Tilbake til søkeresultatene

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse

Likestilling nedenfra: Mot et kjønnsbalansert NTNU 2025

Alternativ tittel: Gender balance from below: Towards gender balance of NTNU 2025

Tildelt: kr 3,8 mill.

Prosjektets primære aktivitet har vært et aksjonsforskningstiltak som har bidratt til å hjelpe institutter ved NTNU til å arbeide for bedre kjønnsbalanse blant fast vitenskapelig ansatte. Prosjektet har bidratt til at bevisstheten, engasjementet og kunnskapen om kjønnsbalanse har økt blant instituttlederne (IL). Instituttene har iverksatt lokale tiltak for å bedre kjønnsbalansen på sikt. Det er skapt en større forståelse blant instituttledere for hvordan fagfelt, forskningspraksis og arbeidsplassforhold virker sammen på måter som skaper muligheter eller barrierer for kvinner. Bevisstgjøringen og læringen om kjønnsbalanseproblematikken har også skapt perspektivendringer blant flere av deltakerne. Dette er viktige forutsetninger for kulturendring i akademia og for en faglig ledelse som er mer reflektert når det gjelder betydningen av kjønnsbalanse. Kunnskapen fra prosjektet har blitt formidlet bredt ved NTNU og vil bli brukt systematisk til å styrke engasjementet i og kompetansen til å arbeide for bedre kjønnsbalansen blant faglige ledere ved NTNU. Følgeforskning til aksjonsforskningstiltaket har gitt ny kunnskap om hva slags utfordringer og handlingsrom som finnes for IL til drive kjønnsbalansearbeid. Vi fant en vilje til endring. Samtidig forstås årsakene til ubalanse som komplekse og dermed utfordrende å løse. Vår konklusjon at alle IL er viktige endringsagenter i universitetets arbeid med å skape bedre kjønnsbalanse. Samtidig er det behov for verktøy som gjør IL bedre i stand til selv å kartlegge lokal situasjon og problemopplevelse og for ressurser til å legge til rette for mer og bedre kunnskap og læring på tvers av institutter. Videre kommer IL ofte i en skvis mellom ansattes krav og forventninger og ledelsens til dels uklare signaler og handlinger. Samarbeidet mellom instituttledere og ledelse er et tema som må gis større oppmerksomhet. Universitetsledelsen må drive en politikk som gir rom for både drahjelp og fleksibilitet. Videre er det viktig at instituttlederne som blir gitt kjønnsbalanseproblemet, også har kontroll over virkemidlene. Prosjektet har gitt ny innsikt i hva som inkluderer menn og kvinner til akademia og til professorstillinger spesielt. Vi finner få entydige kjønnsforskjeller. Men vi ser at kvinnelige professorer i større grad forklarer/jobber for å legitimere egen karriere enn det mannlige informanter gjør. De intervjuede kvinnene legger også større vekt på inklusjonstiltak enn menn. Både kvinner og menn legger stor vekt på egeninnsats for å lykkes. Hardt arbeid er viktig og helt nødvendig. Både kvinner og menn nevner opplevelser som handler om å bli holdt utenfor, men på forskjellige måter. Vi finner også at instituttledere har stor innflytelse på hvorvidt og hvordan både kvinner og menn opplever arbeidsmiljøet som inkluderende. Forskning på yngre forskere i rekrutteringsstillinger viser at disse tyr til standardiserte fortellinger om akademia som arbeidsplass. Det tegnes et ganske entydig bilde av forventninger om utfordringer med å kombinere familie- og forskerkarriere. Usikkerhet i midlertidige stillinger gjør også at mange ser for seg å velge bort akademia. Det er ikke entydige, systematiske kjønnsforskjeller. Også unge menn ønsker å prioritere familie og å ta hensyn til yrkesmessig likestilte partnere. Det er potensial for å for bedre å inkludere yngre forskere ved å synliggjøre at akademisk karriereveier er mangfoldige.

? Ti institutt ved NTNU har igangsatt tiltak for å bedre kjønnsbalansen ? Bevisstheten, kunnskapen og engasjementet for bedre kjønnsbalanse har økt blant instituttledere ? Større fokus på kjønnsbalanse på hele NTNU gjennom presentasjoner, arrangementer og formidling fra prosjektet ? Økt kunnskap om hva som skaper inklusjon på professornivå og en mer nyansert forståelse blant forskere og praktikere, nasjonalt og internasjonalt, av kjønnsbalanseproblematikk i akademiske kontekster.

Likestilling nedenfra tar utgangspunkt i betydningen og virkningen av inkluderingspraksiser på instituttnivå for å skape kjønnsbalanse. Denne tilnærmingen støttes av forskning som har vist at rekrutteringspolitikk og arbeidsmiljø på instituttnivå må forstås som en viktig premiss for å oppnå høyere kvinneandel. Eksisterende tiltak for å fremme kjønnsbalanse ved NTNU er i hovedsak utformet som incentivordninger og støtteordninger for kvinner. Tiltakene har hatt en positiv effekt på individnivå, men en gjennomgang av kvinneandelen ved alle institutter på NTNU viser at det er svært stor variasjon mellom instituttene, og at variasjonen innad på hvert enkelt fakultet er til dels mye større enn variasjonen mellom fakultetene. Denne variasjonen kan tolkes som et uttrykk for forskjeller i den lokale bevisstheten omkring kjønnsbalanseproblematikk og hvor inkluderende instituttkulturene er. "Likestilling nedenfra" skal iverksette tiltak rettet inn mot å endre lokale oppfatninger om hva kjønnsubalanse betyr, hvordan problemer skapes og hvilke løsninger som kan anvendes for å skape bedre kjønnsbalanse. Kjønnsbalanse vil bli relatert til forbedring i kvalitet på faglig ledelse, for eksempel gjennom bedre veiledning og andre former for tilrettelegging for god forskning og undervisning. Tiltaket vil skape varig endring i lokale kulturer gjennom en positiv læringsprosess. Det skal gjennomføres en workshopserie basert på søkerkonferansemetodikk der representanter for utvalgte institutter skal arbeide med lokal problemforståelse og iverksetting av virkemidler for å bedre kjønnsbalansen på eget institutt. Parallelt vil det bli gjennomført følgeforskning for å sikre kunnskapsdeling, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er forankret i NTNUs topplededelse og vil bli koblet til pågående strategiarbeid med rekrutteringspolitikk, karrierepolitikk og lederutviklingsprogram.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BALANSE-Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse