Forebygging av ulykker i bygg og anlegg

Det skjedde mange alvorlige ulykker i den norske bygg- og anleggsnæringen i årene 2009-2014, inkludert flere dødsfall. Flere tiltak ble iverksatt for å redusere antallet skader, inkludert tiltak for å øke kunnskapen om ulykker og muligheter for ulykkesforebygging. Hovedmålet med denne forskningen var å identifisere faktorer viktige i ulykker og forebygging som indikerer hvor man bør prioritere sikkerhetstiltak og hvilke typer tiltak som kan iverksettes. Dette ble gjort gjennom tre forskningsspørsmål: (1) Hvilke typer ulykker og barrieresvikt er mest hyppige? (2) Hvilke årsaksfaktorer er mest hyppige? (3) Hvilke faktorer og kombinasjoner av faktorer er viktige i sikkerhetsstyringen i bygg- og anleggsprosjekter? Som grunnlag for konklusjonene analyserte vi 176 relativt alvorlige ulykker, 69 dødsulykker og 12 byggeprosjekter. Lister over hyppige detaljerte ulykkestyper ble identifisert for dødsulykker og andre alvorlige ulykker. Blant dødsulykkene var det flere ulykker med kjøretøy, eksplosjoner, og fall fra høyde uten sikring, sammenlignet med de ikke-dødelige ulykkene. Blant de ikke-dødelige ulykkene var det flere fall fra tak/plattform/gulv, kontakt med bevegelige deler på en maskin, og fall fra stillaser. Forskjellene kan forklares med forskjeller i typer energi og mengde energi involvert i ulykkene. Listene over hyppige ulykkestyper kan brukes til å prioritere farer i bygge- og anleggsnæringen. Samtidig viser resultatene at det er forskjeller i ulykkestyper mellom sett av ulykker som representerer ulik alvorlighetsgrad, og for ulike deler av bygge- og anleggsnæringen (f.eks. private bygg, kommersielle bygg, anlegg, rehabilitering, industrielle installasjoner). Dette tyder på at det er et behov for spesifikke lister for ulike deler av bygge- og anleggsnæringen og for å forebygge ulykker med ulik alvorlighetsgrad. Det viser også viktigheten av å ha sikkerhetsstyringssystemer tilpasset farene som er involvert i hvert byggeprosjekt. Analysen av barrieresvikt demonstrerte at mange muligheter for å implementere tiltak ikke ble utnyttet ved ulike stadier av ulykkene. Eliminering av faren er ofte upraktisk/umulig, men mange andre barriere-strategier kunne ha hindret skade, særlig følgende strategier; forhindre ukontrollert utløsning av faren, modifisere graden av fare og spredning av faren, skille faren og arbeidstaker i tid og rom, og fysiske barrierer mellom fare og arbeidstaker. Resultatene viste også at når en barriere sviktet eller ikke ble brukt, var det ingen andre barrierer der til å avbryte ulykkesprosessen, såkalt forsvar i dybden. Videre skjedde mange ulykker i situasjoner hvor barrierer manglet og hvor barrieresystemet var helt avhengig av arbeidstakerne, noe som gjør barrieresystem sårbare. Resultatene viser at det er et betydelig potensial for å redusere ulykker i bygg og anlegg ved systematisk barrierestyring. De sju årsaksfaktorene som ble hyppigst identifisert i ulykkene var (i rekkefølge etter frekvens) handlinger og atferd (82%), risikostyring (56%), operativ ledelse (54%), tilgjengelighet/funksjonalitet av materialer og utstyr (42%), lokale farer (40%), kompetanse (32%), og prosjektstyring (32%). Resultatene viste også at tre faktorer er nøkkelfaktorer (handlinger/atferd, operativ ledelse og risikostyring) og at det er sterke sammenhenger mellom disse faktorene. Ofte bidro kombinasjoner av atferd hos den skadde arbeideren og andre arbeidstakere til ulykken. Samtidig viste resultatene at arbeidstakernes atferd ble påvirket av flere andre faktorer, særlig operativ ledelse. Operativ ledelse ble identifisert i 54% av ulykkene, særlig svikt i å kontrollere farer og handlinger, og i planleggingen av arbeidet med å identifisere farer og redusere risiko. Resultatene viser hvor viktig arbeidstakere og operative ledere er i å både forårsake og forhindre ulykker. Risikostyring ble funnet å være en faktor i 56% av ulykkene, særlig svake eller manglende risikovurderinger, svake rutiner for å vurdere risiko i arbeidsoperasjoner, utilstrekkelig systematisk HMS-arbeid/internkontroll, og manglende oppfølging av planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Studiet av sikkerhetsstyring i 12 byggeprosjekter viste bl.a. følgende resultater: (1) Prosjekter med høy sikkerhetspresentasjon (bl.a. få skader) var mye bedre på mange sikkerhetsstyrings-faktorer enn prosjekter med lav sikkerhetsprestasjon. (2) Høy sikkerhetsprestasjon kan oppnås med både høy og lav kompleksitet i organisering og konstruksjonen (byggbarhet), men disse faktorene kompliserer koordinering av aktører og operasjoner, og gjør det vanskeligere å oppnå høy sikkerhetsprestasjon. (3) Det er mulig å oppnå høy sikkerhetsprestasjon selv om man er svak på mange sikkerhetsstyrings-faktorer, og det er mulig å produsere lav sikkerhetsprestasjon til tross for mange relativt gode sikkerhetsstyrings-faktorer. (4) Åtte sikkerhetsstyrings-faktorer ble funnet å være "nødvendige" for høy sikkerhetsprestasjon, nemlig roller og ansvar, prosjektledelse

Det er produsert en doktoravhandling, fire vitenskapelige artikler, og en rekke rapporter utgitt av Arbeidstilsynet hvor forskningsresultater er brukt. En rekke analyser og konklusjoner er produsert som næringen og Arbeidstilsynet kan bruke. Flere av resultatene er bruk av flere virksomheter. Målet er at forskningen skal bidra til mer effektiv forebygging og fortsatt reduksjon i antallet dødsulykker og andre alvorlige ulykker.

For å forebygge ulykker må vi ha kunnskap om bl.a. direkte og bakenforliggende årsaker til ulykker. Studier peker på flere årsaker til at næringen er ulykkesutsatt, bl.a. stor kompleksitet og at det er vanskeligere å styre sikkerheten når kompleksiteten er stor. Denne delen vil gå gjennom den internasjonale forskningen på feltet, analysere ulykkesstatistikk, og analysere og systematisere årsaker til ulykker i lys av trekk og trender i næringen. For å for bedre det forebyggende arbeidet må vi ha kunnskap om hvordan det forebyggende arbeidet foregår i dag. Flere sentrale aktører i næringen sier at de aldri har brukt så mye ressurser på HMS, uten at det har medført færre ulykker. I denne delen kartlegges det forebyggende arbeidet hos flere virksomheter i næringen for å finne styrker og svakheter i det forebyggende arbeidet, holde det opp mot hva forskningen viser er effektivt forebyggende arbeid, og foreslå forbedringer hos virksomhetene. Basert på disse funnene om effektive tiltak vil vi gå inn i noen virksomheter, samarbeide med dem om å utvikle tiltak, implementere tiltak og evaluere effekten av tiltakene på sikkerhetsarbeid og ulykker. Tiltakene vil være basert på hva tidligere studier viser er effektive tiltak og på virksomhetens egne tanker og behov. For å evaluere effekten av tiltakene på sikkerhet og ulykker vil vi også samle inn ulike typer data fra før og etter tiltakene ble iverksatt. Ut i fra kunnskapen som blir samlet vil prosjektet foreslå tiltak på ulike nivåer og for ulike aktører i bygg og anlegg. For Arbeidstilsynet vil kunnskapen bl.a. bli brukt til å innrette tilsyn hvor risikoen for bl.a. ulykker er stor, til å utforme hvilke utfordringer man skal fokusere på og hvilke problemstillinger som skal undersøkes ved tilsyn og veiledning. Kunnskapen om effektiv forebygging vil også bli brukt under tilsyn/veiledning med virksomheter for å vurdere forbedringer i det ulykkesforebyggende arbeidet hos virksomhetene.