Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway

Alternativ tittel: Veier til integrasjon: etterkommere av innvandrere i utdanning og arbeid

Tildelt: kr 9,6 mill.

I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det i utdanning og i arbeidsliv. Vi har studert frafall fra videregående skole, aspirasjoner blant elever i yrkesfaglig utdanning og oppnåelse av eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overganger fra utdanning til arbeidsliv, etnisk nisjedannelse på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Og gjennom komparative perspektiver har vi studert hvordan den norske velferdsstatens institusjonelle oppbygging preger etterkommernes sosiale mobilitetsmønstre. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Prosjektet har foreløpig resultert i én bokutgivelse og ni publiserte artikler. I tillegg er to artikler til andregangsvurdering, og seks er enten til førstegangsvurdering eller snart klar til innsending. Prosjektgruppen har også vært aktive i formidlingen av forskningsresultater; til sammen har vi publisert seks kronikker og holdt 17 foredrag om funnene våre i ulike sammenhenger. Pathways-prosjektet tegner et sammensatt bilde av hvordan det går med etterkommere av de første gruppene med arbeidsinnvandrere i Norge. På mange måter er det utvilsomt en suksesshistorie: Etterkommere i alle grupper tar i større grad høyere utdanning både sammenlignet med sine foreldre og med innvandrere på samme alder og med samme landbakgrunn. Etterkommerne deltar også i arbeidslivet i langt høyere grad. Ikke minst er etterkommernes historie også fortellingen om en kjønnsrevolusjon: En større andel kvinnelige etterkommere tar høyere utdanning og de er representert i arbeidslivet nesten på linje med mannlige etterkommere. Det har med andre ord funnet sted en enorm endring i kvinners deltakelse både i utdanning og arbeid på bare én generasjon. Det er viktig å presisere at denne positive utviklingen ikke er en selvfølge. I mange land ser vi ikke tilsvarende intergenerasjonelle mobilitetsmønstre. En viktig forklaring på at den sosiale mobiliteten er så høy blant etterkommere av innvandrere i Norge, er betydningen av det vi kan kalle den ?institusjonelle mulighetsstrukturen? i Norge, og som utgjøres av en omfordelende velferdsstat, et gratis utdanningssystem av høy kvalitet, et (nokså) regulert arbeidsmarked og sterke kulturelle normer for kjønnslikestilling både i familie- og arbeidsliv. Alle disse forholdene bidrar til å dempe betydningen av å vokse opp i lavinntektsfamilier med foreldre som har et forholdsvis lavt utdanningsnivå for barn og unge generelt ? og for barn av innvandrere spesielt. Samtidig er det viktig ikke å se seg blind på gjennomsnitt i befolkningsgrupper. Etterkommernes mobilitetsmønstre skjuler betydelig variasjon, både mellom ulike landgrupper og mellom individer i samme gruppe. Selv om etterkommere i Norge samlet sett er overrepresentert i høyere utdanning, for eksempel, er de også overrepresentert blant dem som faller fra videregående skole. Det er viktig ikke å glemme denne vertikale polariseringen når vi oppsummerer status for etterkommere av innvandrere i Norge. Det er også avgjørende å ha in mente at sosioøkonomisk mobilitet ikke seg i selv beskytter mot opplevelser av diskriminering og utstøting. Pathways-prosjektet har dokumentert at etterkommere av innvandrere med mastergrad ? en svært selektiv gruppe ? har samme sannsynlighet for å bli ansatt som personer med majoritetsbakgrunn på samme alder, når vi holder sosial bakgrunn, studiested, studieland og oppnådde karakterer konstant. Dette er løfterikt, men er ikke ensbetydende med at diskriminering ikke forekommer. Tvert om har vi svært god dekning for å si at det forekommer diskriminering i ansettelsesprosesser i Norge, selv om nivået er lavere enn i land som Frankrike og Sverige. Blant etterkommere som er i arbeid, rapporterer dessuten over 20 prosent at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen ? og jo høyere opp i yrkeshierarkiet de kommer, jo større andel rapporterer om diskriminering. På den ene siden kan vi dermed slå fast at det siden den nye innvandringens spede begynnelse i de tidlige 1970-årene, utvilsomt har foregått en gradvis assimilasjonsprosess i Norge. Det har funnet sted en betydelig sosial mobilitet over generasjonene og etnisk bakgrunn er ikke avgjørende for hvilke posisjoner etterkommerne tilegner seg i det norske samfunnet. På den annen side er det viktig å være oppmerksom på både variasjonen mellom og innad i grupper, og de vedvarende barrierene etterkommerne opplever både i arbeidslivet og i samfunnet mer generelt. Prosjektets hjemmeside: https://www.samfunnsforskning.no/prosjekter/pathways-to-integration-the-second-generation-in-education-and-work-in-norway.html

Samlet sett bidrar Pathways-prosjektets resultater til ny innsikt i hvordan innvandringen endrer Norge, og hvordan det norske samfunnet og den norske velferdsstaten former etterkommernes mobilitetsmønstre. Koblingen mellom fagdisipliner og datakilder i prosjektet, har gitt et helhetlig bilde av disse pågående prosessene. Denne forskningen er av stor betydning i dagens mediebilde og offentlige debatt, der innvandringsspørsmålet spiller en vesentlig rolle. At forskerne på prosjektet har blitt invitert til å presentere resultater i en rekke sammenhenger - fra politiske partier, departementer og direktorater til studentorganisasjoner og videregående skoler - tydeliggjør hvor etterspurt forskningsbasert kunnskap om de langsiktige konsekvensene av innvandring til Norge er for bredden i det norske samfunnet.

What pathways to integration characterise the transition from education to work among descendants of immigrants in Norway? Are they socially isolated and incorporated into marginalized sectors of the economy? Or are their achievements in education translated into relevant work and prominent positions in social life, contributing to a "remaking" of mainstream society, in which ethnic background will play a less significant role in determining individual life chances in the future? In this project, an team of sociologists, economists and anthropologists will use both quantitative and qualitative data to explore the dynamics of generational change, focusing on the pathways to integration experienced by descendants of immigrants in Norway. The project has four closely related sub-projects. First, we will study whether the immigrant parents' success or failure in the Norwegian labour market affect the labour market integration of the second generation. Second, we will study the extent to which descendants of immigrants' efforts in the educational sector is transferred into relevant work, and how family obligations and transnational marriages affect employment patterns of second generation men and women. Third, we will explore whether an elite of descendants of immigrants is in the making, by conducting comprehensive qualitative case studies among students in medicine, law and economics, as well as among lawyers, doctors and economists that have managed to gain positions in the labour market. Fourth, we will study descendants of immigrants enrolled in vocational education, following those who invest in more education, those who end up working in vocational professions, and those who are tracked into less privileged positions or even into permanent positions outside the labour market. The project will provide new and highly policy-relevant knowledge about the processes of integration and ultimately on the long-term effects of migration on the Norwegian society.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon