen er vesentlig for å nytte effekten best mulig. I løpet av det første året etter at IEA-ECB-prosjektet er etablert, vil utarbeides søknad til et nasjonalt forskningsprosjekt som speiler aktiviteten i IEA-prosjektet. Dette arbeidet finansieres av søknadspartnerne alene.