Effekt av lagringstid på prøvekvalitet på finkornede jordprøver

Problematikken rundt jordprøveforstyrrelser er viktig å vurdere når man skal bestemme representative geotekniske egenskaper, spesielt for lavplastiske sensitive leirprøver. Disse leirene er ofte inhomogene, noe som gjør problemet enda mer komplisert og utfordrende. Prøveforstyrrelser er relatert til forskjellige typer av prøvetakere, prøvetakingsprosesser, spenningsavlastning, transport, lagring og håndtering av prøver før testing. Når en jordprøve testes, blir lagringseffekter ofte undervurdert eller ignorert. I tillegg finnes lite informasjon om hvor lenge en jordprøve kan lagres før den ikke lenger er representativ for jorden in-situ. Dette PhD arbeidet fokuserer på å undersøke lagringseffekter på norske lavplastiske sensitive leirprøver. Arbeidet er delt i a) karakterisering av hovedtestingsområdet på Tiller, b) undersøkelse av lagringseffekter i blokkprøver, c) undersøkelse og overvåkning av spenningsendringer i blokkprøver, d) undersøkelse av lagringseffekter i 54 mm stempleprøver, og e) undersøkelse og utvikling av forseglingsteknikker for lagring av blokkprøver. En omfattende eksperimentell studie har blitt gjennomført for å kartlegge lagringseffekter. En generell konklusjon er at umiddelbar testing av jordprøver fører til høyere prøvekvalitet enn hva man finner i lagrede prøver. Denne lagringseffekten er spesielt kritisk for lavplastiske sensitive leirer. For å motvirke dette ble en ny metode for lagring av blokkprøver utviklet, hvor lagringseffekter er forsøkt minimert ved å påsette et lagringstrykk. Resultatene fra en pilotstudie viser at dette er en lovende retning for videre forskning.

-

Kvaliteten på en jordprøve avhenger av, blant annet lagringstid. Dette gir opphav til følgende viktige spørsmål i anvendt geoteknikk: hvor lenge kan man lagre uforstyrrede jordprøver før laboratorietesting uten en stor reduksjon av kvalitet og endring av geotekniske parametere? På grunn av begrenset kapasitet på laboratoriene er det ofte slik at finkornede sensitive leireprøver svært sjelden testes rett etter prøvetaking. Ventetiden kan være i størrelsesorden dager, uker eller noen ganger måneder. En slik lang lagringstid gir ikke bare redusert troverdighet til testresultater, men kan også bidra negativt ved å øke usikkerheten bak dimensjonerende verdier brukt i prosjekteringssammenheng. I et forsøk på å svare på dette vil et av fokusområdene til prosjektet våre å samle og analysere tilgjengelige data, lagringstid og prøve kvalitet fra tidligere undersøkelser. Prøvetakingsmetoder, prøvetakingsprosedyrer, samt transport- og lagringsforhold utgjør grunnlag for eksperimentell undersøkelse.