Transnationalism from above and below: Migration management and how migrants manage (MIGMA)

Det overordnede målet til Transnasjonalisme ovanfrå og nedanfrå - Migrasjonshandtering og korleis migrantar handterar liva sine (MIGMA) er å skape ny kunnskap om migrasjonskontrollens effekter og effektivitet, samt å utforske utfordringene som hefter ved det å skulle styre adferden til migranter som helst vil styre sine egne liv, og som har individuelle agendaer som ikke alltid sammenfaller med agendaene til vertsstater. Prosjektet, ledet av professor May-Len Skilbrei ved Universitetet i Oslo, tar for seg nigeriansk migrasjon til og innad i Europa, og hvordan det europeiske asylsystemet og politiet i Norge og Danmark håndterer denne gruppa spesielt og migrasjon av tredjelandsborgere generelt. MIGMA undersøkte disse spørsmålene via en serie delprosjekter med datainnsamling i Norge, Danmark, Nigeria og Italia, samt gjennom en rettslig analyse av eksisterende prinsipper for og praksis med retur til Nigeria og ?trygge tredjeland?, spesielt Tyrkia. Gjennom disse delprosjektene har MIGMA skapt kunnskap om et felt i rask forandring. I løpet av prosjektperioden har migrasjonsmønstre og europeisk migrasjonspolitikk endret seg dramatisk. Feltarbeid i Nigeria, Italia, Danmark og Norge har vist hvordan nigerianske migranter tilpasser seg endrede forutsetninger, og forholder seg til risiko underveis og i Europa, samtidig som de forvalter forsørgelses- og omsorgsoppgaver for familiemedlemmer i Nigeria og Europa. Nigerianske migranter regnes som sårbare for å bli utsatt for menneskehandel, og forskning fra Norge og Danmark har vist hvordan utlendingsmyndigheter, politiet og sivilt samfunn-aktører forholder seg til denne risikoen. Tiltak laget spesielt for å håndtere slik sårbarhet, avhjelper ikke nødvendigvis denne, og i prosjektet har vi funnet at manglende tilpasning til det faktum at sårbarheten er mangefasettert og grensekryssende, har skapt tiltak som kan øke sårbarhet for utnytting. Forskningen viser også at kvinner underveis og ved ankomst rammes spesielt av økte migrasjonsbarrierer, blant annet fordi de på grunn av graviditeter og omsorgsoppgaver ser seg nødt til å ta ekstra risiko. At migranter kan bli utnyttet under migrasjonsprosessen og i Europa, er kjent i Nigeria, men MIGMAs forskning blant unge voksne der, viser at dette ikke nødvendigvis er viktig i valgprosessen. Unge distanserer seg fra fare og risiko, blant annet fordi det hefter negative karakteristikker ved det å ikke klare å håndtere risiko. De mulige fordelene ved å migrere kan også være viktigere enn de mulige farene. I 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag til ny migrasjonsavtale. Denne nye avtalen vektlegger muligheten for å raskt kunne returnere migranter som ikke får asyl til hjemland eller annet land utenfor Europa. Basert på analyser av allerede inngåtte returavtaler mellom Norge og avsenderland for migrasjon, advarer MIGMA-forskere mot å forsere returprosessen fordi dette er noe som kan bety at menneskerettslige hensyn, som blant annet verner barn og spesielt sårbare migranter, ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Kunnskap fra MIGMA har løpende blitt formidlet til sentrale aktører i feltet, gjennom akademiske publikasjoner, kronikker, bloggposter og foredrag, i Norge og i andre land. Dette er kunnskap som har bidratt til utvikling og forbedring av politikk og tiltak, samt at den har hjulpet aktører å identifisere kunnskapsbehov. Forskere som har deltatt i MIGMA, May-Len Skilbrei, Erlend Paasche, Özlem Gurakar Skribeland, Sine Plambech, Maja Janmyr og Jørgen Carling, har formidlet fra prosjektet i direkte dialog med aktører, gjennom fagkonferanser for brukere av forskning og til den generelle befolkningen. Underveis har også forskerne på MIGMA utviklet og igangsatt nye prosjekter på bakgrunn av dette, slik som Deporting Foreigners: Contested Norms in International Practice (NORMS) finansiert av Norges forskningsråd (Paasche), Women on the Move, finansiert av Open Society Foundation (Plambech) og REF-ARAB Refugees and the Arab Middle East: Protection in States Not Party to the Refugee Convention finansiert av Norges forskningsråd (Janmyr). Samarbeidet om MIGMA har også ført til at det i 2019 ble opprettet en egen flerfaglig forskergruppe om migrasjonsrett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Prosjektside: http://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/prosjekter/migma/

MIGMA has produced knowledge on the relationship between migration policy and experiences of migrants. Outputs are a PhD thesis and 12 peer reviewed chapters and articles. The project's collaborative and interdisciplinary design has informed the further scholarship of the MIGMA researchers. The results of MIGMA have reached general audiences in Norway and Denmark through media. MIGMA also brought Nigerian film to Oslo for the first time. The project has had an international reach through the publication of several invited blog posts. An op-ed from the project shed light on the poor service delivery of the UN agency International Organization for Migration to vulnerable returnees in Nigeria, something that contributed to a much needed critical scrutiny of problematic practices. MIGMA has reached stake holders, including policy makers. The analysis of the legal framing of return holds the potential to inform the development of EU migration policy and realisation of Norwegian obligations.

The formative idea of migration management is the possibility of a 'win-win-win' scenario of positive outcomes for countries of origin and destination as well as for migrants. This glosses over the multiple conflicts involved within and between states and between states and migrants. Consequently, it also glosses over the often limited capability of seemingly powerful host states to actually manage migration. The proposed research project examines the attempts of Norway, Denmark and Italy of excising Nigerian rejected asylum seekers from its territory through the combined use of assisted return and deportation, enacting a project of exclusion in the pursuit of governance. This migrant group is selected as a case because it is particularly difficult to manage. Firstly, we study how national legislations and inter-state legal frameworks delimit the de jure boundaries for what the host state can do. Secondly, by opening up the 'host state' box we map the various state actors engaged in the design and implementation of return policies and assess the extent to which they harmonize on key issues. Finally, we study how policies designed and implemented by host states translate into empirical realities 'from below', as they are experienced and narrated through popular culture and by returnees in Nigeria. This data will allow for a careful assessment of the effectiveness and effects, intended or not, of return policies. It also offers insight into yet another factor that constrains the power of host states to manage migrants who prefer to manage their own lives. We combine legal and humanistic perspectives in this cross-country comparative study, aiming for a holistic analysis of a contemporary challenge to policy makers in an age of mobility. The core consortium consists of UiO, UiB, PRIO and DIIS. 7 peer-review articles, 1 PhD thesis, 1 Norwegian-language edited volume on return policies and 6 policy briefs communicate quality-approved findings to a diverse audience.