The practice and ethics of collaboration in transnational medical research in East Africa. An ethnographic approach

Framgang innen global helseforskning avhenger av internasjonale samarbeid. Dette er spesielt viktig for å utvikle innovative og effektive tiltak, medisiner og vaksiner. Målet med dette prosjektet har vært å få en bedre forståelse av hvordan slike internasjonale samarbeid fungerer i praksis, og bidra med forslag til hvordan vi kan etablere og opprettholde rettferdige, bærekraftige og effektive samarbeid innen helseforskning. Med utgangspunkt i perspektivene til blant annet afrikanske, europeiske og amerikanske forskere, har prosjektet utforsket muligheter og utfordringer innenfor vitenskapelig samarbeid. Et hovedmål for prosjektet har vært å kartlegge og utforske hvilke mekanismer og strategier som benyttes av spesielt afrikanske forskere for å etablere samarbeid med ressurssterke partnere i nord. Prosjektet har i tillegg forsket på det afrikanske folk sitt syn på internasjonalt forskningssamarbeid. Prosjektet finner at internasjonalt samarbeid fortsetter å være helt sentralt for å sikre finansiell støtte og ekspertise innen biomedisinsk forskning i Øst-Afrika. Ressursene og ekspertisen som trengs for å etablere samarbeid kommer imidlertid hovedsakelig fra nord, og det er lite som tyder på at øst-afrikanske myndigheter vil prioritere å støtte helseforskning i sine respektive land i nærmeste framtid. Dette resulterer i at det oftest er forskere fra det globale nord som setter forskningsagendaen, selv om forskere fra det globale sør i økende grad har bygd opp kompetanse og styringsroller innen forskningssamarbeid. En annen utfordringen innen internasjonalt samarbeid er at forskere fra nord og sør ofte har ulike prioriteringer. Forskere og institusjoner i nord prioriterer gjerne «grensesprengende» temaer, som egner seg for publisering i ledende vitenskapelige tidsskrifter. Disse temaene reflekterer imidlertid ikke nødvendigvis forskningsprioriteringene til lokale forskere i Øst-Afrika, eller helseprioriteter i deres befolkninger. I tillegg må forskere i sør forholde seg til varierende og kortsiktige muligheter for forskningssamarbeid. Dette forhindrer dem fra å opparbeide seg ekspertise og anerkjennelse innen eget felt, veilede yngre kolleger og bygge vitenskapelige CVer på samme måte som deres kollegaer i nord gjør. Disse utfordringene, kombinert med mangel på lokale støtteordninger, gjør at forskningssamarbeid sjelden fører til opprettelse av robuste, lokale forskningsgrupper som får mulighet til å jobbe med samme tema over lengre tid. Noe de er helt avhengige av for å kunne hevde seg internasjonalt, tilegne seg kunnskap og veilede framtidige afrikanske forskere. Prosjektet finner at det i Øst-Afrika kun er utenfor formelle akademiske institusjoner, mer spesifikt i internasjonale feltstasjoner som hovedsakelig finansieres av institusjoner i nord, at man finner varige internasjonale forskningsgrupper og forutsigbare støtteordninger. Prosjektet finner ingen faste forskningsgrupper ledet av permanente vitenskapelige ansatte ved etablerte øst-afrikanske universiteter. Med bakgrunn i disse funnene anbefaler prosjektet at etableringen av bærekraftige forskningsgrupper ved ledende øst-afrikanske universiteter bør være en prioritet innen internasjonalt forskningssamarbeid. Først og fremst burde samarbeidsmekanismene defineres ut ifra interessene og kompetansen til forskere fra sør framfor forskere fra nord. Prosjektet finner videre at det er et klart behov for en ærlig, åpen og progressiv dialog mellom forskere, private og offentlige bidragsytere av helseforskning og akademiske institusjoner i nord og sør angående kompetansebygging og kapasitet til vitenskapelig forskning. For å styrke internasjonal helseforskning må vi kunne diskutere hvilke ferdigheter og kompetanser som blir muliggjort og/eller forhindret gjennom samarbeid. Vi må spesielt se nærmere på hvordan samarbeid kan muliggjøre produktive, selvstendige og tilfredsstillende forskerkarrierer innenfor afrikanske universiteter. Hvis målet er at lokale forskere skal kunne bidra til å løse samfunnsoppgaver og utdanne framtidens forskere og undervisere, er dette helt nødvending. Prosjektet er finansiert av GLOBVAC og er del av EU sitt EDCTP2-program.

This project will benefit society in two interrelated ways: (1) internationally, it will contribute to the making of more equitable and truly collaborative scientific partnerships, thus enabling the full scientific potential of all partners and facilitating stronger health science, which is urgently needed to face up to key global challenges in health and social justice; (2) nationally, it will help to generate cutting-edge empirically-based expertise on transnational global health collaboration, which is in short supply, and position global health ethicists and social scientists in a good position to provide important recommendations and make a distinct contribution to the growing global health landscape. The proceedings of the end of project dissemination conference that brought together leading scholars on global health collaborations will be published as a book to stimulate debate on inequalities in global health research collaborations with view to finding lasting solutions.

This anthropological project will ethnographically study the work of scientific collaboration around East Africa's two leading research universities, Nairobi and Makerere. International collaboration is essential for progress in global health research, and especially for the development of innovative and effective drugs, interventions and vaccines, as well as for the sustainable implementations of research findings under diverse epidemiological and health systems conditions. Such collaboration operates across stark differences in medical, technical, educational, and socio-economic conditions, which in themselves are often key to the health problems global health research is about. Hence, collaboration is at times challenging work, which in addition to scientists, involves local technicians, laboratories and health providers, research participants and their communities, local publics and media, and ethicists, policy makers and funders. The proposed study will use ethnographic methods, including long-term presence in research sites, observation and conversations, interviews discussions, case studies and surveys, to examine motivations, experiences and perceptions of different stakeholders, the challenges they face, their divergent interests and alliances, and their strategies to create and sustain various models of collaborative research. This research is timely in view of recent debates about global health North/South collaboration among scientists, ethicists and funders, and social scientists; and it responds to calls for more empirically grounded social research on the ethical and practical challenges of global health science. Such research will enhance the understanding of international collaborative research work, facilitate more open debate about challenges and solutions, including scientists and other stakeholders in the conversation, and thus further better, more equitable collaborative health research to take on mounting global health challenges. This project is funded by GLOBVAC and is part of the EDCTP2-Program supported by the European Union.