Isfjorden Marine Observatory Svalbard

I løpet av prosjektet Isfjorden Marine Observatory Svalbard (IMOS) har russiske, norske og polske forskere samlet inn tidligere data på hydrografi og plankton i Isfjorden, samt samlet inn nye data for å etablere en høy-Arktisk plankton tidsserie med sesongoppløsning (vinter, vår, sommer og høst). Det er utarbeidet en enkel, standard prøvetakningsprotokoll slik at en hvilken som helst forskningsbåt som er i Isfjorden lett kan samle inn prøver til IMOS tidsserien. Resultater fra IMOS prosjektet er nå i manuskriptform og disse arbeidene er svært viktige å få publisert innen kort tid for å motivere for videreføring av denne tidsserien blant nasjonale og internasjonale universiteter og forskningsinstitusjoner. Data er foreløpig sikret i GreenSeas data base (http://greenseas.eu/content/greenseas-dataportal) og vil på sikt bli tilgjengelig i en ny åpen database som nå utarbeides på UNIS i tett samarbeid med SIOS og det store nasjonale programmet Arven etter Nansen. IMOS prosjektet startet i 2015, og har samlet inn data minimum fire ganger i året (vinter, vår, sommer og høst) ved hjelp av norske (RV Helmer Hanssen, RV Viking Explorer og UNIS Polaris) og russiske (RV Dalnie Zelentsy) skip. Vi satser på opportunistisk prøvetaking via andre tokt fremover slik at vi kan fortsette denne tidsserien med lav innsats og kostnader. IMOS-arbeidet har blitt presentert på flere konferanser og det er en økende interesse for denne høy-arktiske tidsserien med sesongoppløsning. Så langt har historiske og nyere data samlet inn under IMOS-prosjektet vist at en "Atlantifisering" er synlig i både protist og dyreplankton samfunna, men at den langsiktige innflytelsen fra sørlige innvandrere er begrenset av de ekstreme lys og mat-forhold under den lange polarnatten og spesielt i den kritiske overgangsperioden fra vinter til vår. Både i protist og dyreplanktonfellesskapet registrerer vi en tilbake-stilling av samfunnet til mere "arktiske" gjennom vinter-vår overgangen. Våre data viser at høyoppløselige tidsserier er essensielle for å skille mellom naturlig variabilitet og klimaendringer i Arktiske marine økosystemer. I Arktisk er dyreplanktonsamfunnet dominert av de relativt store og fettholdige kopepodene av slekten Calanus. Fra vår Isfjorden tidsserie ser vi at den arktiske sokkelarten Calanus glacialis har økt i antall og biomasse siden 2011. Dette var uventet da det er forventet at den nordatlantiske Calanus finmarchicus vil konkurrere ut C. glacialis etter som Arktisk varmes opp.

We aim for long-term synergistic cooperation between Russian and Norwegian scientists working in Svalbard by establishing a joint marine plankton observatory in Isfjorden, where both nations have marine research bases. Isfjorden Marine Observatory Svalbard (IMOS) aim to monitor the long-term dynamics in plankton in relation to sea ice, hydrography and meteorology in Isfjorden to study the impacts of climate change at the base of the Arctic marine food web. Our main objective is to initiate a high-Arctic time series which not only cover annual variation, but also capture seasonal dynamics. Such a long-term data series from the high-Arctic is currently none- existing due to logistical constrains. In Isfjorden at 78°N, however, with Barentsburg located close to the mouth of Isfjorden, Longyearbyen in the middle and Pyramiden in the innermost part of the fjord system in Billefjorden, we have the ability to sample regularly with relatively low costs and effort. Permanent settlements with marine infrastructure such as boats, sample equipment and laboratories are important factors for this proposed marine observatory to be established and successfully continued for decades. At present >15 years of plankton data from Isfjorden exist. These historical data will jump-start this Norwegian-Russian initiative to establish a long-term plankton database from Isfjorden. Through a close cooperation with SIOS, we will develop and execute a plan to ensure that the data gathered through this and other related projects are stored, managed and made available to the scientific community and stakeholders. In the RiS database we will place a link to all historical and new metadata from Isfjorden.