2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2014

2013

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Portefølje Forskningssystemet

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Delportefølje Et velfungerende forskningssystem

Delportefølje Internasjonalisering

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I denne randomiserte kontrollerte studien har vi som mål å optimalisere behandlingen av pasienter med juvenil idiopatisk artritt (JIA) som er i stabil remisjon. Å finne riktig behandlingsnivå hvor risikoen for sykdomsoppbluss er balansert med byrden av å ta medisiner og deres bivirkninger er svært viktig for pasienter, foreldre og helsepersonell.

JIA er den vanligste kroniske revmatiske sykdommen hos barn og ungdom, og rammer flest jenter. Sykdommen er karakterisert av leddbetennelser, og kan føre til leddskader og funksjonstap. Heldigvis, takket være moderne medisiner og behandlingsstrategier, kan mange JIA-pasienter oppnå "vedvarende remisjon" - uten symptomer på sykdommen.

Men fortsatt vet vi ikke: hvordan bør JIA-pasienter som er i remisjon best behandles? Det finnes ikke kontrollerte studier som veileder oss, og det foreligger ingen anbefalinger om hvorvidt behandlingen bør trappes ned eller avsluttes.

Derfor introduserer vi "MOVE-JIA": en nasjonal studie som vil inkludere JIA-pasienter i vedvarende remisjon behandlet med tumor nekrosefaktor-hemmere (TNFi) og metotreksat. De vil bli tilfeldig delt i tre grupper: A) Gradvis seponering av TNFi, B) Gradvis seponering av metotreksat, eller C) Fortsatt stabil behandling med både TNFi og metotreksat. Studiens hovedmål er å måle hvor mange pasienter i hver gruppe som opplever sykdomsoppbluss i løpet av et år.

MOVE-JIA studien vil bli den første studien som undersøker om å redusere metotreksat fører til færre sykdomsoppbluss sammenlignet med å redusere TNFi hos JIA-pasienter i remisjon. Studien vil også vurdere om behandling med kun TNFi eller kun metotreksat er like effektivt som kombinasjonsbehandling.

MOVE-JIA studien er et nasjonalt samarbeid som inkluderer alle barnerevmatologiske avdelinger i Norge og aktiv deltakelse fra pasientene. Dette sikrer rask overføring av resultater til klinisk praksis. Funnene vil gi etterlengtet kunnskap om hvordan vi best skal håndtere barn og ungdommer med JIA i remisjon.

Juvenile idiopathic arthritis (JIA) is the most common chronic rheumatic disease in children and adolescents and occurs 3-6 times more often in girls. It is characterized by joint inflammation with a potential for joint destruction and disability if not treated. Sustained remission (no sign of active disease) is an achievable goal in JIA after the introduction of biological agents such as inhibitors of tumor necrosis factor (TNFi) and treat-to-target strategies. However, strategies to best treat JIA patients in remission remains unclear. No controlled studies have addressed the effect of tapering strategies for JIA in remission, and there are no current recommendations for stepdown or optimizing maintenance treatment. Given the risks, side effects and costs of JIA medications, treatment withdrawal can give patients and families relief and improve their quality of life. 
The MyJIA-Ahead trial is a national, investigator initiated, multicenter, 36 months, RCT of JIA patients in sustained remission on TNF-inhibitor and methotrexate. 150 JIA patients will be randomized 1:1:1 at baseline to A) Stepwise withdrawal of TNFi, B) Stepwise withdrawal of MTX, or C) Continued stable treatment with TNFi and MTX. The primary endpoint is proportion of patients with disease flare within 12 months. Key secondary endpoints are time to flare and time to regain remission after flare. If a disease flare occurs, the patient will return to the full dose study medication (the treatment the patient was receiving at baseline). Exploration of risk factors for disease flare includes patients reported health status and preferences, clinical characteristics, immunogenicity, molecular signalling (transcriptional, cellular and genetic risk) and ultrasound assessment of synovitis.

While evidence-based advice for starting therapies in active disease is available, The MyJIA-Ahead will provide much needed knowledge about treatment continuation in children and young adults with JIA in remission.

Moving towards evidence-based treatment strategies for children with juvenile idiopathic arthritis in sustained remission: The MOVE-JIAtrial

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på år

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fylker

Midlene fra SSF-Svalbard Science Forum fordelt på fagområde

This project aims at combining different methods to determine the depth distribution and characteristics of the snow cover of a High Arctic area by mean of UAV, digital photogrammetry and numerical modellling. The success of this technology in High Arctic region could lead to simple, affordable and robust methods to cover large areas to determine the snowpack storage for example for hydropower or drinking water. The project will take place from March to September 2015 and includes two field campaigns in the vicinity of Longyearbyen. The first will take place from 2015-03-16 to 2015-04-05 to study the winter fresh snow mantle and the second from 2015-06-14 to 2015-07-04 for bedrock mapping and old snow analysis.
The project is divided in three sub-project:
Sub-project 1 (carried by Emiliano Cimoli)
Validate the use of UAV, on-board camera and Structure From Motion method to determine the digital model of the snow pack. This digital model will be extracted from two Digital Elevation Models of the surface: the first one done during winter (March) and the second done during summer (June).
Sub-project 2 (carried by Marco Marcer)
Validating the use of the UAV and on-board digital photogrammetric observations for the albedo mapping of the area by comparison with spectrometric measurements. The albedo measurements will be combined with the snow pack digital model and will be used to determine the distribution of melting rates.
Sub-project 3 (carried by Baptiste Vandecrux)
The subject of the present application is the numerical simulation of the snowdrift processes combined with airborne-generated topographic data to determine the spatial distribution of the snow cover. It will be then combined with the results of the two other sub-project to validate the numerical model and to determine the distribution of the snow_water equivalent in the snow pack.

Determine the snow cover distribution of a High Arctic area using UAV, digital photogrammetry and numerical simulation (sub-project 3).

I den øvre atmosfæren, i ca. 75-110 km høyde, er det små støvpartikler. De kalles nanopartikler og har en størrelse på en milliontedel millimeter. Disse partiklene har andre egenskaper en større støvpartikler. De små støvpartiklene har en viktig funksjon fordi de påvirker de fysikk og kjemiske prosessene i atmosfæren. Disse partiklene stammer fra meteorer som er brent opp i Jordas øvre atmosfære. Ved lave temperaturer dannes det is-partikler rundt støvet. Dette foregår kun på sommerstid  i den øvre polare atmosfæren, og kan derfor observeres over Nord-Skandinavia. Med nylig arbeid i prosjektet har vi brukt avanserte kondensasjon modeller for å vise at slike faste partikler faktisk er nødvendig for å lette dannelsen av ispartikler i den øvre atmosfæren. Ispartiklene kan ses som lysende nattskyer (Noctilucent Clouds, NLC). Disse også danner radarekko som kalles Polar Mesospheric Summer Echoes (PMSE). Vi undersøker hvilken effekt ladete nanopartikler har på den øvre atmosfæren. Vi har publisert flere artikler om nye observasjoner samt teoretiske arbeider om støvpartikler. Vi har også publisert en modell av radarspektre. Vi har utviklet og publisert nye statistiske analysemetoder. Vår analyse av utvalgte PMSE viser deres variasjon med de ionosfæriske forholdene som kalles energetic particle precipitation. Vi har også utviklet datahåndteringsverktøy for en kvantitativ og kvalitativ analyse av store datasett av NLC og PMSE som skal brukes med eksisterende observasjoner samt den kommende EISCAT_3D. For å komplettere fjernobservasjonene med in-situ-målinger utvikler vi in-situ instrumenter og forbereder en rakettkampanje sammen med fra Andøya Space; dette innebærer at instrumenter skal gjenbrukes og berges fra havet. Det innebærer også innsamling av støv fra mesosfæren for analyser. Vi har gjennomført et seminar for å sammenligne ionosfærene på jorden med ionosfæren til Saturn, og dens måner Enceladus og Io. Vi har et langsiktigsamarbeid med forskere i Japan, Sverige, Storbritannia og andre land. Samarbeidet har siste året er vært opprettholdt over Internett. Vi har også deltatt på konferanser on-line. Diskusjonen fortsetter og vi fortsetter å samarbeide med forskere i Japan, Sverige, Storbritannia og andre land over Internett og har også deltatt på konferanser på denne måten. Resultater ble presentert på European Geoscience Union General Assembly, European Conference on Rocket and Balloon Research, International EISCAT Symposium og International Workshop on Layered Phenomena in the Mesosphere. Dette tverrfaglige prosjektet samler internasjonale eksperter fra forskjellige fagområder som atmosfærisk-kjemi og fysikk, laboratorieeksperimenter, lavtemperaturstudier, støvplasma og romfysikk. Flere studenter er involvert i prosjektet.

This study addresses the fundamental questions how particles of nanometer size form and interact in the partially ionized medium of Earth ionosphere. We analyze the incoherent scatter of radio waves from the mesosphere, a dusty plasma process, to study particles at the size transition from molecules to nanodust. 
The ionosphere at 75 to 110 km altitude, the mesosphere contains nanoparticles ranging from dust to few 100 amu. The polar mesosphere cools down to 120 K or lower during summer and nanoparticles that contain ice lead to the formation of the visible Noctilucent Clouds (NLC) and to Polar Mesospheric Summer Echoes (PMSE) observed with radar. Size and charge of nanoparticles influence their growth rates, chemical processes and PMSE formation. We study for the first time systematically the influence of charged nanoparticles on the incoherent scatter spectra with measurement at three different radar frequencies. We plan to observe during a rocket measurement and consider results from previous ones. We calculate height profiles of the nanoparticles using atmospheric models, simulate their nucleation and carry out dusty plasma simulations to analyze the observations. Based on this we will determine the size distribution, smallest size, and charging rates of the nanoparticles, parameters of fundamental importance for understanding the role of nanoparticles in mesospheric processes. We also plan first observations with the new EISCAT_3D radar.
The project will be carried out at Tromsø University (UiT) with a long tradition in cosmic dusty plasma research and radar observations of the ionosphere. The project manager has long experience in cosmic dust research using space measurements, observations, model calculations and recently radar studies. This multidisciplinary project brings together international experts in the fields of atmospheric chemistry, laboratory experiments and low temperature studies, dusty plasma theory, space and atmospheric physics.

Mesospheric Dust in the Small Size Limit: Radar Studies, Model Calculations and Supporting Observations

Kosmiske støvpartikler er blant de elementære bestanddelene av det interplanetære mediet i vår heliosfære: regionen rundt sola som påvirkes av solvinden og som er beskyttet fra de fleste av partiklene fra det interstellare rommet. ESA prosjektet Solar Orbiter utforsker den indre heliosfæren fra jordas bane og til mindre enn 0.3 AU, der 1 AU er distansen mellom jorda og sola. Romfartøyet måler elektriske felter med antenner, og disse antennene registrerer også kollisjoner med støvpartikler. Samtidig utfører NASA prosjektet Parker Solar Probe liknende observasjoner fra 0.3 AU og innover til noen få solradier fra solen. Begge romfartøyene begynte å operere i 2018 og vil fortsette å observere den indre heliosfæren i mange år framover for å kartlegge regioner der ingen romfartøy har vært tidligere. Den interplanetære støvskyen nær sola er stort sett uutforsket, og det er et åpent spørsmål hvilken rolle de interstellare støvpartikler har nært solen og det er uklart hvor mye støv som blir kastet ut fra solen og forlater solsystemet. Støvet som forlater solsystemet krysser jordas bane og kan da treffe jorda og bidra til strømmen av kosmiske støvpartikler som strømmer in i jordas atmosfære. 

Prosjektets hovedmål er å studere interaksjonene og strømmen av kosmisk støv i den indre heliosfæren, regionen mellom sola og jordas bane. Det sekundære målet er å bruke data til å beregne strømmen av støv mot jorda der støv påvirker prosesser i den øvre atmosfæren, over 80 km høyde, og muligens også medvirker til å danne nattelysskyer, de høyest observerte skyene på jorda. 

Under prosjektet har vi utvidet forståelsen av dynamikken til veldig små støvpartikler ved bruk av computermodellering. Støvpartikler med størrelser som er mindre enn en ti-tusendels millimeter, kalt nanopartikler, er sterkt påvirket av deres overflateladninger og elektriske felt. Vi utforsket banene til disse nanopartiklene nær solen og nær andre sol-likende stjerner med andre planeter (kalt eksoplaneter). Vi videreutviklet modeller av støvdestruering fra kollisjoner med partikler fra solvinden og studerte hvordan disse støvpartiklene reduseres i størrelse. Sammen med andre grupper sammenliknet vi støvobservasjoner fra andre romfartøy og med forskjellige parametere for bakgrunns-plasmaet som tillot oss å hente mer informasjon om signalet til støvpartikler som kolliderer med romfartøy. Tidligere beskrivelser av signalet som observeres av ladningsproduksjonen som følge av kollisjoner med støvpartikler er basert på laboratoriums-målinger med en begrenset kapasitet. Vi utviklet en semi-empirisk modell for å beskrive støvkollisjonsprosessen i grensen for lav hastighet som er utenfor hastighetsområdet som tidligere var studert. 

Ved å sammenlikne de første resultatene av kollisjonsrater observert av Parker Solar med dynamiske kollisjonsmodeller har vi utarbeidet et estimat for strømmen av nano-meter støv mot joden. Vi deltok også i studier for å analysere de første fluksmålingene med Solar Orbiter. Vi utforsket banene til støvpartikler som strømmer inn i solsystemet fra det interstellare rommet og kollisjonshastighetene med Solar Orbiter for slike interstellare støvpartikler. Vi fant at Solar Orbiter kan observere en stor del av det interstellare støvet som strømmer inn i heliosfæren. Vi utviklet maskinerings-verktøy for automatisk å finne støvsignaler i data. Disse verktøyene er offentlig tilgjengelig; bruken av maskinlærings-verktøy øker antallet identifiserte støvpartikler sammenliknet med tidligere metoder. Disse verktøyene øker også hastigheten til data-analysen, som vanligvis er en tidskrevende oppgave. Til slutt har vi utviklet en analysemetode som tar i bruk statistisk Bayes-analyse. Statistisk Bayes-analyse kan også brukes for data med et få antall signaler som tillater oss å utforske mindre datasett. 

Dette prosjektet inkluderer internasjonalt samarbeid med en rekke institusjoner: Paris Observatory i Frankrike, Space Research Institute of the Polish Academy of Sciences, Charles University i Praha, Tsjekkia, The Space Science Laboratory ved University of California, Berkeley, USA, Swedish Institute of Space Physics og Umeå University i Sverige og kolleger i Europa, Japan og USA.

Prosjektets resultater er viktige for å forstå utviklingen av støv i planetsystemer rundt andre stjerner (eksoplaneter), for å undersøke interstellart støv og for å studere meteorisk materiale som strømmer inn i jordas atmosfære og inn i andre atmosfærer til jord-liknende eksoplaneter. Metodene som er utviklet er offentlig tilgjengelig og kan brukes av forskere som jobber med andre romprosjekter. Masterstudenter og internship-studenter har vært involvert i alle delene av prosjektet og mange av disse studentene har fortsatt i romforskning og romindustri.

Cosmic dust particles are one of the major constituents of the interplanetary medium of our heliosphere: the region around the Sun that is filled with the solar wind and shielded from the majority of interstellar medium plasma. In the vicinity of the Sun dust destruction generates atoms and ions and dust particles that are ejected from the vicinity of the Sun contribute directly to the flux of cosmic dust material into Earth atmosphere. The up-coming mission Solar Orbiter will explore for more than 7 years the inner heliosphere from Earth orbit to less than 0.3 AU including onboard a radio and plasma waves experiment (RPW) that is able to detect dust impacts. 
We propose to carry out model calculations and supporting simulations to derive from RPW measurements the fluxes and mass distribution of dust particles. We will also use comparison to observations with similar instruments and first measurements from FIELDS on NASA's Solar Probe Plus. The outcome of the project will be studies of dust fluxes in the inner heliosphere and a set of tools for deriving dust information from the RPW observations during the duration of the mission We will also derive from first observations estimates of the dust flux onto Earth and a plan how to connect RPW observations to studies of dust flux onto Earth with meteor observations of the future EISCAT_3D radar. 
The project will be carried out at Tromsö University (UiT) with a long experience in cosmic dust and dusty plasma research and we collaborate with international experts in the field. The project manager is about to move to UiT, is member of the RPW and FIELDS science teams, has previously worked with the Ulysses and Galileo dust experiments, and works together with the RPW PI institution on analysing dust impacts in STEREO plasma wave observations.

Cosmic dust in the solar-terrestrial physics: exploring the inner heliosphere

EISCAT_3D er et fasestyrt radarsystem for observasjoner av nordlyssonen for å studere den øvre atmosfæren og dens kobling med verdensrommet. Dette Forskningsrådsprosjektet er Norges investeringsbidrag til EISCAT_3D fase 1 og medlemskap i den internasjonale organisasjonen EISCAT Scientific Association (EISCAT). EISCAT_3D fase 1skal består av sender og mottaker i Skibotn i Troms, samt to mottakeranlegg i Sverige og Finland, omtrent 130 km fra Skibotn. Radarene måler elektromagnetiske bølger som sprer seg i atmosfæren og som reflekteres tilbake til mottakkerne. EISCAT_3D målinger har langt høyere oppløsning i  rom og tid enn det det er mulig å oppnå med nåværende systemer. EISCAT_3D er et «landemerke» på den Europeiske ESFRI veikartet for forskningsinfrastruktur og eies og drives av EISCAT. Når det nye anlegget blir operativt, vil EISCAT-instrumentene bestå av EISCAT_3D fase 1 og EISCAT Svalbard Radarene. Målingene brukes til å studere plasmafysikk i rommet som for eksempel de fysiske prosessene i nordlyset, klimaendringene og romværet. Andre forskningsområder er kartlegging av romsøppel, og studier av meteorer og støvpartikler. Forskere i Norge og andre land støtter utviklingsarbeidet med innspill til EISCAT Association og forbereder sin forskningsaktivitet med den nye radaren. Sommeren 2024 vil Norge arrangere det toårige internasjonale EISCAT-symposiet i Tromsø og organisere den tilhørende radarskolen. Norske brukere planlegger også designstudier for en ny radar på Svalbard. Brukerne støtter også omorganiseringen som EISCAT har besluttet. EISCAT-infrastrukturen brukes av romforskere i Norge, inkludert forskningsprosjekter finansiert fra Norges forskningsråd og fra det europeiske forskningsrådet. Den fremmer internasjonalt samarbeid og etablering av andre forskningsinstrumenter i Nordregionen; og den brukes til å lære opp neste generasjon romeksperter i Norge.

This proposal is asking for Norwegian funding towards construction of EISCAT_3D (E3D), which is an international project on The European Strategy Forum on Research Infrastructures (ESFRI) roadmap. E3D is a world-class radar facility for investigations of the geospace environment. It will replace the ageing EISCAT facilities in northern Norway, Sweden and Finland. E3D will use the incoherent scattering (IS) technique to make 3-dimensional vector measurements across a wide field of view of key parameters in the auroral atmosphere by taking advantage of technological advances in radio, radar, computing, and signal analysis. E3D will have better sensitivity, resolution, capability, and flexibility than any of the other radar facilities in the world. E3D will allow us to understand the flows, sources, sinks, and interactions of energy, momentum and mass in the auroral atmosphere. E3D will provide synergies towards relevant areas of increasing socioeconomic importance; including atmospheric precursors of climate change and vulnerability of modern technological infrastructures due to space weather and space debris. E3D can study auroral particle precipitation that depletes ozone in the stratosphere, and atmospheric tides and sudden stratospheric warming events bring disturbances to the ionosphere from below. Real-time measurements from E3D will be provided to monitoring services dealing with space weather and space debris, a key focus of ESA's Space Situational Awareness (SSA) programme. E3D will also contribute to science and engineering education at all levels. The project will create opportunities to national industry and services in communications hardware and software and information technologies. This E3D project is backed by all major universities in Norway (Tromsø, Bergen, Oslo, UNIS and NTNU), Andøya Space Center and the Norwegian Space Centre. The application has been developed in close collaboration with EISCAT HQ and they strongly support it.

EISCAT_3D Norway 2014

Hovedmålet med prosjektet er å øke forståelsen av fysikken og kjemien i mesosfæren for å inkludere dette i klimamodeller for jordens atmosfære. En bedre forståelse for de kjemiske egenskapene til nanopartikler i den midlere atmosfære er et viktig aspekt i denne sammenhengen. Selv i stratosfæren kan is- og støvpartikler fungere som kondensasjonskjerner i dannelsen av skypartikler. Rakettobservasjoner gir en bedre forståelse av sammenhengen mellom mesosfæren og omegn, og hvordan mesosfæren påvirker de nedre lagene. To raketter, oppskutt fra Andøya Space Center, var konstruert for å måle mesosfærisk støv og plasma-forholdene i en polar sommer-atmosfære. På sommeren dannes ispartikler rundt mindre støv partikler, hvor ispartiklene blir observert i form av nattlysende skyer. Disse er en del av støv-plasma fenomener som fører til dannelse av sterke radar ekko, kalt polare mesosfæriske sommer ekko (PMSE). Data fra rakettene har blitt analysert og har ført til en rekke viktige funn som er blitt publisert i vitenskapelige tidsskrift. De vitenskapelige resultatene inkluderer den første deteksjonen av sjeldne, lave sommer-ekko samtidig med radar og in-situ observasjoner fra rakett. Et doktorgradsarbeid ble gjennomført i sammenheng med prosjektet, som blant annet utviklet en ny tilnærming for å måle størrelsesfordelingen av nanopartiklene. Et nytt instrument for å måle små støvpartikler ble utviklet og testet på en studentrakett for vinterforhold, når støvpartiklene er mindre enn på sommeren. Det resulterte i to mastergradsavhandlinger og vitenskapelige publikasjoner. Design av et nytt instrument for å fange støvpartikler er under utvikling og design-betraktingene vil bli publisert for framtidig bruk. Vi deltar på diskusjoner for planlegging av fremtidige norske rakettobservasjoner av mesosfæren. Prosjektet inkluderte internasjonalt samarbeid med fem andre land.

The aim of the MAXIDUSTY-II project is to enhance our understanding of key physical and chemical processes in the Earths mesosphere and of its coupling to other atmospheric regions. The investigations will involve the launch of  rocket payloads MAXIDUSTY-I and II which will include several recently developed dust and plasma probes and a new dust probe, MESS. Using a new sampling technique, MESS will collect and return meteoric smoke particles for the first time. The launch will be supported by the EISCAT  radars and Heating Facility and the UiT MORRO 56 MHz radar , by all relevant ground-based instrumentation at Andøya Rocket Range, and by satellite observations. 
     The major goals of the investigations are to reveal the chemical content of the  mesospheric cloud (NLC/PMC) particles by in situ mass spectroscopy, weigh collision fragments from impacting ice particles, find the secondary charging effects, mass analyze the incoming primary dust particles, and analyze smoke particles brought back by the MESS probe. This, combined with the other rocket, satellite, and ground-based observations, together with theoretical modeling and laboratory experimental results, will lead to an improved understanding of smoke and PMC particle formation and evolution, and of the chemical and physical processes occurring in the mesosphere.  The new knowledge that will emerge from the MAXIDUSTY-I and II projects is expected  to be important in validating and improving Whole Atmosphere Models, and satellite observation techniques, as well as laboratory experiments related to chemical processes in the upper atmosphere. In the MXD project we will also install and equip a large plasma vacuum tank for instrument testing to ensure the optimal performance of the payload probes. The payload will carry up to four small daughter payloads to be ejected in the mesosphere to conduct 3D measurements of vital parameters such as the plasma density and possibly the dust charge density.

In Situ,Remote,and Laboratory Investigations of Mesospheric Aerosols/Dust and Their Role in Atmospheric Chemical and Physical Processes.

The EISCAT organisation was in 2005 awarded by EU a grant to carry through a design study of a third generation incoherent scatter radar system in north Scandinavia named EISCAT_3D. DPT at UiT took part in this project as one of 4 partners by being respon sible for two out of 13 work packages; WP5 Interferometry and WP10 New users. The design study ended in April 2009. In the meantime EISCAT_3D was in 2008 chosen by EU to the ESFRI Roadmap of Large Scale European Research Infrastructure for the next 20-30  years. In December 2010 EISCAT submitted a new application to EU for an EISCAT_3D preperatory phase study. The application was awarded in October 2010 and this study will last until 2014. DPT is one of 8 partnes of this project by contributing to 4 out of  14 work packages; WP1 Management and reporting, WP2 Legal and logistical issues, WP5 Consortium building and WP10 Aperture synthesis imaging (EASI). For the latter DPT is the main responsible. The construction phase is expected to start in 2014.The objec tives for the preparatory phase study are: Support for the preparatory phase leading to the construction of new research infrastructures, Bring the project to the level of legal and financial maturity, Promote the project among the stakeholders and recrui t new ones, Perform necessary tasks on legal, governanse strategic, financial and technical issues, Improve upon and update the scientific objectives such as: The energy input from the solar wind and the magnetosphere/ionosphere, the solar variability eff ects in the Arctic atmosphere, coupling of atmospheric regions, turbulence in the neutral atmosphere and space plasmas, dust and aerosols and  meteoric input to the atmosphere,  ion outflow at high latitudes, small structures and filamentation of the auro ra, space weather research and support towards operational services. An EISCAT_3D kick off meeting took plase on Oct.21-22 2010 and the project is now in progress.

SSF-Svalbard Science Forum

Determine the snow cover distribution of a High Arctic area using UAV, digital photogrammetry and numerical simulation (sub-project 3).

Tildelt: kr 39 559

Sammendrag

Budsjettformål:

SSF-Svalbard Science Forum

Finansieringskilder

Temaer og emner