Digitization and Diversity - Potentials and challenges for diversity in the culture and media sector

Konsekvensene av digitaliseringen for mangfold er ambivalente og sammensatte; nye tjenester og plattformer øker og reduserer mangfoldet samtidig. Det teknokulturelle mangfoldet har definitivt økt siden digitaliseringens start; nye formater og en stadig rikere digital infrastruktur har muliggjort flere nye forretningsmodeller for kulturelle tjenester og plattformer, som igjen har økt antall distribusjonskanaler (nytt distribusjonsmangfold) og tilbudet av kulturprodukter (innholdsmangfold). Digitalt forbruk foregår hjemme eller hvor som helst, og det er ofte billigere og enklere enn å besøke fysiske arenaer, noe som igjen kan demokratisere forbruket og øke både kulturell identitet, forbruker- og bruksmangfold (kulturelt og demografisk mangfold), noe som flere av våre hovedfunn har vist. Når man graver dypere i mangfoldets dimensjoner, oppstår nye dilemmaer. Kommersielle digitale tjenester (som Amazon, Spotify etc.) distribuerer et enormt utvidet tilbud av kulturprodukter, og dette innebærer en overdose av valgmuligheter (overchoice). Algoritmer hjelper forbrukere med å navigere i det nye landskapet (og å selge annonser), noe som fører til tilpassede anbefalinger, som igjen kan redusere innholdsmangfoldet dramatisk. Når vi undersøkte kjennskap til en rekke algoritmiske funksjoner, viste resultatene at flertallet av den digitaliserte norske befolkningen har ingen eller lav kjennskap til algoritmer og hvordan de fungerer, og de har dermed liten eller ingen mulighet til bevisst å påvirke anbefalinger og innholdet i feedene . Offentlige tjenester / plattformer (for biblioteker og museer), som ikke har muligheten til å samle inn forbrukerdata av personvernhensyn, har heller ingen evne til å konkurrere med de personlige anbefalingene fra de kommersielle tjenestene, som forbrukere i økende grad forventer å bli servert. Dette skaper en risiko for redusert bruk av disse tjenestene. På den annen side er offentlige tjenesters styrke at de tilbyr et mangfold av nasjonalt innhold, som ikke nødvendigvis eksisterer andre steder, og derfor er de viktige som tilbydere av nasjonal kulturarv. Nasjonale digitale plattformer som «bokhylla» og digitaltmuseum.no, når betydelig færre brukere enn globale plattformer, men flere av våre brukerundersøkelser viser også at det demografiske mangfoldet øker (hvem som bruker tjenestene) og bruksmangfoldet styrkes (hva de bruker tjenestene til). En kvalitativ medieestetisk studie av kunstverk på digitaltmuseum.no peker på at plattformen kan tilrettelegge for estetisk deltakelse på måter som kan sammenlignes med tradisjonelle utstillingsrom, men plattformen er dog ikke tilstrekkelig tilrettelagt for dette formålet i dag. I tillegg er disse tjenestene nye distribusjonskanaler med egenskaper som har mye til felles med universell utforming, fordelaktig for mennesker som ikke har anledning til å besøke institusjonene. Den digitale distribusjonen gir også en geografisk gevinst i et langstrakt land med ulik avstand til offentlige institusjonene. Distribusjonsmessig bidrar disse digitale tjenestene til større mangfold. Digitalisering av hele kinoinfrastrukturen (fra filmrull til fil) muliggjorde en mer fleksibel programmering og bedre utnyttelse av kinobyggene med blant annet flere visninger på dagtid. Dette har resulterte i økning i forbruk av både amerikanske og norske blockbustere, og en økning i antall filmtitler fra minoritetskulturer i befolkningen, som ble mulig med digitale filer (innhold- og demografisk mangfold) - en utilsiktet konsekvens av den nye digitale infrastrukturen på kinoer. Lokalaviser har langt på vei lykkes med å transformere papirabonnenter til digitale abonnenter uten at papiravisen har blitt kannibalisert. Interessen for lokale nyheter er stor, og en av tre bruker den digitale utgaven av sin lokalavis til å holde seg oppdatert på det som skjer der de bor, mens halvparten bruker Facebook til samme formål, selv om de har lav tillitt til sistnevnte. Mange er derimot negativt innstilt til å betale for nettnyheter, noe som også har medført at færre leser lokale nyheter på nett, spesielt yngre mennesker, mennesker med lavere inntekt og de med lavere interesse for lokale nyheter. Det gir mindre demografisk mangfold på forbrukersiden. I den pågående raske digitaliseringsprosessen i kultur- og mediesektoren har både jussen og kultur- og mediepolitikken hengt noe etter den teknologiske utviklingen, for eksempel i spørsmål om copyright og piratkopiering, noe som kan ha reduserte betalingsviljen og truet innholdsmangfoldet. En juridisk analyse viser at digitaliseringen har gitt norske rettighetshavere tøffere rammevilkår enn svenske, og spesielt danske, grunnet måten internasjonal opphavsrett er implementert i norsk lovverk på. Både implementering og rettspraksis gjør at norsk håndhevelse blir kostbar, og dermed blir vernet mer formelt enn reelt for mange norske rettighetshavere.

Hovedfunn og analyser har potensielle virkninger i flere forskningsfelt, deriblant kulturledelse, medier og kommunikasjon, kulturøkonomi, juss, kulturforbruk, kunsthistorie, bibliotek- og museumsstudier. Videre har en rekke resultater fra både surveys og casestudier potensielle virkninger og effekter for bransjeaktører i kultur- og mediesektoren. Mange av resultatene og analysene kan også ha potensielle effekter i kulturpolitisk sammenheng, og vi har ved mange anledninger presentert hovedfunn og implikasjoner i Kulturdepartementet. Flere av analysene om digitalisering av kultur- og mediesektoren kan også ha potensielle effekter utover spesifikke fag- politikk- og bransjemiljøene.

This project unites researchers from BI (the Norwegian Business School), Norwegian University of Science and Technology (NTNU), the National Library of Norway and the University of Copenhagen to explore how public and private digitization initiatives have challenged various forms of diversity affecting the infrastructure of the public sphere. The interrogations are carried out through four work packages covering four different but related areas within the culture and media sector: 1) libraries and the book industry, 2) museums and e-collections, 3) the film industry, 4) journalism and the newspaper industry. Comparisons to international players will be important as examples of how private and public initiatives as well as national and international initiatives become entangled. Social media will be analyzed as a player in the digitization circulation in these industries. Exploring four different culture and media industries and their users also gives us a unique opportunity to trace similarities and differences between them. Digitization is understood as both new technological opportunities, such as converting physical products into files, algorithms and big data, and as social change in everyday life, institutions and policy conditions. Diversity is applied within five distinct and, at times, overlapping dimensions: 1) An aesthetic-expression dimension (form and content), 2) a cultural identity dimension (national, regional, multicultural), 3) a user, participation and consumer dimension, 4) a dimension of dissemination channels and 5) a techno-cultural dimension (digital formats, programs and tools). The opportunities and challenges involved in digitization are explored through a variety of theoretical and methodological approaches: Media studies, economics and business studies, sociology and cultural policy research.