Kompetanseutvikling og tjenesteinnovasjon under endrede rammevilkår.

De siste årene har det vært en økende interesse for viktigheten av regionalt tilpasset innovasjonspolitikk for å skape vekst og utvikling i ulike regioner. I den forbindelse har konseptet smart spesialisering dukket opp som en strategi for innovasjon og utvikling i europeiske og norske regioner. Fokuset på regioners særtrekk og komparative fortrinn, tar utgangspunkt i at ulike regioner har ulike karakteristika, og at en diversifisering av innovasjonspolitikken er nødvendig for å kunne adressere variasjoner i næringsliv og naturgitte forutsetninger rundt om i europeiske regioner. Regionale innovasjonsstrategier er norske fylkeskommuners verktøy for å styrke innovasjon og utvikling i egen region, og det er naturlig at utvikling av nye strategier og virkemidler tar hensyn til regionens spesifikke forutsetninger for vekst og utvikling. I tillegg viser nyere forskning at regional innovasjonspolitikk bør ta hensyn til variasjoner, eksempelvis i måter å innovere på, mellom organisasjoner og selskaper som er etablert i den enkelte region. På bakgrunn av dette var målsettingen i PhD prosjektet tredelt. For det første ble det undersøkt og forsket på hvilke regionale trekk som har betydning for næringsutvikling og vekst i ulike regioner. For det andre, hva som kjennetegner ulike selskapers innovasjonsmåter og læringsprosesser, herunder også hvordan ulike selskaper utnytter og bruker regionalpolitiske virkemidler som f.eks. VRI. Til slutt var det et mål å trekke konklusjoner og diskutere betydningen av disse regionale variasjonene for utvikling og utforming av nye regionalpolitiske virkemidler. Det overordnede målet var dermed å bygge bro mellom kunnskap etablert i akademia og praktisk politikk og strategiutforming gjennom tjenesteinnovasjon og læringsprosesser. Tjenesteinnovasjon er dermed forstått bredt som en læringsprosess og som forholdet mellom organisasjoners kapasitet (les fylkeskommuners) til å utvikle og bruke ny kunnskap i strategier og virkemidler for vekst og utvikling i en region. PhD prosjektet er en artikkelbasert avhandling med til sammen fem artikler. Samlet sett er artiklene viet til å forklare og bidra med kunnskap om ulike interessenter (bedrifter, kunnskapsorganisasjoner og politiske organisasjoner) i regionale innovasjonssystemer (RIS), og deres evne til å utnytte nye kunnskap og dermed øke sin innovasjonskapasitet. Artiklene gir også kunnskap om hvordan sosialkulturelle og firmaspesifikke forutsetninger påvirker effekten av ulike regionalpolitiske virkemidler som VRI, og smart spesialiseringsprosesser. Videre bidrar forskningen med innsikt i hvem som er sentrale aktører i regionale entreprenørielle oppdagelsesprosesser. Ett resultat er at langsiktige innovasjonsaktiviteter i bedrifter påvirkes av deres evne til å absorbere og utnytte ekstern kunnskap, og særlig politisk støttet forskningsbasert kunnskap. Andre funn tyder på at forholdene for kunnskapsstrøm og læring i regioner påvirker bedriftens interne kapasitet for tverr-sektorielle samarbeid og innovasjonsprosesser. Videre antyder funnene i avhandlingen at disse regionale og firmaspesifikke forholdene påvirker kvaliteten på samarbeidet mellom firma og FoU miljø. Kunnskap og funn fra forskningen bidrar til en dypere forståelse av hva som er viktig å tenke på og vurdere i utforming av ny politikk for næringsutvikling.

I 2017 er 10 år med VRI program på Agder slutt. Det blir viktig å oppsummere erfaringene og diskutere hvordan ervervet kunnskap fra VRI programmet kan omsettes i økt kompetanse, nye rutiner og modeller for fylkeskommunens arbeid som regionalutviklingsaktør. Tema for PhD prosjektet er hvordan fylkeskommunen kan utvikle seg gjennom lærings- og tjenesteinnovasjonsprosesser internt, samtidig som en evner å utvikle regionalutviklingsrollen tilpasset nye rammevilkår. DELMÅL 1: Fra ett forvaltningsområde til et annet (horisontal). Med utgangspunkt i VRI programmet på Agder skal PhD prosjektet se på hvilke erfaringer som er hensiktsmessig å ta med seg videre og hva som er de kritiske suksessfaktorene for å stimulere til økt innovasjon og verdiskaping i et regionalt næringsliv. Videre hvilke arbeidsmetoder og utviklingsprosesser som gjør at VRI programmet lykkes, hva som har overføringsverdi til arbeidet med regionalutvikling, samt fylkeskommunens ansattes muligheter for medvirkning til utvikling av nye tjenester. Prosjektet skal bidra til å utvikle forskningsbasert kunnskap om tjenesteinnovasjonsprosessen og medarbeiderdrevne utviklingsprosesser i et regionalt forvaltningsorgan som er i endring. DELMÅL 2: Fra nasjonalt nivå til regionalt nivå (vertikal). PhD prosjektet skal se på hvordan fylkeskommunen kan bygge opp kompetanse til å initiere og drive regionalutvikling med redusert støtte fra det statlige nivå, hvilken kompetanseoverføring skjer og hvordan skjer den? Videre hvilken rolle fylkeskommunen fremover kan og skal ha i det regionale innovasjonssystemet. Prosjektet skal bidra med forskningsbasert kunnskap om fylkeskommunens regionalutviklingsrolle og hvordan den eventuelt endrer seg i takt med endrede rammevilkår. Konkret spør vi: Hva kan Aust-Agder fylkeskommune lære av VRI og hvordan bruke denne kunnskapen til å utvikle nye tjenester og videreutvikle regionalutviklingsrollen?