Tilbake til søkeresultatene

GLOBALBÆREKRAFT-Forskning for global bærekraft

Intraplate Seismicity in India and Norway: Distribution, properties and causes (IPSIN)

Alternativ tittel: Jordskjelv i Stabile Kontinentale Regioner i India og Norge: Distribusjon, egenskaper og årsaker (IPSIN)

Tildelt: kr 4,9 mill.

IPSIN er et bilateralt forskningssamarbeid mellom Norge og India om analyse og sammenligning av jordskjelv i de respektive områdene. Både India og Norge befinner seg i de såkalte stabile kontinentale regioner, hvor jordskjelvaktiviteten er sammenlignbar. Konsekvensene av jordskjelv i slike områder kan være signifikante og derfor åpner et bilateralt samarbeid mellom Norge og India nye muligheter til utveksling av erfaringer og drøfting av mulige løsninger til felles vitenskapelige problemstillinger. Til tross for at de ligger vekk fra tektoniske plategrenser, forekommer små til moderate jordskjelv i Nordland, Nord-Norge, spesielt langs kysten og kanten av kontinentalsokkelen. Seismiske sværmer - jordskjelv som klynger seg i tid og rom uten å være forbundet med et dominerende hovedsjokk - er vanlige i denne regionen. Jordskjelv i Nordland har vært overvåket i flere tiår, men årsaksprosessen er fortsatt debattert. Vi undersøkte opprinnelsen til denne akitiveteten ved å bruke jordskjelvsignaler for å se den seismiske hastighetsstrukturen i undergrunnen under Nordland. Bildene viser to hovedtrekk: en oppsprukket og væskefylt øvre skorpe i nærheten av seismiske svermer, og et Moho-step som går parallelt med kysten, under den seismisk aktive korridoren i Nordland. Som en komplementær analyse utleder vi jordskjelv typene ved å se på hvordan jordskjelvbølgene utstråler. Vi opplever at jordskjelvene langs kysten domineres av normale forkastninger forårsaket av forlengelse av skorpen, som avviker fra det regionale kompresjonsstresset. Avviket skyldes muligens den nordiske landmassens heving etter deglasiasjon, og rask omfordeling av sedimenter. Bruddene og væskene i den øvre skorpen, i forbindelse med Moho-step, kan ytterligere endre stresstilstanden og fremme jordskjelv i regionen.

-

Both India and Norway are affected by intraplate earthquakes that occur away from the plate boundaries. Intraplate earthquakes have longer recurrence intervals and are not expected to reach magnitudes greater than M~8.5. However, they can have severe consequences mostly due to their source properties and lower attenuation near the source region. In India, the largest known intraplate earthquake occurred near the town of Bhuj in 2001 with M7.6. The 1993 Latur earthquake of M6.1 was a rare stable continental region earthquake, globally the deadliest intraplate earthquake with a death toll of over 10,000. In Norway, one of the recent significant earthquakes of M6.1 occurred in 2008 in the Storfjorden area, southeastern Svalbard. The proposed project aims to increase the understanding of intraplate earthquakes both in India and Norway by applying advanced techniques to available high quality data sets. The project will result in a better understanding of the causes of intraplate earthquakes by combining seismological and geodetic data with state-of-the-art modelling techniques. The project will focus on target areas where specific scientific questions will be answered. In India, the selected areas are Kutch, Narmada and Godavari rifts, and the Koyna reservoir triggered seismic zone, whereas in Norway they are Storfjorden, Nordland and the south-western coastal and offshore areas. The main objectives are to improve the image of the distribution of intraplate earthquakes, to better understand the underlying causes and resolve their physical characteristics. As intraplate earthquakes pose a significant hazard to both countries, they present a unique opportunity to exchange scientific problems and knowledge. The work under this project would be carried out in close collaboration between scientific teams from both India and Norway. Promotion of such collaboration is envisaged under the INDNOR programme.

Budsjettformål:

GLOBALBÆREKRAFT-Forskning for global bærekraft