Female Researchers on Track - FRONT

Female Researchers ON Track (FRONT) Hensikten med prosjektet Female Researchers ON Track (FRONT) var å oppnå en varig økt kvinneandel i faglige toppstillinger og ledelse ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo. FRONT prosjektet arbeidet derfor med tre ulike typer av tiltak: Tiltak 1: Ledelses- og organisasjonsutvikling Tiltak 2: Kulturendring bygd på kunnskap Tiltak 3: Framrykkstiltak Ledelses- og organisasjonsutvikling var den viktigste og største delen av prosjektet med mål om å integrere kjønn og likestilling i organisasjonen. Kulturendringstiltaket ble gjort i samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo, og besto blant annet av følgeforskning av tiltakene. Framrykkstiltakene var rettet mot individer, eksempelvis karriereplanlegging for kvinnelige ansatte. FRONT-prosjektet startet den første juli 2015. Tiltakene er nå avsluttet og vi arbeider med å analysere resultatene. FRONT valgte at ta utgangspunkt i forskning om kjønn/likestilling, organisasjon og endring. Kjønn og likestilling ble sett på som noe som gjøres hvilket innebærer muligheter for endring (se f.eks West & Zimmerman, 1987). I utvikling av tiltakene ble Ackers modell (1994/2006) for hvordan kjønn/likestilling gjøres i en organisasjon lagt til grunn. Kort kan modellen sammenfattes som at kjønn/likestilling gjøres i 1) prosesser og rutiner, 2) i organisasjonskultur, 3) i interaksjonen mellom individer og 4) i individenes eget identitetsarbeid. At vi bruker Ackers modell i prosjektet innebærer også at vi har arbeidet med alle de fire strukturene. Noen eksempler på tiltak er: - ledelsesutvikling for dekanat og instituttledelse - likestillingsseminar for 300 av fakultetets Ph.d.-veiledere - et 10 dagers forskningsledelseprogram for fakultetets kvinnelige postdoc, forsker og førsteamanuensis - felles seminarer og individuelle tiltak for 18 av fakultetets kvinnelige toppforsker. Prosjektets største utfordring var å integrere kjønn og likestilling i organisasjonen ved å forankre ulike tiltak i fakultetets ordinære strukturer. I dette arbeid har både fakultetets ordinære beslutningsstrukturer som dekanat og instituttledelse og fakultetets likestillingskompetanse som likestillingsnettverket vært viktige aktører. Acker, J. (1994/2006). The gender regime of Swedish banks. Scandinavian Journal of Management, Vol 22 (3), pp 195-209. West, C & Zimmerman, D. H. (1987). Doing Gender. Gender & Society, vol 1 (2) pp. 125-151

Hovedmål: Prosjektet skal resultere i varig økt kvinneandel i faglige toppstillinger og ledelse ved MN-fakultetet, UiO. Delmål:1b Minst tre kvinner ved MN har oppnådd ERC-grants. Ved sluttrapporteringen har 4 kvinner ved MN-fakultetet oppnådd ERC-grants, herunder 2 ERC StG, 1 ERC CoG og 1 ERC og AdG. Delmål: 1c Alle ph.d-veiledere skal ha fått tilbud om og deltatt på fakultetets ph.d.-veilederseminar. Alle ph.d.-veiledere har i løpet av prosjektperioden fått tilbud om å delta på ph.d.- veilederseminar. Ved sluttrapporteringen er seminaret gjennomført 12 ganger. Til sammen har 271 ph.d.-veiledere deltatt. Evaluering av tiltaket viser at seminarene har fungert som et viktig likestillingsfora som legger til rette for endring gjennom bl.a. å identifisere og fjerne barrierer og usynlige biases. Tiltakene vil kunne bidra til å fremme FRONT-prosjektets hovedmål om varig økt kvinneandel i faglige toppstillinger ved MN-fakultetet.

Skjevselektering til høyere stillinger i akademia skjer over tid, og på ulike steder i karriereløpet. Til tross for tilnærmet kjønnsbalanse på BA- og MA-nivå er under 20% av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets professorer kvinner. Dette BALANSE-prosjektet bygger på et større tallmateriale samlet inn ved MN-fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO), landets største fakultet for forskning og utdanning innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Våre foreløpige analyser avdekker at kvinner publiserer mindre (målt i antall publikasjonspoeng) enn menn på alle nivå fra og med stipendiat, at kvinner lykkes dårligere enn menn når det gjelder tildeling av EU-midler og at de i mindre grad er til stede som ledere på toppforskningsnivå. Tre hovedproblemer er: A) frafall av kvinner opp mot de høyeste stillingsnivåene, B) skjevselektering oppover i karriereveien, særlig mot toppen, og C) kjønnssegregering og kjønnete faghierarkier mellom og innenfor fagene. Prosjektet kombinerer utprøving av et sett med praktiske tiltak og systematisk kunnskapsinnhenting for å nå hovedmålet sitt: langsiktig og bærekraftig endring på fakultetet som helhet. Prosjektet vil gjennomføre tre typer brede tiltak: Tiltakspakke 1: Ledelses- og organisasjonsutvikling, Tiltakspakke 2: Kulturendring basert på kunnskap, og Tiltakspakke 3: Framrykkstiltak. Hovedvekten i prosjektet er på tiltakspakke 1 og 2, tiltak som er tenkt å virke på lang sikt, men som også har umiddelbare virkninger. Tiltakspakke 3 er særlig innrettet på å bedre situasjonen mht. økt andel kvinner i professorater og andre toppstillinger på kort sikt. Samarbeidet mellom naturvitenskap og kjønnsforskning er innovativt, og vil gi en katalysatoreffekt i forhold til tidligere tiltak ved UiO. Prosjektet kan forventes å gi betydelig læringseffekt for arbeidet med å unngå talenttap og diskriminering i forskning og høyere utdanning, samt stort erfaringsdelingspotensiale innad på UiO og eksternt i UH-sektoren. Varig virkning 1b:Utvikling av toppforskningsledere og 1c: Kompetansetiltak rettet mot ph.d.-veiledere. Disse to tiltakene har MN-fakultetet spesielt positive erfaringer med. MN-fakultetet vurderer å overføre tiltakene til linjen høsten 2019, men søker nå tilleggsmidler i en overgangsfase, for å sikre kontinuitet og for å høste mer erfaring. Satsingen på ph.d.-veiledere har utgangspunkt i UiOs arbeidet med å utvikle en helhetlig plattform for ph.d.- utdanningen. MN har valgt å styrke dette tiltaket ytterligere med å gi alle ph.d.-veiledere tilbud om veiledningsseminar med likestilling som tema. Deltagelse på seminarene vil tas hensyn til i tildeling av fremtidige ph.d.-stillinger. Hovedformålet med veilederseminarene er å skape en arena for bevisstgjøring om kjønnsrelaterte barrierer og således fungere som et viktig springbrett for kulturelle endringer. Kvinner er underrepresentert i akademiske topp-posisjoner og i toppforskningsledelse ved MN-fakultetet. Ved prosjektets oppstart ble fakultetets 3 SFF’er ledet av menn, mens det ene SFI’et ble ledet av en kvinne. 3 av 10 EU-flerpartnerprosjekter med MN-koordinator og 3 av 9 av fakultetets endringsmiljøer ble ledet av kvinner. I perioden 2008-2013 fikk 5 menn fra fakultetet tildelt ERC Starting Grants eller Consolidator Grants. Ingen kvinner nådde opp selv om 26% av søknadene og 46% av finalistene fra MN var kvinner. 1 kvinne og 7 menn fra MN ble tildelt ERC Advanced Grants; kun 3 av 38 søknader var fra kvinner. En hypotese er at dette kan ha sammenheng med at kvinner har svakere forskningsnettverk som igjen kan ha sammenheng med at få kvinner legger inn forskningsopphold i utlandet i tilknytning til forskningstermin: Kun 23 av 161 utenlandsopphold ble gjennomført av kvinner mellom 2003-2014.