Tilbake til søkeresultatene

ISPNATTEK-ISP - naturvit. og teknologi

Seminar for å lage en handlingsplan for å utvikle et nasjonalt team (SAK) for forskning, utvikling og utdanning innen hydrometeorologi

Alternativ tittel: Action plan for the development of a national team for R&D and education in hydrometeorology

Tildelt: kr 0,18 mill.

Operasjonell hydrometeorologi har som kjerneoppgave å redusere omfanget av av skade på liv og eiendom på grunn av tørke, ekstremnedbør, flom og skred i både dagens klima og et framtidig varmere klima. Hydrometeorologi utgjør også et vitenskapelig grunnlag for forvaltning av vannressurser, og er i Norge spesielt knytta til fornybar energiproduksjon som igjen vil minimere behovet for fossilt brensel. Det overordna målet med HydMet-prosjektet var å samle representanter fra nasjonale og internasjonale forsknings- og operative miljø for å peke ut veien fremover for forskning og utvikling innen hydrometeorologi i Norge. Dette temaet ble diskutert 9-10 desember 2015 på Lillehammer der over 45 forskere fra Norge og inviterte eksperter fra Sverige, Frankrike og England var samlet. Oppsummeringen fra Lillehammer-seminaret ble gjennomgått systematisk i et workshop med norske eksperter I desember 2016. Oppsummering av diskusjoner og anbefalinger kan leses i to rapporter, og her gis en kort sammendrag. Samfunnet etterspør konsekvensbaserte prognoser, både på kort sikt og for et fremtidig klima. For å oppnå dette trengs det flere eksperimentelle forsøksfelt der hovedkomponentene i vann- og energibalansen måles og modellhypoteser kan testes. Framtidens modeller bør være komplette slik at de kan beskrive alle interaksjoner mellom landoverflaten og atmosfæren. Videre bør man assimilere flere typer data inn i modeller for å gi bedre prediksjoner, både som prognoser framover i tid og for å gi bedre romlige estimat. Dette er viktig både for å evaluere vår nåværende forståelse, og for å vurdere og forutsi konsekvenser av klimaendringer. For å gjennomføre dette, kreves det investeringer i forskningsinfrastruktur og modellutvikling. I tillegg, og kanskje aller viktigst, er det nødvendig å overføre kunnskap til unge forskere slik at de kan fortsette oppdraget om å redde liv og eiendom. HydMET har hatt og oppnådd tverrfaglig forskning som et overordnet mål.

I oppfølgingsplanen til Geofagevalueringen (NFR, 2014) heter det: "EC states that there is an important need to develop a common research language in hydrology, which can only be reached by a day-to-day joint research and development by MET Norway and NVE with support by UiO, UiB and NMBU to develop hydrometeorological forecasting aimed at relieving flood risk and supporting optimized energy and water resources management under climate change (Measures M2, M13)". Dette behovet danner utgangspunkt for HYDMET: et seminar og en workshop for å initiere samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) i Norge med fokus på å utvikle forskning og utdanning innen hydrometeorologi. Fokus i HYDMET er å arrangere et seminar (Lillehammer, november 2015)og en oppfølgende workshop (Oslo, mars 2016) med mål å utvikle et nasjonalt forskningsteam for å videreutvikle den hydrometeorologiske varslingen i Norge. Bedre modeller vil redusere flomrisiko, optimalisere energi- og vannressursforvaltningen samt gi bedre klimatilpasning. På seminaret vil en trekke inn erfaringer fra andre land både med tanke på å identifisere viktige forskningsbehov, men også få verdifulle innspill til hvordan samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) innen fagfeltet hydrometeorologisk modellering for varsling og framskrivninger fungerer andre steder. Både forskere i hydrologi og meteorologi, samt modellbrukere (f.eks.flomvarslere, værvarslere, klimaeffektforskere) som ikke arbeider med selve modellutviklingen, vil delta på seminaret. Med utgangspunkt i dagens modellkjeder, vil vi på seminaret identifisere prosesser og viktige koblinger mellom prosesser som det bør fokuseres på i modellutviklingen. På denne måten oppnår vi både å legge grunnlaget for å utvikle et felles språk mellom forskere i ulike disipliner og å bygge bro mellom forskning (modellutviklere) og operasjonell bruk (modellbrukere). Vi vil på denne måten også fange opp temaer som bør legges inn i utdanningsløpet i hydrometeorologi.

Budsjettformål:

ISPNATTEK-ISP - naturvit. og teknologi

Finansieringskilder