Tilbake til søkeresultatene

P-SAMISK-Program for samisk forskning

"Og opp steg en tøylesløs joik". Joik i bevegelse mellom tradisjon og modernitet

Alternativ tittel: "And there rose an unbridled yoik". Yoik i motion between tradition and modernity

Tildelt: kr 2,1 mill.

Det moderne samfunnet stiller joiken overfor en rekke muligheter og utfordringer. Det er interessant å se hvordan det samiske samfunnet takler utfordringene med et moderne samfunn og en ny medieverden i forhold til en gammel, tradisjonell joikekultur, og om joiken sjøl undergår endringer som følge av dette. Det har de siste tiårene vokst fram en mangfoldighet med samiske artister innen mange forskjellige musikalske sjangre. Mange av dem bruker joik eller elementer av joik i musikken sin. Prosjektet ønsket å undersøke noe av alt dette, hvordan holdninger til joiken har vært i endring, hvordan joik har vært brukt av samiske artister, hvordan samisk musikk framstilles i media, om joiken sjøl påvirkes m.m. Innen dette feltet har prosjektet fokusert på en del utvalgte problemstillinger. I 1953 innført det samiske skolestyret et forbud mot joik på skolene i Kautokeino. Forbudet varte fram til slutten av 1990-tallet. Prosjektet har undersøkt hele denne historia. Forbudet forsvant som resultat av ei utvikling gjennom noen tiår, bl.a. under påvirkning av en økt offentlighet rundt joiken og økt bruk av joik av moderne samiske artister. Undersøkelsen er publisert på et samisk, poenggivende forlag. Den moderne, vestlige musikken synes å påvirke tradisjonell joiking. Man kan bl.a. se ei utvikling hvor joikemåten på flere plan tilpasser seg bruk av instrumenter . Samtidig har undersøkelser i prosjektet vist at det finnes ungdom som langt på veg ivaretar joiking på tradisjonell måte. Det har oppstått nye begrep for å uttrykke særtrekk ved joiken, begrep som må forståes i forhold til modernisering av samfunnet og globalisering av folks orientering. Prosjektet har tatt for seg ett slikt begrep i en artikkel. Prosjektet har arbeidet med oversikt over dagens samiske musikk, dels gjennom oversikt over hva som har vært skrevet i pressa de siste årene, og dels som en kvantitativ-statistisk analyse av samisk musikk i dag. Denne analysen er publisert både på norsk og samisk, både i trykk og på nett. En samisk masterstudent i musikk har vært knyttet til prosjektet. Han ble ferdig utdannet i løpet av prosjektperioden. Tema for avhandlinga hans var hvordan den første samiske rockegruppa "Ivnniiguin" jobbet, og hvordan de forholdt seg til joik. Prosjektet har avholdt tre offentlige seminarer, i Norge, Sverige og Finland, hvor samiske artister - mange av dem unge - var invitert til å reflektere over sin egen bruk av joik og joikens plass i det moderne samfunnet. Prosjektet har arrangert konsert med samiske artister i forbindelse med seminarene, bl.a. en stor avslutningskonsert i Tromsø med deltakere fra alle de tre skandinaviske landene. I løpet av perioden er flere samiske joikere og artister blitt intervjuet. En del av dette intervjumaterialet er avskrevet. Prosjektleder har gitt flere forelesninger rundt ulike tema i prosjektet og det vært innslag i media.

Prosjektet ønsker å undersøke forholdet mellom moderne samisk musikk og tradisjonell joiking. Moderne artister bruker joik i en rekke musikalske sammensetninger og kombinerer joiken med en lang rekke sjangre. Denne nye bruken av joik ser ikke ut til å være uten konsekvenser. På den ene sida er det interessant å se hvordan joiken anvendes av moderne artister, hvordan joikinga modifiseres for å tilpasses nye musikalske stilarter og nye bruksområder, og hvordan artistene bruker ulike elementer fra joiken. Med dette perspektivet blir spørsmålet hvordan man anvender det tradisjonelle i moderniteten. På den andre sida synes det som om den moderne samiske musikken og artistenes bruk av joik og joikeelementer i neste omgang påvirker selve den tradisjonelle joikinga. Muntlige tradisjoner er i stadig bevegelse, og med dette perspektivet blir spørsmålet i hvor stor grad man vil kunne spore innflytelse fra moderniteten inn i det tradisjonelle. Videre blir spørsmålet hva denne bruken og disse endringsprosessene gjør med den kulturelle og identitetsmessige forståelsen og sjølforståelsen i de samiske samfunnene. Forskningsprosjektet vil utforske endringer i den samiske joiken og bruken av joiken langs to linjer, altså med de nevnte to perspektivene. Utforskinga vil skje på to ulike nivå, det "tekstuelle" og det "kontekstuelle". Det tekstuelle er det joike-interne området. Det har flere ulike sider: musikalske trekk som endres, bruksmåter som endres og forståelsesmåter som endres. Det kontekstuelle er det joike-eksterne området, hvordan musikk og joik inngår i større kulturelle og samfunnsmessige sammenhenger.

Budsjettformål:

P-SAMISK-Program for samisk forskning