Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

Conditions and impacts of welfare mix. Comparative analysis of policy making, public discourse and service quality

Alternativ tittel: Rammebetingelser og ringvirkninger av velferdsmiks. En sammenlignende analyse av politikkutforming, offentlig diskurs og servicekvalitet

Tildelt: kr 9,9 mill.

Velferdssystemenes grunnplanke er å sikre tilgang til vesentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning for hele befolkningen. Veiene til dette målet er imidlertid mange, og et sentralt spørsmål er om tjenestene utføres av det offentlige, ideelle eller kommersielle. De tre typene aktører har potensial for å være gode på forskjellige måter. Blandingsforholdet mellom de forskjellige aktørene, velferdsmiksen, er derfor avgjørende for kvaliteten på tilbudet til befolkningen. Befolkningen blir stadig mer sammensatt og har høyere forventninger. En mulig måte å håndtere dette på er å legge til rette for at befolkningen får utøve et aktivt medborgerskap med mulighet til å påvirke innhold og form på tjenestene, medvirke i styring i institusjonene, og delta i kanaler mot politiske beslutningstakere. Dette er bakteppet når vi i dette prosjektet undersøker 1) hvordan endrer velferdsmiksen i Europa seg? Dette gjøres med utgangspunkt i erfaringene i henholdsvis Norge med en skandinavisk velferdsmodell, Tyskland med en korporatistisk og Storbritannia med en liberal velferdsmodell. 2) Nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser ble implementert i EU og EØS-land før 2016, hvilke handlingsrom gir det? Dette undersøkes ved å sammenligne hvordan de tre landene forholder seg til direktivet. 3) Hvordan opplever brukerne forskjellene mellom offentlige, kommersielle og ideelle leverandører? 1) Sammenligninger av sysselsettingsandelen til ideelle, kommersielle og offentlige velferdsaktører innen helse og sosial tjenester i Tyskland, Storbritannia og Norge viser at tjenesteområder med stor grad av utkontraktering til private også har en raskere vekst i andelen som utføres av kommersielle tjenesteleverandører. De ideelles andel blir imidlertid opprettholdt på mer stabilt nivå og fungerer som en buffer mellom offentlige oppdragsgivere og markedet. På enkelte tjenesteområder sakker de ideelle etter eller faller helt ut om de ikke har et etablert fotfeste. I Sverige forblir de ideelle svært små i europeisk sammenligning med en sysselsettingsandel på velferdsfeltet på litt over 3 prosent fra 2000 til 2017, mens det i Norge er en økning fra 7,6 til 8,5 prosent fra 2006 til 2017. Dette er et resultat av at man i Sverige mangler verktøy til å regulere sammensetningen av velferdsaktører, mens det i Norge har vært økt politisk støtte til ideelle i mange kommuner og på Stortinget, og dette blir fulgt opp med mer konkrete målsettinger og tiltak. 2) Debatten om implementering av nytt EU-direktiv for offentlige anskaffelser ble mer tilspisset i Norge enn i Tyskland og Storbritannia. Stortingsvedtaket om en ny lov for offentlige anskaffelser i 2016, som forutsetter at handlingsrommet i EU-retten utnyttes fullt ut for å sikre de ideelle aktørenes bidrag, skilte seg mye fra proposisjonen som regjeringen la fram. I motsetning til vanlige oppfatninger om at EU driver fram markedsbaserte løsninger, viser det norske caset, med en inkluderende debatt og et åpent politisk system, at ideelle aktører på helse- og sosialområdet klarte å snu utfallet til sin fordel. Dette ivaretar et mangfold av aktører i tråd med EUs ambisjoner om en sosial dimensjon. 3) Når det gjelder om det er forskjellene mellom velferdsleverandører fra ulike sektorer og brukernes tilfredshet og muligheter for å utøve aktivt medborgerskap, har analysene vist at det er forskjeller mellom de undersøkte tjenesteområdene barnehage, grunnskole, sykehjem og hjemmetjenester for eldre. Dette spørsmålet undersøkes gjennom spørreundersøkelser til brukere i norske kommuner. De fokuserer på forskjeller når det gjelder opplevd kvalitet og aktivt medborgerskap, altså brukerens mulighet til å påvirke og styre tjenesten. På barnehageområdet visere analysene at selv om foreldre i stor grad er fornøyde, er de minst fornøyd med offentlige leverandører, og de er litt mer fornøyd med ideelle enn kommersielle barnehager. Muligheter for å tilpasse tjenestene til brukernes ønsker, særlig når det gjelder matservering, har stor betydning for tilfredsheten. Offentlig regulering som gir større muligheter for tilpasning vil antakelig kunne øke tilfredsheten. Foreldredrevne barnehager og andre ideelle barnehager kan dessuten ha større tilfredshet fordi foreldre er mer involvert i styringen og fordi ressurser blir utnyttet til formål som de er opptatt av. Når det gjelder foreldreundersøkelser i skoler viser analysene også høy tilfredshet og små forskjeller, men at private skoler som alle er ideelle, har litt høyere tilfredshet enn de offentlige. Innen hjemmetjenester for eldre øker brukernes utdanningsnivå sannsynligheten for at de tar i bruk mulighetene til å klage på tjenester de ikke er fornøyd med eller til å bytte leverandør. Dette viser at like muligheter for aktivt medborgerskap ikke nødvendigvis fører til likhet i kvaliteten som brukerne får.

Prosjektet bidrar til langsiktige samfunnsendringer ved at det brukes som kunnskapsgrunnlag for utformingen av velferdspolitikken når det gjelder i hvilket omfang og på hvilke måter ideelle og kommersielle aktører kan involveres og hvilke muligheter og utfordringer som reises. I tillegg har prosjektet gitt mulighetene for kvalifisering og nettverksbygging for yngre forskere, komparative analyser, internasjonal publisering, i tillegg til forskningssamarbeid nasjonalt og med forskere fra Tyskland og Storbritannia. Det gir også et grunnlag for å utforme ny forskning på andre tjenesteområder (som helsetjenester, arbeidsinkludering eller BPA) om endringer velferdsmiks, og økt bruk av koordineringsmekanismer som brukervalg og utkontraktering, og hvilke konsekvenser det har for brukernes muligheter for å utøve aktivt medborgerskap.

Public responsibility for funding and provision of welfare services and equal access to high quality services are central elements of a Scandinavian welfare model. However, its sustainability and legitimacy is challenged by new types of users, limited personnel resources, increased private prosperity, and social and cultural heterogeneity. Recipients increasingly require adaptation to individual needs. Recent policy documents therefore point out that the traditional, state-governed welfare is not sufficient. It is necessary to promote active citizenship by empowering the users to influence the content of services and also to assume more responsibility for the services. All sectors of society must be involved, including families, local communities, nonprofit organizations and social enterprises. The division of labour between public, nonprofit and for-profit providers is critical. This project is designed to improve our understanding of the conditions for making policies that influence the welfare mix and impacts on the room for active citizenship. The approach is a comparative analysis of the implementation of the new EU-directive on public procurement, public discourse and perceived service quality. We compare the Scandinavian model in Norway with the Liberal model in the UK, and the corporatist model in Germany. The project will be based, first, on employment data to trace the development of the welfare mix in all three countries over the last 20 years. Next, we seek to uncover the national room for maneuver within the EU and how different welfare models translate and implement the same external impetus into their legal and institutional contexts. We do this by gathering data from public media debate, hearings and interviews with key stakeholders in each country. Lastly, we design the first Norwegian user-survey that will be able to compare the room for active citizenship between public, nonprofit and for-profit providers, and the potential impact of user choice.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon