Økonometrisk analyse av rehabiliteringstiltak

Det er velkjent at store deler av den vestlige verden står ovenfor en markant demografisk endring i kommende år, og Norge er intet unntak. Denne utvikling vil medfører til en større eldrebefolkning. Med en større eldrebefolkning vil flere rammes av en eller flere aldersrelaterte sykdommer samtidig. Samtidig vil man bli færre yrkesaktive i forhold til antall pensjonister. Disse utfordringene krever og vil i økende grad kreve at helse- og omsorgstjenester innretter seg annerledes enn i dag. Dagens tjenester må omstilles til økt fokus på forebyggende arbeid, tidlig innsats, økt bruk av teknologi, rehabilitering og nye mindre personellkrevende arbeidsmetoder. En ny arbeidsmetode som har gjort sitt inntog i Norge kalles «hverdagsrehabilitering». Arbeidsformen kjennetegnes av høy ressursbruk for å intensivere rehabiliteringsarbeidet i en tidsavgrenset periode. Målet er å gjøre brukeren mer selvhjulpen, gjenopprette eller øke funksjonsnivået, og med det dempe behovet for tjenester på lengre sikt. Prosjektet siktet på å kartlegge om brukere som hadde gjennomført hverdagsrehabilitering trengte mindre helsetjenester enn brukere som mottok ordinære hjemmetjenester. Etter en slik kartlegging ble samfunnsøkonomisk nytte av hverdagsrehabilitering målt. Problemstillingen ble belyst ved hjelp av økonometri, som kan beskrives som en statistisk analyse basert på økonomisk teori, matematikk og statistikk. Prosjektet baserte analysen på tallgrunnlag fra norsk pasientregister (NPR), individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS) og register for kontroll og utbetaling av helserefusjon (KUHR). Ved å koble flere dataregistre kunne man følge utviklingen av bruk av ulike helsetjenester på individnivå over tid.

Hovedeffekten av prosjektet er at Kristiansand kommune nå har en medarbeider med god tyngde i kvantitativ metode og analyse. En kompetanse som man i mindre grad hadde før og som vil brukes når fremtidens tjenester skal utformes. Funnene fra avhandlingen bevisst gjør også organisasjonen på en rekke områder, blant annet nødvendigheten av tett samarbeid med sykehus for å optimalisere potensiell utbytte av hverdagsrehabilitering. Av bi-effekter, kan det nevnes økt interesse av Universitet i Agder for kommunal problemstillinger, internasjonalt nettverk som kan bistå til å svare ut forskningsspørsmål og økt interesse blant studenter for kommunale samfunnsøkonomiske problemstillinger. Som et eksempel på det siste, bidro kandidaten til at 2 masteroppgaver innenfor økonomi ble gjort på kommunale helsedata.

1. Bakgrunn Den demografiske utviklingen medfører at det vil bli en sterk økning i forekomsten av aldersrelaterte sykdommer som demens, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft, og flere brukere som har flere aldersrelaterte sykdommer samtidig. Den demografiske utviklingen vil også medføre at blir færre i yrkesaktiv alder sammenlignet med antall pensjonister. Som følge av behovet for å endre arbeidsmetodene har flere norske kommuner startet med hverdagsrehabilitering. Arbeidsformen er kjennetegnet av høy ressursbruk for å intensivere rehabiliteringsarbeidet en tidsavgrenset periode. Det er noe kunnskap om metoden basert på utviklingsprosjekter i andre kommuner og andre land, men det er ikke utført samfunnsøkonomiske analyser i stor skala i Norge. Med fremtidens utfordringer i helse- og omsorgstjenestene vil samfunnsøkonomiske analyser av innsatsfaktorer kunne gi viktig bakgrunnsinformasjon for prioritering og evaluering av nye og eksisterende tiltak. 2. Prosjektets innhold Prosjektet vil kartlegge bruken av helse- og omsorgstjenester både på kort og lang sikt for brukere som mottar hverdagsrehabilitering. Opplysningene sammenliknes med tilsvarende opplysninger fra en sammenliknbar gruppe som får vanlig oppfølging. Kommunen vil kartlegge hvilke brukergrupper det er mest samfunnsøkonomisk nyttig å tilby hverdagsrehabilitering. Gjennom prosjektet vil kommunen beregne antatte kostnadsbesparelser ved å benyttes seg av denne metodikken kontra tradisjonelle hjemmetjenester. Gjennom prosjektet vil kommunen utvikle en økonometrisk modell som kvantifiserer variablene basert på innhentet datasett. Det planlegges å pilotere modellen på data fra Kristiansand kommune før modellen anvendes på et større datasettet. Modellen kan bli et nyttig verktøy for å kunne prognostisere tjenesteuttak med overføringsverdi til andre kommuner.