Tilbake til søkeresultatene

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Cultural Heritage Mediascapes: Innovation in knowledge and communication practices

Alternativ tittel: Kunnskap, kommunikasjon og kulturarv

Tildelt: kr 13,5 mill.

Produksjon, bevaring og formidling av digital kulturarv på måter som er relevante for en europeisk befolkning i stadig forandring er viktig, og en betydelig samfunnsmessig utfordring (Horizon 2020, 2014). Prosjektet Cultural Heritage Mediascapes: Innovation in Knowledge and Communication Practices (Mediascapes) har undersøkt forandringer i hvordan kunnskap blir produsert og formidlet med digitale teknologier av eksperter i museer og arkiver, og hvordan forskjellige publikumsgrupper deltar i, bidrar til og lærer fra denne kunnskapen. Det overbyggende målet i Mediascapes har vært å bidra til forskningsbasert handling i kultursektoren som kan gjøre bruk av, forutse og understøtte fremtidig utvikling av deltakende kunnskapspraksiser i feltet digital kulturarv. Forskningen i Mediascapes har blitt utviklet fra det overbyggende spørsmålet: På hvilke måter endrer digitalisering og modeller for publikumsdeltakelse kunnskapsproduksjon og formidlingspraksiser i kulturarvsinstitusjoner som museer og arkiver? For å gripe an dette spørsmålet, ble det utviklet flere studier som et samarbeid mellom læringsforskere og partnere i museer og arkiver. Slike partnerskap betraktes i økende grad som viktige for å tydeliggjøre samfunnsmessig relevans av både forskning og praksis i kulturarvsektoren. En partnerskapsmodell har også ligget til grunn for forskjellige studier i de tre tematiske områdene for Mediascapes: Grasrotforskning, digitale medier i utstillingspraksiser og publikumsforskning. Sammenheng mellom studiene av grasrotforskning ble sikret gjennom analytisk fokus på kommunikasjonskontekstene der institusjoner og publikum samhandler, designbasert forskningssamarbeid med partnerinstitusjoner, implementerte intervensjoner i institusjonelle kunnskapspraksiser, og rekruttering av deltakere til longitudinale studier (3-12 måneder). I forhold til grasrotforskning i humaniora har nye infrastrukturer, handlingsplaner og initiativer blitt innarbeidet i et nasjonalt minnearkiv for å øke ungdoms flerkulturelle deltakelse i og bidrag til norsk kulturarv. Nye tverrfaglige forskningsnettverk og modeller har blitt etablert i grasrotforskning i naturvitenskap, for å fremme design for større gjensidighet i forholdet mellom bidragsytere, vitenskapelige institusjoner og organisasjoner. Forskningsfunnene er relevante for handlingsplaner i kultursektoren i form av nye modeller for deltakelse: I arkiver for å understøtte ungdoms utvikling av medborgerskap og kulturell tilhørighet; og i museer for produksjon av gjensidig meningsfulle resultater for både organisatorer og frivillige. Studiene i dette området ble ledet av Postdok Emily Oswald (IPED, UV), med deltakelse av Førsteamanuensis Line Esborg (IKOS, HF) og Professor Per Hetland (IPED, UV). Mediascapes-forskning i digitale designmedier og verktøy har hatt betydning for kunnskapspraksiser i Nasjonalmuseet i flere nøkkelområder: Innføring av nye interne evalueringsprosesser i utvikling av utstillinger ved bruk av spørreskjemaer, intervjuer og observasjoner, planer for økt integrasjon av kunstig virkelighet og andre digitale media i fremtidig utstillingsdesign, og en økning i antallet individuelle eller samskrevne forskningspublikasjoner fra museet, om temaer som videreutvikler stabens eksisterende ekspertiseområder. Det største samarbeidet og viktigste resultatet fra dette forskningstemaet var design og implementering av et fullskala blandet virkelighet utstilling i Arkitekturmuseet. Den digitale designen inneholdt et komplett lydlandskap og to virtuelle visuelle omgivelser som besøkende kunne veksle mellom når de beveget seg fysisk gjennom utstillingen. Forskningspartnerne var Seniorkurator Birgitte Sauge ved Nasjonalmuseet for kunst og arkitektur, og forskerne Rolf Steier og Palmyre Pierroux fra Universitetet i Oslo. Thomas Liu, arkitekt og partner i Atelier Oslo, Anne Qvale, Senior utdanningskurator ved museet, og Jøran Rudi, forsker og utvikler ved Notam, bidro også til forskningen som partnere med spesialisert kunnskap og ekspertise. Postdok Dimitra Christidou var ansvarlig for utformingen av en innovativ intervjumetode og datainnsamlingsfunksjon i Visitracker, og for veiledning av museumsansatte i bruk av evalueringsverktøy. Til sammen er forskningsfunnene relevante for kulturpolitikk når man skal beskrive, forutse og underbygge deltakende kunnskapspraksiser i digital kulturarv, inklusive hvordan deltakere bidrar til og lærer fra denne kulturarven.

1) Virkninger på grasrotforskning i humaniora er nye infrastrukturer, handlingsplaner og initiativer som er blitt innarbeidet i et nasjonalt minnearkiv for å øke ungdoms flerkulturelle deltakelse i og bidrag til norsk kulturarv. Nye kommunikasjonsmodeller og -infrastrukturer har potensielle effekter på grasrotforskning i naturvitenskap i form av større gjensidighet i forholdet mellom bidragsytere, vitenskapelige institusjoner og organisasjoner. 2) Forskning på digitale designmedier og verktøy har hatt virkning på museumspartneren i flere nøkkelområder: Innføring av nye interne evalueringsprosesser knyttet til utvikling av utstillinger, planer for økt integrasjon av kunstig virkelighet og andre digitale media i fremtidig utstillingsdesign, og en økning i antallet individuelle og samskrevne forskningspublikasjoner fra museet om temaer som var tidligere utenfor etablerte ekspertiseområder.

The overall aim is to contribute to research-based policy in the cultural sector that can account for, anticipate and support future developments in communication and knowledge practices in digital cultural heritage. An interdisciplinary consortium of national and international researchers in universities (museology, learning sciences, science and technology studies), museums (architecture and art, natural history) and archives (cultural history) will collaborate to contribute a better understanding of the potential, and consequences, of current and future innovations in cultural heritage expert-public interaction and communication. Mediascapes will position Norway as an international leader in research on the innovative design and use of digital technologies in communicating cultural heritage. Research questions address the ways in which digitization and participatory platforms are transforming knowledge production and mediation practices within museums and cultural heritage organizations. We will develop perspectives and approaches that are useful in analyzing and modeling the effect of innovative knowledge and mediation practices in museums and archives on public engagement in 'citizen science' and cultural heritage. Young people (15-25 years) will be a particular focus. Interdisciplinary and inter-faculty research at UiO (IPED, UV; IKOS, HF; NHM) is organized in cases that address two themes: "digitalization and its consequences" and "user perspective and cultural citizenship." Research on the first theme involves a researcher at the National Museum of Art, Architecture and Design, two leading architecture firms, and a new postdoc position. Research on the latter theme involves Associate Professors at IKOS and IPED, researchers at the Natural History Museum, and a new PhD position. Project leader Palmyre Pierroux and Special Advisor Anne Qvale at the National Museum will develop innovative methods and digital tools for studying public engagement.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren

Finansieringskilder