Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Artikulatorisk bevisstgjøring av fonemene og lydmessig feedback på fonemnivå- utprøving av tiltak ved språkvansker og dysleksi

Alternativ tittel: Articulation and phonological audio support via PC as an approach to reading instruction for students with dyslexia and SLI.

Tildelt: kr 1,6 mill.

Mange elever med lese-, skrive- og språkvansker har store problemer med å skille språklydene fra hverandre bare ved å lytte. Dette gjør at de har vanskelig for å «komme på» riktig lyd når de møter på bokstavtegnene i tekst. Det er ofte spesielt vanskelig for dem å skille mellom lyder som høres like ut, slik som for eksempel b/d, n/m, g/k. I dette prosjektet har det blitt undersøkt hvorvidt trening med sikte på økt artikulatorisk bevissthet, det vil si bevissthet om hva man konkret gjør med taleorganene når man produserer språklyder, kan fungere kompensatorisk når det gjelder utvikling av lese- og staveferdighet for denne elevgruppen. Det er utviklet to undervisningsprogrammer. Begge bruker det piktografisk artikulatoriske systemet PAS (Kausrud, 2003) som utgangspunkt, men innholdet i intervensjonene er ellers tilpasset målgruppene. I intervensjon 1 var intervensjonen rettet mot elever i 1. klasse med resultater under kritisk grense på den nasjonale prøven i lesing. Disse fikk et gruppebasert tilbud med artikulatorisk trening fire timer pr uke i fem uker (20 timer). I intervensjon 2 var målgruppen eldre elever ( 10-15 år)med dysleksi. Disse fikk individuell trening fire timer pr uke i åtte uker (36 timer). I begge tilfeller tok intervensjonene sikte på å opparbeide større artikulatorisk bevissthet og lære elevene å bruke dette som verktøy i lesing og staving. Resultater fra studiene indikerer at for flertallet av elevene som deltok i studien i første klasse ga ikke den artikulatoriske bevissthetstreningen i eksperimentgruppene mer effekt enn den opplæringen elevene i kontrollgruppene fikk gjennom kommunens ordinære tilrettelegging. Dette gjaldt både for utvikling av fonologisk bevissthet, bokstavkunnskap og grunnleggende leseferdighet. Når det gjelder elevene med alvorlig grad av dysleksi viser resultatene at flertallet av elevene har hatt godt utbytte av treningen og at de forbedret sine lese og staveferdigheter i løpet av prosjektperioden. Prosjektet omhandler også bruk av Single Case metodologi i evaluering av spesialpedagogiske tiltak. Det konkluderes med at denne metoden kan være et funksjonelt verktøy for å vurdere effekt av spesialpedagogiske tiltak etter vedtak i henhold til § 5.1. i Opplæringsloven og trolig bidra til bedre kvalitet av tiltak for enkeltelever.

Prosjektet har prøvd ut effekten av artikulatorisk bevissthetstrening som virkemiddel for å øke skriftspråklige ferdigheter. Både erfaringene som er gjort i gjennomføringen av prosjektet og de konkrete forskingsfunnene har nytteverdi for Statped. Dette gjelder både erfaringer som er relevante i en klinisk sammenheng i arbeid med enkeltelever og erfaringer som er relevante i forbindelse med Statpeds oppdrag når det gjelder kompetanseoverføring til kommunesektoren. Av dette kan konkret nevnes tidsaspekt med hensyn til hvor lenge man bør trene for å oppnå effekt og indikasjoner når det gjelder kjennetegn ved elever som kan antas å ha utbytte av treningen. I tillegg har den anvendte forskingsdesignet, Single Case Experimental Design(SCED), og de erfaringene som er gjort med bruk av dette designet i forhold til prosjektets målgruppe, gitt verdifulle erfaringer med tanke på utvikling av metoder for mer systematisk evaluering av spesialpedagogiske tiltak for enkeltelever mer generelt .

Statped skal, som statlig instans innenfor det spesialpedagogiske tiltakssystemet, bistå kommunene i saker der kommunen har prøvd ut spesialpedagogiske tiltak uten effekt eller der vansken eller vanskens alvorlighetsgrad er så lavfrekvent at det ikke er forventet at alle kommuner skal inneha relevant kompetanse. Målgruppen for dette prosjektet er elever i grunnskolealder med alvorlig grad av dysleksi. Ofte kan disse elevene ikke lese, og har i tillegg varierende grad av andre språkproblemer. Mange har også lav selvfølelse og en del mister motet i forhold til skolegangen og ser mørkt på egne framtidsmuligheter. Implementering av funksjonelle spesialpedagogiske tiltak for denne elevgruppen er ofte vanskelig og praksisfeltet preges av stor usikkerhet med tanke på hvordan man skal velge riktig tiltak. Systematiske effektstudier rundt teoretisk begrunnede tiltak for elever med alvorlig grad av disse vanskene er gjort lite i norsk sammenheng. Den antatte nytteverdien av prosjektet er derfor knyttet til å få fram empirisk basert kunnskap om effekten av tiltak innenfor norsk språkkultur og utdanningssystem. Mer konkret er målet for prosjektet å samle inn systematisk informasjon om effekt av to ulike intervensjoner, begge med målsetting om økt fonologisk bevissthet, lese og staveferdighet. Intervensjon 1 er basert på en artikulatorisk tilnærming til å koble lyd og bokstavtegn og intervensjon 2 på bruk av fonologisk basert lydstøtte på PC. Det vil også bli vurdert hvorvidt eventuell effekt av tiltakene påvirkes av individuell diagnostisk profil. Erfaringene vil være verdifulle og kunne bidra til økt treffsikkerhet når det gjelder tiltak rettet mot målgruppen. I et forebyggende perspektiv vil erfaringene også kunne ha betydning for tilrettelegging av den ordinære begynneropplæringen i skriftspråk. For Statped vil resultatene være verdifulle med tanke på økt kvalitet i utvikling av kompetansehevingstiltak rettet mot kommunene både på system og individnivå.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.