Designing an improved network of long-term monitoring sites for arctic vertebrates

TAMANIs mål var å vurdere stakeholders behov for pan-Arktisk overvåkning av sjøfugl og terrestriske vertebrater, og foreslå måter å forbedre eksisterende overvåkingsprogrammer. Vi brukte først semi-strukturerte intervjuer for å fastslå stakeholders prioriteringer for arktisk overvåking. Vi har utgitt to papirer basert på disse intervjuene, en på triage - avledende ressurser vekk fra arter som sannsynligvis vil utdøde til fordel for arter der overvåkingen kan bidra mest, og en om integrasjon av overvåkingsresultater. I den første artikkelen påviste vi at de fleste deltakerne var imot triage, at triaget var i konflikt med deres systembaserte syn på det arktiske miljøet, og at scenarier av mulige baner kan utgjøre et effektivt middel for å identifisere overvåkingsbehov. I det andre papiret påviste vi at det var liten integrering av overvåkingsresultater knyttet til selve overvåkingsprosessen (som utdanning eller formidling) og målene for overvåking (som for eksempel å oppdage endringer og å ta avgjørelser). En bedre integrering av overvåkingsmål vil bidra til å knytte disse resultatene til effektiv økosystems stewardship. Prosjektet benyttet også romlig analyse av nåværende overvåkingssteder i hele Arktis for å identifisere hull i overvåkingen og hvor godt driverne endrer seg og økologiske forhold er representert på tvers av nåværende overvåkingsdesign. Vårt langsiktige mål er å bruke denne informasjonen til å gi anbefalinger om fremtidig pan-Arktisk overvåking for å møte flere interessentbehov. Disse resultatene vil da bli formidlet både til forskerne og til et bredt spekter av stakeholdere. For dette målet har vi sammenlignet miljøegenskapene ved overvåking av sjøfugl til en sirkumpolar liste over kjente sjøfuglkolonier. Analysen vår viser store hull i enkelte arktiske regioner (for eksempel den kalde russiske Arktis), mens andre som den milde NE-atlanten er godt dekket. Slike resultater er ikke overraskende, men ved å legge til variabler som primær havsproduktivitet, var vi i stand til å avgrense en overvåkingsdesign som ville være mer representativ for miljøforholdene som oppleves av arktiske sjøfugl.

The arctic environment is changing at an alarming rate and it is essential to understand the consequences of such changes on arctic biodiversity. Long-term monitoring programmes of key arctic species are the backbone of scientific research aiming at studying these ecological consequences. The Circumpolar Biodiversity Monitoring Program of the Arctic Council recommends that such monitoring should be conducted and coordinated at a pan-arctic scale, and should involve indigenous participants. However, these monitoring programmes are still mainly operated by national research institutions, with a very uneven distribution of study sites across the Arctic and little involvement of local communities. In this context our project will handle the following key questions: What is the best, most efficient survey design for pan-arctic monitoring? Are monitoring plans adequate, and how can they be improved? How can participatory citizen science best contribute to pan-Arctic long-term monitoring? What are the current participatory initiatives, and how can they be improved? We will focus on land vertebrates and seabirds which are acknowledged indicator species of arctic change and emblematic species for local communities. Using interviews of representatives of institutions funding arctic research and of representatives of arctic communities, we will assess their perceptions and expectations of pan-arctic, long-term participatory research activities on land vertebrates and seabirds. Further, we will use pan-arctic data on existing monitoring programmes of land vertebrates and seabirds, to test the hypothesis that this network of monitoring sites is unevenly distributed relative to environmental gradients. These analyses will allow us to propose a revised, ecologically sound network of key monitoring sites for land vertebrates and seabirds, that allows the most efficient study of these key species on a pan-arctic scale while involving local communities in participatory programmes