Integrasjon av teknologi og tjenester for bærekraftig rengjøring av oppdrettsnot på lakseoppdrettsanlegg (NOTVASK)

Begroing er en utfordring i lakseoppdrett. Uønsket etablering og vekst av organismer som alger, skjell og hydroider på notposen og andre strukturer kan påvirke strømninger i og rundt merder, gi økt sykdomsrisiko til laks og endret adferd til rensefisk (som brukes som biologisk kontroll mot lakselus). De fleste oppdrettsselskap har i dag en strategi for å kontrollere begroing som består av kobberimpregnerte nøter kombinert med regelmessig høytrykksspyling. Dessverre kan høytrykksspyling påvirke fiskehelse negativt og føre til slitasje på kobberimpregnering, og dermed redusere effekten av impregneringen. For å understøtte bærekraftig vekst av lakseoppdrett trengs det ny vasketeknologi. Målet til NOTVASK-prosjektet var å utvikle ny kunnskap, teknologi og operasjonelle metoder for vasking av begrodde nøter. Ny vasketeknologi bør gi bedre vaskeeffektivitet og samtidig redusert vaskefrekvens, slitasje på impregnering, energi- og tidsforbruk, og utslipp av vaskeavfall. Prosjektet ble gjennomført av et konsortie bestående av Brynsløkken AS, PSO AS, Lerow AS, Mowi ASA, Sperre AS, og SINTEF Ocean AS. En spørreundersøkelse blant 51 driftsledere ga en god oversikt over begroingssituasjonen i Norge, og viste at utfordringene relatert til begroing er like for de fleste anleggene. Hovedmotivasjonen for begroingskontroll var bruk av rensefisk. I tillegg rapporterte flere anlegg at notvask påvirker fisken og at fôring ofte må stanses eller reduseres i forbindelse med notvask. Dette bekrefter at det er nødvendig å utvikle ny teknologi for rengjøring av not. Mulige alternative løsninger for notvask basert på lavtrykk, kavitasjon og suging ble testet i feltforsøk og sammenlignet med høytrykksspyling. Kavitasjonsspyling reduserte slitasje på not til et maksimum av 10% - tilsvarende en nidobbel forbedring sammenlignet med høytrykksspyling, samtidig som den viste lik vaskeeffektiviteten som høytrykksspyling. Til sammenligning ga lavtrykksspyling en signifikant lavere vaskeeffektivitet og betydelig slitasje på impregneringen. Sugevasking var ikke i stand til å fjerne tilfredsstillende mengder begroing fra notprøvene. Studien identifiserer kavitasjonsspyling som en lovende teknologi for begroingskontroll på oppdrettsnøter som har potensiale for å gi effektiv rengjøring av not og samtidig redusere slitasje på impregnering og påfølgende miljøforurensning. Basert på data fra forsøkene og informasjon om energiforbruk, tekniske krav, og mulig påvirkning på fisk og andre organismer ble det gjennomført en kost-nytte-analyse for å vurdere om kavitasjonsvasking kan være et lønnsomt alternativ til høytrykksspyling. Resultatene viser at bruk av kavitasjonsvasking har potensial til å redusere energiforbruket med 50% ved lignende vaskeeffektivitet som høytrykksspyling. Siden redusert slitasje på impregnering vil forlenge impregneringens levetid og sannsynligvis redusere vaskefrekvensen, kan kavitasjonsvasking gi en mer bærekraftig notrengjøring. Videre vurdering av teknologien anbefales, inkludert testing av større prototyper. Basert på informasjon samlet i prosjektet, er det identifisert tre strategier for begroingshåndtering i framtiden: Strategi 1 er basert på et effektivt biocidholdig antigroeprodukt som fjerner behovet for notvasking. Dermed vil negativ påvirkning på fiskehelse og mulig forsøpling knyttet til utslipp av vaskeavfall unngås. Impregneringen må baseres på et meget effektivt og samtidig miljøvennlig biocid som kan gi god kontroll over frigjøring av virkestoff. Strategi 2 tar hensyn til utfordringer med å utvikle et biocid som virker mot all type begroing, og innebærer derfor en kombinasjon av et godt antigroemiddel og periodisk notvask. Ved bruk av et robust antigroemiddel og skånsom rengjøring av not kan man redusere slitasje og opprettholde antiogroe-effekten til middelet og tillate lange intervaller mellom hver vask. Ideelt sett bør vaskeavfall fanges opp for å forhindre påvirkning av fisk og miljø. Strategi 3 er basert på regelmessig vasking av not uten bruk av antigroemidler. Ved å gjennomføre notrengjøring i intervall som er kortere enn vekstsyklusen til begroingsorganismer forhindres etablering av et modent begroingssamfunn, og utslipp reduseres til harmløse småpartikler. Bruk av nøter med beskyttende coating som gjør fjerning av groeorganismer enklere kan bidra til å gjøre dette til en vellykket strategi. Disse strategiene er delvis gjennomførbare i dag, men det er behov for målrettet forsknings- og utviklingsarbeid for å kunne utnytte de forskjellige strategienes fulle potensial.

This collaboration between researchers, the farming industry and associated service companies enabled a deep understanding of biofouling impacts on salmon farming. By collecting new knowledge on current biofouling management practices and their feasibility, and showing the value of such data, the project provides incentives and examples for the adoption of similar practices to the industry. The identification of cavitation as a promising new net cleaning technology enables service providers to develop the technology further and bring novel cleaning equipment to the aquaculture market. By proposing new control strategies, the project facilitates the development and use of novel methods and technologies. This information facilitates fish farmers, service providers, and coating and cleaning equipment manufacturers to improve sustainability of salmon farming.

Biofouling, i.e. undesired growth of organisms on submerged surfaces is in several aspects a problem for aquaculture nets. One of the challenges is related the use of cleaner fishes to keep the salmon lice count low. The cleaner fish preferably feeds on the biofouling and consequently the effect of cleaner fish against lice is reduced. Most fish farming companies use a combined strategy for biofouling management based on the use of copper coated nets and high pressure net cleaning. Unfortunately, todayís net cleaning technology is not sufficiently effective. One problem with high pressure cleaning is connected to the removal of copper coating from the net and its release into the environment, which is not meeting the demands of standards like from the Aquaculture Stewardship Council (ASC). Additionally, there are indications that some of the removed biofouling may harm fish gills. Brynsløkken AS has hence the aim to develop new types of coating and cleaning technologies together with a consortium. The main focus of the innovation is to evaluate and develop 4 different net cleaning concepts: 1) vacuum cleaning that sucks biofouling of the net, 2) low pressure cleaning which may be used in higher frequency or on modified net surfaces and materials, 3) cleaning with a cavitationblaster that utilizes energy from the collapse of cavitation bubbles for removal, 4) induction cleaning based on net heating. These selected technologies have the potential to clean: - without damaging coatings - more efficient so that quick re-growing of fouling organisms is prevented and consequently cleaning frequencies can be reduced - without releasing biofouling wastes which may harm the fish - more time and energy efficient - in a way that fulfills the demand of the ASC The project includes furthermore studies for the industrialization of the net cleaning concepts and the development of a best practice guide for net cleaning.