Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Alternativ tittel: Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia

Tildelt: kr 9,6 mill.

Prosjektnummer:

248007

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2015 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Samarbeidsland:

Hva er sammenhengene mellom statsborgerskapslovgivning og menneskers opplevelse av tilhørighet og fellesskap? Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) prosjektet har utforsket sammenhenger mellom statsborgerskap og integrering. Dette både ovenfra og ned: ved å se på lover og regler, og nedenfra og opp: ved å se på menneskers erfaringer. De Skandinaviske landene har opplevd kulturell og sosial endring som følge av migrasjon. Statsborgerskapslovgivningen er svært ulik, til tross for andre likheter mellom landene. Kravene for å få statsborgerskap er strengest i Danmark, mest liberale i Sverige, mens Norge er i midten. Imidlertid tillater både Sverige og Danmark dobbelt statsborgerskap, mens Norge ikke tillater dette (frem til 2020). Statsborgerskapet i Skandinavia er også blitt erodert da de fleste rettigheter nå følger permanent bosettelsestillatelse, og ikke statsborgerskap. Fellesskap og tillit på tvers av skillelinjer fremmes aktivt gjennom statsborgerskapspolitikken. Disse paradoksene på makro-nivå er et utgangspunkt for prosjektet. Vi har gjennomført dokumentanalyse og intervjuer med ansatte i forvaltningen. På individnivå er vårt utgangspunkt at identitet ikke kan styres juridisk. Menneskers liv og erfaringer påvirkes mer av praksis, fortolkning og forhandlinger, enn av lovens bokstav. Vi har vært interessert i innvandrerbefolkningens opplevelser av tilhørighet og fellesskap, som statsborgere eller mulige statsborgere, noe vi har utforsket gjennom en Skandinavisk survey, samt gjennom intervju med personer med og uten innvandrerbakgrunn, for å forstå sammenhenger mellom tilhørighet og statsborgerskap bedre. Tilhørighet, fellesskap og integrering står høyt på agendaen i den offentlige debatten. GOVCIT prosjektet har bidratt med kunnskapsbaserte innspill med fokus på grensesnittet mellom statsborgerskap og integrering. I løpet av 2016-2017 gjennomførte forskergruppen kvalitative intervju i Stor-Oslo blant personer med og uten innvandrerbakgrunn, om grensesnittet statsborgerskap/tilhørighet. Både «ukjent fødested» og «Mahad»-sakene, som har vært mye omtalt i media, og dreier seg nettopp om statsborgerskap og identitet, statsborgerskap og tilbakekall, har dannet et viktig bakteppe for arbeidet i denne perioden. I perioden 2017-2019 har forskergruppen jobbet med analyse av det kvalitative intervjumateriale og publisert akademiske artikler basert på dette. Samtidig har intervjuer med ansatte i forvaltningen som arbeider med statsborgerskapsspørsmål og statsborgerskapslovgivning også blitt gjennomført i Danmark, Norge og Sverige, med et komparativt og historisk fokus. Den Skandinaviske survey undersøkelsen er likefullt prosjektets viktigste resultat. Datasettet er åpent tilgjengelig via NSD, for videre bruk, og en rapport som oppsummerer alle deskriptive resultater er å finne på www.prio.org/govcit. Denne store komparative skandinaviske surveyen om statsborgerskap og samfunn blant unge voksne med innvandrerbakgrunn, gir grunnlag for på en ny måte å se på sammenhenger mellom fellesskap, tillit og statsborgerskap, på tvers av Skandinavia. Datasettet inkluderer en kontrollgruppe unge voksne uten innvandrerbakgrunn, unge voksne som enten har levd mesteparten av livet i Danmark, Norge og Sverige, og innvandrere er kommet som ungdom/unge voksne. Disse har bakgrunn fra Irak, Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia, eller Vietnam. Dersom vi bygger på eksisterende kunnskap om innvandring, integrering og statsborgerskap i Skandinavia, ville vi vente å finne at forskjellene i statsborgerskapspolitikk ville speiles in erfaringene, verdiene og synspunktene blant befolkningsgrupper i landene. Imidlertid er det slående funnet fra vår Skandinaviske survey-undersøkelse blant unge voksne om statsborgerskap, deltakelse og tilhørighet, den høye graden av likhet som blier funnet hva gjelder syn på statsborgerskapspolitikk på tvers av de tre Skandinaviske landene, og på tvers av gruppene (kontrollgruppen uten innvandrerbakgrunn, innvanderere og barn av innvandrere).

The GOVCIT project has contributed to an increased knowledge base and awareness among bureaucrats and politicians, as well as civil society actors, on citizenship and its multifaceted relationships with integration in Scandinavia. These outcomes have been achieved through participation in the public debate and have contributed to current policy-making processes, on dual citizenship in Norway (including participation in the hearing process at the Parliament on dual citizenship), on the effects of restrictive naturalization requirements in Denmark, on the links between citizenship, integration and belonging, and to a more limited extent, on loss of citizenship as a consequence of engagement with terror activities (see NOU 2015). It may be expected that the potential impact of the project lies in the future, drawing on the Scandinavian survey, published in November 2019, and presented to Norwegian and European migration and integration policy makers in January 2020.

What are the relationships between policies and legal provisions of citizenship and experiences of belonging, recognition and sense of community? The Governing and Experiencing Citizenship in Multicultural Scandinavia (GOVCIT) project will shed new light, empirically and theoretically, on relationships between citizenship and integration, drawing on quantitative and qualitative data from Scandinavia, paying particular attention to the Norwegian case. The Scandinavian countries have undergone major cultural and social changes due to migration. Considering the homogeneity of the region, the discrepancy in current citizenship regulation where Norway is positioned somewhere between liberal Sweden and more restrictive Denmark, is remarkable. The citizenship institute in Scandinavia has gradually become eroded as most substantial rights extended to new societal members are attached to permanent residency. However, many states seek to reinvigorate the citizenship institute either by restricting access to naturalization, or through ritualization, with the aim of promoting social cohesion. Simultaneously, increased acceptance of dual citizenship is occurring in Europe. These macro-level paradoxes inform our study. At the micro-level, "identity cannot be legislated" and increasing diversity is leading to fierce identity politics in Scandinavia. The project will produce new data through a study of (i) citizenship policy development (interviews and document analysis), of (ii) survey on experiences and perceptions of citizenship among immigrants and descendants in Scandinavia, and (iii) a Norwegian case-study of lived experiences of citizenship (employing ethnographic methods, including immigrants and non-immigrants). Through this the project will contribute to ongoing public debates about the preconditions for social cohesion and belonging, focusing on the interface of governing and experiencing citizenship.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon