2024

2023

2022

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Landbruks- og matdep

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Klima- og miljødepar

Nærings- og handelsd

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Finland

Nederland

Tyskland

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Internasjonalisering

Bioteknologi

Globale utfordringer

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Delportefølje Internasjonalisering

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Fangst- og håndteringstress påvirker fiskens kjøttkvalitet eller overlevelsesevne dersom den blir sluppet fri. I WelTuna er målet vårt å minimere disse stressorene i for å forbedre velferd, bærekraft og produktkvalitet av makrellstørje i det norske stangfisket.
Kystnært stangfiske etter makrellstørje fra mindre fartøy har økt raskt i omfang for rekreasjon-, kommersielle- og vitenskapelige formål. Stangfiske har betydelig potensiale som velferdsvennlig fangstmetode, da metoden i motsetning til andre påvirker fisken i relativt kort tid og hver fisk blir håndtert individuelt.
Prosjektteamet vårt bestående av forskere, fiskere, fiskeriforvaltning, fiskekjøpere, foredlingsindustri, dyrevelferdsgrupper og andre interesseorganisasjoner fra hele verden, vil bruke de nyeste metodene og teknologien til å overvåke velferdstilstand under fangst, håndtering og slakting og relatere dette til kvalitet på individnivå. Denne kunnskapen vil så danne grunnlaget for utvikling av fangst- og håndteringsmetoder som minimerer stress og opprettholder høy kjøttkvalitet forebygger utilsiktet slipping av makrellstørje samt reduksjon i bifangst. Vi vil også gjennomføre studier av struktur og aktivitet i hjerne hos makrellstørje for å utvikle humane bedøvelsesmetoder som reduserer stress under håndtering og slakting.
Tilslutt vil vi, i samarbeid med internasjonale eksperter innen makrellstørje biologi og kvalitet, utarbeide beste-praksis-retningslinjer for fangst, håndtering, slakting, lagring og kvalitetskontroll. Vi håper at vårt fokus på bærekraft, god velferd og høy kvalitet vil fungere som en inspirasjon for utviklingen av ansvarlige fangstmetoder med fokus på fiskevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

This project will improve animal welfare in wild-capture rod-and-line (R&L) fisheries for Atlantic bluefin tuna (ABT; Thunnus thynnus). By improving welfare, the project intends to minimise the environmental impacts of fishing through improvements to sustainability and product quality.

Since the re-establishment of the Norwegian ABT quota, the traditional capture method (purse seine) has not been efficient or profitable. As purse seiners target aggregations of fish, animal welfare  and product quality are easily compromised. In 2022, only 48% of the 315-tonne purse seine quota was caught.

A rod-and-line (R&L) fishery using coastal powerboats has also developed. In 2022, ~100 ABT were caught by R&L for recreational, commercial and scientific purposes. R&L capture overcomes many of the issues associated with purse seine fishing. Catching fish one-by-one gives the opportunity to maintain welfare and quality at the individual level. Norwegian R&L fishing for ABT is therefore well placed to transition towards an animal welfare conscious and environmentally sustainable fish capture method. However, knowledge gaps exist that hinder this transition:

1.	Lack of knowledge of the animal welfare impacts of capture and slaughter;
2.	Sub-optimal handling practices and limited processing infrastructure
3.	Limited understanding of ABT behaviour and distribution
4.	Bycatch and escape rates are unknown

The project is organised into four scientific work-packages (“Capture”, “Stunning”, “Welfare” and “Quality”) and a management WP to coordinate activities and communication. Fundamental to the project design is that every fish caught will be used by each scientific WP, with each using specific methodologies to address their respective objectives. The project will also benefit from the input of various stakeholders, including fishers, fishery managers, fish buyers, fish processors, animal welfare agencies and NGOs.

Welfare conscious capture and slaughter of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus L.) in the Norwegian rod and line fishery.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) har satt et mål om å redusere klimagassutslippene (GHG) fra skipsfarten med 50 % innen 2050 sammenlignet med 2008-nivået. For å oppnå dette, innfører IMO avkarboniseringsregler, inkludert bruk av alternative drivstoff og krav om å regne ut drivstoffets GHG-utslipp på en helhetlig måte. Livsløpsutslipp av drivstoff omfatter utslipp fra råvareutvinning og -behandling, drivstoffproduksjon, transport, distribusjon og drivstoffbruk om bord på skipet. Men det er vanskelig å spore livsløpsutslipp av drivstoff nøyaktig på grunn av de mange drivstoffproduksjonsveiene som fører til svært forskjellige utslippsintensiteter for drivstoff, selv om drivstoffene er kjemisk identiske. I tillegg er drivstofforsyningskjeden for maritim sektor svært kompleks, noe som bidrar til vanskelighetsgraden av oppgaven. I et så komplekst drivstoffproduksjons- og reguleringsmiljø er det avgjørende med åpenhet, sporbarhet og nøyaktighet av utslippsdata. Uten å dokumentere og verifisere drivstoffets GHG-utslipp nøyaktig, er det umulig å måle framgangen i maritim avkarbonisering. Det digitale drivstoffpasset (DFP) har som mål å løse disse utfordringene ved å vise at det er mulig å dokumentere, spore og verifisere GHG-utslipp av marine drivstoff på tvers av drivstofforsyningskjeden. Dette vil bli oppnådd ved å bruke teknologiske byggesteiner: Livsløpsvurderingsmetode, drivstoffmerkingsteknologi og blokkjedeteknologi. Disse teknologiene er tilgjengelige og allerede godt etablerte. Etter vellykket demonstrasjon av prosjektet, kan drivstoffprodusenter, rederier og myndigheter stole på nøyaktigheten av dataene som genereres og deles gjennom DFP-systemet for kommersielle, regulatoriske og rapporteringsbehov. Dette hjelper med å spore utslippsreduksjonsmål for alle parter. Det fremmer også åpenhet, ansvarlighet, samarbeid og handling for bærekraft.

The International Maritime Organization (IMO) only regulates the greenhouse gas emission of fuels from Tank-To-Wake but in the coming few years it is set to include Well-To-Tank emissions as well. We anticipate that documenting and verifying Well-To-Tank emissions of fuels will be more difficult than Tank-To-Wake emissions, primarily due to the multitude of feedstocks, energy sources and fuel production ways used to supply fuels. The Digital Fuel Passport project aims to accurately document and verify emissions incurred in the entire fuel value chain from raw material sourcing to fuel use, incorporating both Well-To-Tank and Tank-To-Wake emissions.
The DFP fosters collaboration among stakeholders within the fuel supply chain. The project will be enabled through multidisciplinary convergence of LCA of fuel emissions, fuel marking and laboratory analysis, and the use of distributed ledger technology. This initiative aims to bridge the existing trust gap among fuel suppliers, fuel users, regulators, and society at large. By doing so, it seeks to establish transparency, accuracy, and a consistent methodology for measuring and reporting emissions throughout the entire fuel value chain.  
To accomplish this objective, the project has formed partnerships with shipping companies, fuel producers, certification bodies, and fuel marking companies, all of whom share a vested interest in achieving the project's objectives. Successful completion of the project will represent a pivotal milestone in the pursuit of the IMO decarbonization target. By documenting emissions incurred throughout the fuel value chain, the DFP project empowers stakeholders with the transparency and trust needed to help the shipping industry to decarbonize. Several R&D challenges will be tackled in the project including how to link fuel emission data efficiently and reliably with fuel marker properties and identification of suitable fuel markers for green marine fuels.

Digital Fuel Passport

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Akvakultur er for tiden den raskest voksende matproduksjonssektoren globalt, men på grunn av utilstrekkelig avfallshåndtering i produksjonssystemene, har den en betydelig miljøpåvirkning. For å sikre at industrien kan vokse på en bærekraftig måte, er det avgjørende å dempe disse miljøeffektene, samtidig som det skapes en sirkulær økonomi.

SEA-CYCLE-prosjektet har som mål å utnytte avfall og avløpsvann fra havbruksnæringen ved å innføre sirkulærøkonomiske prinsipper i håndteringen av havbruksavfall som en del av produksjonsprosessen.

Hovedmålet med SEA-CYCLE er å utvikle kunnskap som vil bidra til flere bærekraftige tilnærminger i produksjonsprosesser og samtidig minimere forurensning i havmiljøet. Prosjektet foreslår teknologier for å bidra til de sirkulære tilnærmingene i akvakultursektoren, samtidig som miljøforurensningen reduseres via bærekraftig avløpsvannbehandling og ressursgjenvinningsteknikker. I tillegg vil SEA-CYCLE evaluere den økonomiske levedyktigheten til disse teknologiene fra et samfunnsmessig ståsted, med tanke på både miljøkostnadene og fordelene involvert.

Aquaculture is currently the fastest growing food production sector globally, but it also has the potential to leave a significant environmental impact due to inadequate waste management practices within its production systems. To ensure a sustainable expansion of this industry, it is crucial to make efforts to minimize or mitigate these environmental effects, while creating circular economy. The SEA-CYCLE project aims to utilize waste and wastewater from the aquaculture industry by implementing circular economy principles in the management of aquaculture waste as part of the production processes.

The project proposes creating value chain for aquaculture waste resulting from aquaculture production. The project will i) investigate the valorization options of aquaculture sludge through anaerobic digestion and pyrolysis, ii) assess the ability of biochar produced from aquaculture sludge for N and P recovery and heavy metal removal from aquaculture wastewater, iii) assess the potential of aquaculture wastewater enriched biochar as biobased fertilizer. The environmental and economic impacts of the proposed technologies in the project will be assessed by life cycle analysis (LCA) and social cost-benefit analysis. 

In this project, we have assembled a strong interdisciplinary team of scientists with complementary expertise in the valorization of aquaculture waste including anaerobic digestion, production and utilization of biochar for environmental applications, LCA and cost-benefit analysis. The project primarily supports the achievement of the SDG 6, SDG 7, SDG 12, SDG 13 and SDG 14 by proposing technologies to contribute to the circular approaches in the aquaculture sector while reducing the environmental pollution via sustainable wastewater treatment and resource recovery techniques.

Sustainable aquaculture industry waste valorization through recycling

Global oppvarming fører til store endringer i Antarktis; isbreene, is bremmene og havisen smelter; det påvirker havstrømmer og dynamikk i Sørishavet som igjen påvirker de marine økosystemene og deres evne til å absorbere den økte atmosfærisk CO2 som er et resultat av menneskelig aktivitet. Sørishavet er har rike økosystemer hvor planteplankton og isalger effektivt lagrer CO2 gjennom fotosyntese. De nåværende og fremtidige endringene i den fysiske dynamikken i Sørishavet vil spille en stor rolle for fremtiden til marine økosystemer her og dermed evnen til å absorbere CO2.

Dette prosjektet har som mål å etablere et observatorium for biologisk mangfold og økosystemendring for det østlige Weddellhavet / Kong Haakon VII-havet. I denne regionen har det vært begrensede effekter av klimaendringer, men det er nå økende bevis økte miljøforvandling med betydelig innvirkning på biologisk mangfold og funksjonen til økosystemene. Det er begrenset data om økosystemet i dette området. Ved å etablere systematisk overvåkning av økosystemet, vil dagens status for økosystemet og det biologiste mangfoldet sammenlignes med antatte framtidige endringer. Dette vil bidra til å oppnå internasjonale mål for bevaring av marint biologisk mangfold og demping av klimaendringer.

This Biodiversa+ project aims to lay the foundation of a transnational Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change (WOBEC) for the Eastern Weddell Sea / King Haakon VII Sea (EWS) in the Southern Ocean. The Weddell Sea plays a key role for global ecosystem services, such as climate regulation and food provision, and hosts many species with conservation status. Acknowledging this unique ecological value, the EU and other members of the Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) are working towards a Marine Protected Area in the Weddell Sea (WSMPA). In the EWS, there is increasing evidence of a transition from a period of relatively muted climate change into an era of environmental transformation with significant impacts on biodiversity and ecosystem services. Until present, however, the ecosystem of the EWS has remained notoriously under-studied. By laying the foundations of systematic ecosystem monitoring in the EWS, WOBEC will provide a baseline of the present state of biodiversity and ecosystems against which change can be measured and contribute to a number of transnational goals in marine biodiversity conservation and climate change mitigation, including the UN Sustainable Development Goals, the EU Biodiversity Strategy for 2030, and the post-global biodiversity framework.

Weddell Sea Observatory of Biodiversity and Ecosystem Change

BioBoost+-prosjektet vil fremme kostnadseffektiv høyfrekvent prøvetaking og identifikasjon av marine planter og dyr ved å bruke Artificial Intelligence (AI)-teknologi på fotografier og video. Disse metodene vil bli brukt på habitater (sjøgressenger, skalldyrsenger og makroalgekroner), indikatorarter av økologisk og økonomisk betydning (f.eks. fisk, hummer, strandfugl), invasive arter og plankton (grunnlaget for næringsnettet). Ved Nord universitet vil fokus være på automatisering av analyser av dyreplanktonprøver samlet inn årlig i over 40 år, og nyere etablert overvåking av havbunnsfauna og fisk på livestream undersjøisk video i Saltfjord.

Disse dataene er nødvendige for å gi rettidig informasjon om helsen til økosystemene og endringer i biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, klimaendringer og invasive arter. Dette prosjektet i europeisk målestokk involverer åtte organisasjoner og har studiesteder i Middelhavet, Nord- og Norskehavet, inkludert steder med aktiv habitatrestaurering og marine verneområder. De forbedrede metodene vil akselerere tilgjengeligheten av informasjonen for forskere, myndigheter og innbyggere.

BioBoost+ is designed to improve non-invasive, cost-effective, and high-frequency sampling and identification of marine plants and animals by applying state-of-the-art Artificial Intelligence (AI) technology with digital imagery including real-time monitoring via camera networks and involvement of citizen science groups. These methods are applied to a wide range of taxa, from habitat-forming species (seagrass meadows, shellfish beds, and macroalgal canopies), indicator species of ecological and economic importance (e.g., coastal fish, lobsters, shorebirds), invasive species, and understudied groups (from microscopic, free-floating animals to rare fish). BioBoost+ enhances biodiversity monitoring within European regional seas from the Mediterranean, North and Norwegian Seas to support ongoing conservation interventions such as active habitat restoration projects and Marine Protected Areas (MPAs). Improved biodiversity monitoring will allow a better understanding of large-scale phenomena, such as thresholds, regime shifts and species invasions in vulnerable ecosystems, improve the capacity to predict the impacts of multiple stressors, and to develop better indicators of marine ecosystem health.

Boosting the Frequency and Scale of Marine Biodiversity Monitoring Using Digital Imagery and Artificial Intelligence

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på år

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fylker

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fagområde

Forsker

Sámi diedalas áigecála (SDÁ) er et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift som publiseres på samisk. SDÁ er godkjent som publiseringskanal med uttelling på nivå 2. Tidsskriftet har i 2015 fått publiseringsstøtte fra Norges forskningsråd (NFR PUBL og NFR SAM II), og for året 2015 får SDÁ 400 000 kr over statsbudsjettet. SDÁ er et samarbeidsprosjekt mellom Samisk høgskole (SH) og Senter for samiske studier ved UiT Norges arktiske universitet. Nordisk Samisk Institutt (NSI) var en av utgiverne før sammenslåingen med SH i 2008. Første nummer ble utgitt i 1994 og hittil er det utgitt 19 numre (hvorav tre dobbeltnumre) av SDÁ. Fra 2013 utgis SDÁ både elektronisk og i papirformat.

SDÁ publiserer fagfellevurderte vitenskapelige artikler og bokanmeldelser. Fra 2014 publiseres også prøveforelesninger på samisk, og fra 2015 faglige nekrologer om akademikere som har bidratt spesielt til samisk forskning. Tidsskriftet kan utgis som en artikkelsamling, et temanummer eller som et festskrift. Artikler og andre tekster som trykkes i SDÁ skal være skrevet på et av de samiske språkene. De skal ikke ha vært publisert tidligere. Alle artiklene skal ha en tittel og et sammendrag på engelsk. SDÁ har både en intern og en ekstern fagfellevurdering. Artiklene går gjennom en grundig språkvask før trykking. 

SDÁ er et tverrfaglig tidsskrift innen samisk forskning, og de fleste publiserte artiklene har vært innen humanistisk og samfunnsforskning. Flere nordiske og internasjonale forskningsinstitusjoner har vært representert i utgivelsene. Til nå er både nordsamisk og lulesamisk blitt brukt som formidlingsspråk i SDÁ.

Det skal utgis to numre av SDÁ også i 2016. SDÁ skal publisere originalartikler på samisk på høyt vitenskapelig nivå. SDÁ skal fortsatt motivere både samiske og ikke-samiske forskere til å bruke samisk som formidlingsspråk og aktivt bidra til utvikling av de samiske språkene som akademiske språk.

Utgivelse av Sámi diedalas áigecála - vitenskapelig tidsskrift på samisk i 2016

Fermenterte meieriprodukter omfatter yoghurt, syrnet melk, kefir, de fleste oster, rømme og crème fraiche. For å produsere de ulike fermenterte produktene tilsettes ulike melkesyrebakterier som under fermentering omdanner blant annet laktose til melkesyre slik at produktene blir surere og får aroma. Hovedmålet med prosjektet er å anvende moderne bioteknologiske metoder for å kartlegge, forstå og styre sammensetningen av syrekulturer som anvendes i osteproduksjonen, i ønsket retning.

Hos de samme typer av mikroorganismer kan forskjellige stammer og artsvarianter føre til endrede smaksnyanser på produktene.Melkesyrefermentering er den viktigste fermenteringsprosessen man har i meieriindustrien. Denne utnyttes systematisk i en rekke produkter.  

Hvilke mikroorganismer som tilsettes og produksjonsteknologien, sørger for at det utvikles forskjellige ostevarianter. Det er svært omfattende biokjemiske og kjemiske reaksjoner som finner sted når den ferske ostemassen forandres fra å være en grovkornet lite sammenhengende masse med mild smak til å bli plastisk sammenhengende med forskjellig aroma.

De senere års utvikling av DNA-sekvensering har gitt oss nye verktøy for å studere diversiteten i bakteriesamfunn (mikrobiota) og samspillet mellom bakteriestammene i syrekulturene og deres bidrag til endelig produktkvalitet i ost. Det blir viktig å sammenholde resultatene med kjemiske og sensoriske analyser og prosessdata for å øke vår innsikt i hvilken rolle de ulike bakteriestammene har for egenskapene til produktene. 

DNA analyser er ressurskrevende, men teknologiutviklingen går raskt og kompakte instrumenter kan om få år være tilgjengelige for automatiserte DNA analyser på rutinelaboratorier.  Å bygge kompetanse rundt disse metodene er viktig for at man kan utnytte slike teknikker i osteproduksjonen, i dag og i framtida.

Den overordna hensikten med prosjektet er å øke kompetansen innen fermentering og bioteknologi i TINE SA. Melkesyrefermentering er den viktigste fermenteringsprosess man har i meieriindustrien. Denne utnyttes systematisk i en rekke produkter blant annet i osteproduksjonen.  Prosjektet vil fokuserer på dyrkingsteknologi og avanserte analyser for å forstå mekanismer knyttet til substratomsetting, vekst og produktdannelse til noen av de syrekulturene TINE benytter i sin osteproduksjon.

Ved produksjon av de fleste norske ostetyper benyttes bakteriekulturer hvor sammensetningen av bakteriestammer ikke er fullstendig kartlagt. Kulturene domineres av ulike stammer av Lactococcus lactis, og har også et ikke ubetydelig innslag av Leuconostoc ssp. Bakteriene vokser under ysteprosessen og samspillet mellom de ulike bakteriene er viktig for at den ferdige osten skal få ønskede egenskaper. 

Forskningsutfordringene ligger i å studere stammesammensetning gjennom produksjonen av de syrekulturene som tilsettes under osteproduksjonen og finne ut hvordan stammesammensetningen kan styres ved å endre prosess-betingelser. Endringer i produksjonsprosessene av brukssyre skal testes med hensyn til bakteriesammen-setningen og hvordan bakteriesammensetningen endres gjennom osteproduksjonen.  Sentrale utfordringer i prosjektet er bruk av DNA-analyser/amplikonanalyser, da stammene i kulturene er svært like genetisk. Forskningen i dette prosjektet vil imidlertid være en nødvendighet for at TINE skal kunne ha nytte av slike teknikker i osteproduksjonen, i dag og i framtida. 

Resultatene fra DNA-analysene vil bli sammenholdt med kjemiske og sensoriske analyser. Det vil bli brukt bioinformatikk og statistiske metoder for å identifisere sammenhenger mellom bakteriestammer, stammeutvikling og produktkvalitet. På denne måten kan en komme nærmere enn definering av hvordan en optimal stammesammensetning bør være for å oppnå jevn og god kvalitet på TINEs osteprodukter.

Industriell Bioteknologi og Fermenteringsprosesser i Meieriindustrien.

Mikroorganismer er essensielle under produksjon og modning av all ost. De metabolske reaksjoner som skjer under ostemodning, er i hovedsak enzymatisk nedbrytning av sukker, fett og proteiner og syrekulturens sammensetning avgjør graden av ostemodningen. Det var derfor ønskelig å studere syrekulturenes sammensetning gjennom hele osteproduksjonen, fra melka kommer i ystekaret til osten er ferdig modnet. 

Stammesammensetningen av syrekulturene er kompleks og ikke kjent i detalj, men riktig balanse mellom de ulike stammene vet vi er viktig for en vellykket osteproduksjon. Faktorer som påvirker denne balansen kan være konkurranse mellom ulike bakterier i syrekulturen, bakteriofager, melkas egenskaper, prosessrelaterte faktorer, sekundære kulturer og tilleggskulturer, men også faktorer som f.eks. variasjonen mellom batcher av syrekultur levert fra syrekulturprodusentene.  Mangel på detaljkunnskap om syrekulturenes sammensetning kan bidra til ustabile produksjoner og kvalitetsavvik. Hensikten med prosjektet var å bruke nye DNA sekvenseringsmetoder til å få innsikt i utviklingen av mikroflora gjennom osteproduksjonen og styre sammensetningen av syrekulturen i ønsket retning.

Prosjektet etablerte et tett samarbeid med 3 utvalgte TINE-meierier. Prøver fra disse meieriene ble analysert med DNA sekvenseringsteknologi, for å studere syrekulturenes dynamikk gjennom produksjonsprosessen (H1). Hensikten var å følge ystinger ved flere meierier over flere dager for å studere sammensetningen av laktokokker og bakteriofager i syrekulturene. Bakteriofag populasjonen og laktokokk populasjonen endret seg med antall ystekar utover dagen og det ser ut til å være en effekt av mellomvask. 
 
Metabolske studier av ost (H2), ble utført med kjemiske, mikrobiologiske, reologiske og sensoriske analyser av prøver beskrevet i H1. Resultatene viste at det var forskjeller i sammensetningen til laktokokkene i moden ost, avhengig av 4 timers pH, og påvirket ostens kjemiske sammensetning og sensoriske kvalitet. Den ulike sammensetningen av laktokokker har trolig påvirket videre modning, men laktokokkene var ikke alene ansvaret for ostens kvalitet. Under dataanalyse og biostatistikk (H3) har vi sammenstilt DNA-analyser med kjemiske, reologiske og sensoriske analyser. Dette har gitt oss ny innsikt i hvordan kvalitetsparametrene i ost avhenger av syrekulturens sammensetning og hvilken betydning dette har for ostens endelige kvalitet. Ystingsforsøk (H4) med endrede produksjonsparametere ble utført i pilotskala med 24 ystinger. Ystingsforsøkene verifiserte funn i HI, H2 og H3 og viste at produksjonsbetingelsene for brukssyra, har betydning for ostens endelige kvalitet. Forsøket viste en tydelig effekt av hvordan brukssyra ble produsert på ostens kvalitet og utvikling av kjemiske metabolitter under modning. 

Proteomikk analyse gir en identifikasjon og kvantifisering av proteiner fra bakteriene,  viste at spesielt inkubasjons temperaturen og pH ved nedkjøling var viktige for syrekulturens egenskaper. Dette er trolig et resultat av at produksjonsbetingelsene for brukssyra påvirker balansen mellom melkesyrebakteriene i syrekulturen, her ble det observert en tydelig effekt av forsøksfaktorene. Forskningen har vist at ulike varianter av Laktokokker er satt opp ulikt med metabolske enzymsystemer. 
Implementeringen av resultatene (tiltakene) fra prosjektet (H5) er allerede startet ved enkelte meierianlegg. 

Ved starten av prosjektet ble det antatt at en sentrale utfordringer i prosjektet var bruk av amplikonanalyser, da stammene i kulturene er svært like genetisk. En annen utfordring var kompleksitet med varierende bakteriofagbelastning.  Resultatene fra prosjektet har vist at DNA sekvenseringsmetoder gir oss bedre innsikt i utviklingen av mikrofloraen gjennom osteproduksjonen og dette er verdifulle kompetanse for kvalitetsforbedring i TINE og gir bedre muligheter til målretta korrigerende tiltak. DNA analyser er ressurskrevende, men teknologiutviklingen går raskt og kompakte instrumenter er nå tilgjengelige for automatiserte DNA analyser. Syrekulturleverandøren DSM Food Specialities (Nederland) har utviklet en bakteriofagtest, Delvo®Phage test kit, som vi har hatt til uttesting. Dette er et kompakt utstyr med en unik qPCR test som kan detektere bakteriofager i meieriene innen en time.

Mesteparten av melk levert til TINEs meierier blir brukt til fermenterte meieriprodukter. Ost fremstilles ved bruk av syrekulturer av melkesyrebakterier. Syrekulturer tilsettes melka hvor bakteriene vil vokse og produserer metabolitter som er viktige for den endelige produktkvaliteten. Mangel på detaljkunnskap om syrekulturenes sammensetning bidrar til at TINE opplever ustabile produksjoner og kvalitetsavvik. For ost er konsistens en viktig kvalitetsparameter, men smak og hullsetning er også viktig. En hvitost med perfekt hullsetning vil sjelden være dårlig i konsistens- og smaks- egenskaper. Grunnlaget for hulldannelsen i hvitost er syrekulturens evne til sitronsyreomsetning med dannelse av karbondioksyd.
Stammesammensetningen av syrekulturene er kompleks og ikke kjent i detalj, men riktig balanse mellom de ulike stammene er viktig for en vellykket produksjon. For å styre produksjonen i ønsket retning er det viktig å identifisere faktorer tidlig i produksjonsprosessen som gir effekter på kvaliteten av det endelige produkt. 
Til nå har vi ikke hatt mulighet til å studere samspillet mellom bakteriestammene i syrekulturene og deres bidrag til endelig produktkvalitet i ost, men de senere års utvikling av DNA-sekvensering har gitt oss nye verktøy. Vi vil bruke en kvantitativ DNA analysemetode, for å utforske hvordan mikrofloraen utvikles gjennom produksjonen av ost. Resultatene vil bli sammenholdt med kjemiske og sensoriske analyser og prosessdata for å øke vår innsikt i hvilken rolle de ulike bakteriestammene har for egenskapene til ostene. Vi vil gjøre forsøk med endringer i produksjonsprosessene for å undersøke hvordan stammesammensetningen påvirkes. Ut fra informasjonen om syrekulturens dynamikk/utvikling kan det gjøres tilpasninger som kan gi en mer optimal styring av produksjonsprosessene. Innovasjonsprosjektet vil omfatte forskningsaktiviteter som er nødvendige for at TINE skal lykkes med å redusere matsvinn og at osteproduksjonen skal bli mer verdiskapende.

DNA analyser for bedre styring av osteproduksjonen.

Den overordnede ideen med prosjektet var å øke forståelsen av hvilken betydning de genetiske melkeproteinvariantene har for videre prosessering av melk. Fokuset har være på melk fra Norsk Rødt Fe (NRF). 
I prosjektet er det benyttet melk fra kyr i fjøset på Senter for husdyrforsøk NMBU. Alle kuene i NMBU besetningen ble genotypet (SNP-testet). For å ha et stort nok dyremateriale hele tiden har det vært nødvendig å stadig genotype nye kyr som har kommet inn i besetningen.  Alle kyr er testet for 10 genetiske proteinvarianter. 
Teknologiske egenskaper til genetiske proteinvarianter er vist å variere mellom ulike ku raser, og man kan derfor ikke overføre resultater oppnådd med andre kuraser til NRF-kua direkte. Det vil være en målsetning å få en NRF-ku som har så riktig proteinsammensetning som mulig ut fra industriens behov om å optimalisere råstoffutnyttelsen og redusere svinn både ved produksjon av ost og ved produksjon av ferske fermenterte melkeprodukter. Dette prosjektet har avdekket at disse to typer produksjoner har ulike krav til proteinenes egenskaper.
Prosjektet har gitt kunnskap om hvordan genetiske varianter av protein i melk påvirker koagulering av melk ved hjelp av syre- og løpefelling. Genotyper av melkeprotein forbundet med bedre løpe     koagulering, har svekket syre koaguleringsegenskaper og vice versa. En gunstig løpekoagulering ble funnet for ?s1-CN BC, ?-CN A1A2 og ?-CN BB sammenlignet med BB, A2A2 og BE-genotypene av de respektive kaseinene. For sammensatte kaseinvariantene var BC-A2A2-BB (?s1-?-?-CN ) assosiert med forbedrete løpekoaguleringsegenskaper sammenlignet med resten av de sammensatte genotypene. Overraskende ble forbedrede syrekoaguleringsegenskaper favorisert av ?-CN AA og den sammensatte kaseinvarianten BB-A2A2-AA, som har vært assosiert med dårlige løpekoaguleringsegenskaper. Videre er det vist at to genotypevarianter (?s1-?-?-CN) er assosiert med både dårlig løpe- og syre-koaguleringsegenskaper og nytt avlsprogram bør fokusere på å redusere disse genotypene I NFR populasjonen.

Melk med ulike genetiske proteinvarianter har ulike koaguleringsegenskaper. Med fraksjoneringsforsøk var det ønskelig å evaluere om disse forskjellene forsterkers eller reduseres etter fraksjonering og konsentrering av melken.  Fraksjoneringsstudiet krevde mye melk som har vært en liten utfordring for noen av proteinvariantene. Det ble vist at løpekoagulering av konsentrert melk blir påvirket av ulike genotyper av kaseinene. Sammensatte genotyper av kaseinene (?s1-?-?-CN) påvirket løpeegenskapene til konsentrert melk. Poteinkombinasjonene BB-A2A2-AA og BC-A2A2-AA var assosiert med kortere tid fram til løpning (RCT) og et høyere koagelfasthet (A30) sammenlignet med BC-A2A2-BB og BB-A2A2-BB.

Kulturmelk ble valgt som produkt for å teste forskjellen mellom de ulike genetiske variantene. Det ble vist at syre gel ga bedre geling for BB varianten av ?-LG sammenlignet med AB og AA variantene og det ble funnet mindre synerese for ?s1-CN BC enn for BB varianten. For ?-LG variantene var variant AB bedre enn variant BB med hensyn til synerese. Dette betyr at B-varianten er best for osteproduksjon.

Teknologiske egenskaper til genetiske proteinvarianter er vist å variere mellom ulike ku raser, og man kan derfor ikke overføre resultater oppnådd med andre kuraser til NRF-kua direkte. Men det vil være en målsetning å få en NRF-ku som har så riktig prote insammensetning som mulig ut fra industriens behov om å optimalisere råstoffutnyttelsen og redusere svinn både ved produksjon av ost og ved produksjon av ferske fermenterte melkeprodukter. Dette prosjektet skal bidra til å avklare om disse to typer produk sjoner har ulike krav til proteinenes egenskaper. Genetiske proteinvarianter er i dag ikke en del av avlsmålet til NRF-kua, prosjektet vil bidra til å avklare om det bør være det.
Den overordnede ideen i dette prosjektet vil være å øke forståelsen av hvil ken betydning de genetiske melkeproteinvariantene har for videre prosessering av melk. Fokuset vil være på melk fra Norsk Rødt Fe (NRF). Prosjektet skal spesifikt gi kunnskap om hvordan genetiske varianter av protein i melk (spesielt beta-lactoblobulin (b eta-LG) og kappa-kasein) påvirker koagulering av melk vha syre- og løpefelling. I tillegg skal prosjektet gi økt forståelse av hvordan prosessteknikker som varmebehandling og filtrering kan brukes for å øke råstoffutnyttelsen og redusere prosesseringen.

Betydning av genetiske varianter av kasein og myseprotein på syre og løpe koagulering av melk.

Et omfattende utvalg av 250 bakteriestammer ble gjort i WP1, fra kultursamlinger hos partnerne. I WP2 ble stammer identifisert ved hjelp av MaldiTOF og syrningsforsøk utført. Kriteriene for utvelgelse av stammer for WP3 ble grundig diskutert og 125 stammer ble valgt ut for MicroCheese forsøk.
WP3 omfatter evaluering av smaksrelaterte egenskaper til de utvalgte bakteriestammene med bruk av MicroCheese modell.  Ost fra MicroCheese forsøkene ble lagret i 10 uker før endelig analysering. Både NIZO, DMK, Valio og TINE har vært involverte i arbeidet med WP2 og WP3. Arbeidet i WP3 med screening og analyser gikk etter angitt tidsplan. 
Ut fra resultatene fra WP3 ble det valgt ut 30 bakteriestammer som ble testet videre (WP4) med bruk av ScreenCheese modellen. Alle ostene fra ScreenCheese forsøkene ble analysert med hensyn på kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske egenskaper.
Etter en felles utvelgelse av stammer, med bruk av WP4 resultatene, ble det utført pilotskala osteforsøk hos DMK, Valio og TINE. Forsøkene startet i september 2016 og modning fortsatte til begynnelsen av februar 2017. Deretter ble ostene sensorisk evaluert, både av meieri partnerne og ved NIZO. 6 stammer ble anvendt i forsøkene. TINE har funnet stammer som er aktuelle å teste ut videre i storskala forsøk ved TINE meieriene.
Alle data generert i prosjektet er samlet i en database(WP5) tilgjengelig for alle prosjektpartnerne.

The activities in the project are described in 5 Work Packages (WP): 
WP1 - selection and collection of strains and of desired flavour related properties for the screening phases.
WP2 - in vitro characterisation of essential culture properties for applica tion in cheese and cheese models.
WP3 - evaluation flavour related properties of selected strains in MicroCheese mode.
WP4 - application and sensory evaluation of selected strains in ScreenCheese model.
WP5 - storage of phenotypic data in database and pil ot scale testing. 
In WP1, TINE will contribute by identifying desired target cheese flavor by sensory evaluation of selected cheeses. TINE will select appropriate strains to be included in the project.         
In WP4, ScreenCheese model cheeses (ca. 300  g) will be produced and the cheeses will be instrumentally and sensorially tested both at NIZO and TINE. In WP 5, cheese trials at TINE's pilot plant will be carried out as well as key microbial and biochemical analyses to monitor the process of ripening . Sensory evaluation and flavour profile analysis will complemnet the study.

E! 8454 Towards the next generation cheeses: Engineering of excellent Flavours for healthy cheeses.

Det er utført forsøk for å etablere et screeningsystem for økt laktaseaktivitet. Resultatene viste at metoden er meget effektiv for å screene mutanter. TINE har valgt å søke patent på utviklet screeningmetoden.
Det ble deretter utviklet dyrkningsbetingel ser der laktose er i overskudd, slik at stammene inhiberes av f.eks. pH. Hensikten med dette arbeidet er å identifisere screeningbetingelser som kan benyttes for å gjennomføre et robotisert brønnplatescreen, der glukose dannet i løpet av fermenteringen vi l kvantifiseres ved hjelp av robotisert enzymatisk assay. 
Det er identifisert mutanter av flere av våre stammer som gir akkumulering av glukose ved dyrking i M17 medium. Disse mutantene ble identifisert ved hjelp av et screeningsystem, som gir detekterb ar farge på kolonier der det er laktaseaktiviet. Foreløpig er ca. 170 mutanter valgt ut som interessante for en rescreening basert på disse resultatene.  
Det planlegges videre en rescreening av et sett med utvalgte mutanter, samt screening av mutantpopu lasjoner.

Det er stort fokus på det høye sukkerinntaket i befolkningen. Ernæringsmyndighetene ønsker at inntaket av tilsatt sukker som kun gir tomme kalorier, skal begrenses. Brus, saft, godteri og kaker bidrar med over 70 % av sukkeret i kosten. 

Yoghurt og noen  andre syrnede meieriprodukter er tilsatt sukker. TINE har redusert totalt sukkerinnhold i mange yoghurtvarianter ved å redusere tilsatt sukker så langt som mulig, dvs. så langt at yoghurt fortsatt er et produkt som har en søthet som frister. 

Yoghurt pro duseres ved en styrt fermentering med bruk av melkesyrebakterier. Bakteriene tar opp og spalter ca 16 % av laktosen (melkesukkeret) i melka til glukose og laktose.  Resten av laktosen forblir uspaltet. Ideen i dette prosjektet er å innføre endringer av me tabolismen i melkesyrebakterier slik at en betydelig andel av melkesukkeret i melk spaltes til glukose og galaktose i løpet av fermentering.  

Glukosen brukes som karbon- og energikilde for bakteriene og omsettes til smak- og aromastoffer slik at rett sm ak og konsistens oppnås i produktet. Galaktosen blir skilt ut i melka igjen av bakteriene.  Etter fermentering tilsettes sukker og frukt/bær masse. I dette prosjektet er målet å utvikle en teknologi for å endre metabolismen til en av bakteriestammene slik  at en betydelig andel av melkesukkeret spaltes til glukose og galaktose i løpet av fermenteringen. Glukose og galaktose gir betydelig mer søt smak enn laktose, og behov for tilsatt sukker reduseres for å oppnå samme smak som med dagens prosess. I littera turen er det ikke tidligere rapportert at bakterier utsatt for tilsvarende endring, er benyttet i produksjon av yoghurt. Endringer i metabolismen i melkesyrebakteriene vil introduseres ved hjelp av tilfeldig mutagenese og screening, for å identifisere mut anter med interessante egenskaper. Det er en forutsetning at yoghurtens smak, lukt og konsistens ikke endres i negativ retning.

Identifisering av mutanter med endret laktosemetabolisme for reduksjon av sukkerinnhold i yoghurt.

TINE har oppfylt sin palmeolje-policy og bruker ikke lenger palmeolje i sine produkter. I dette prosjektet ønsket TINE å endre fettsyresammensetningen i melk mot mer ernæringsmessige
ønskede fettsyrer. Dette innebærer bl.a. redusert innhold av palmitinsyre (C16:0) og økt innhold av bl.a. Oljesyre (C18:1).
Det ble gjennomført et litteraturstudie (Aktivitet 2) for å få en oversikt over hvilke behandlingsmetoder som finnes for å beskytte fettet gjennom vomma, dvs beskyttes mot bio-hydrogenering. Noen av metodene ble evaluert. 
Innledningsvis ble det utført forsøk med ulike kraftfôr tilsatt ulike fôrfettkilder i form av kalkfett. Forsøkene ble gjennomført både som stasjonsforsøk ved UMB Ås med 16 kyr og föringsforsøk ved Stamsædgården Klepp (FKF) med 30 kyr. En signifikant reduksjon i melkeytelse på ca. 2 kg ble registrert for kraftfôret med lavt innhold av C16 og dette betyr at slike kraftfôr er lite ønskelig å benytte hvis en ikke klarer å beskytte disse fôrfettkildene gjennom vomma.
Et utvalg av de mest interessante karftfôrmidlene ble også testet i forsøk (Aktivitet 3) med fistulerte kyr for å kunne måle pH i vomma under uttesting av de ulike kraftfôrene. I tillegg var målet med forsøket med fistulerte kyr er å studere graden av biohydrogenering av ulike fettsyrer i vomma.
Forsøket er en viktig del av arbeidet til en PhD student som er tilknyttet prosjektet, men som ikke finansieres av prosjektet. Forsøket ble utført som et Cyklisk changeover-design hvor totalt 6 ulike fôrfettmiddel ble testet. Resultatene vist at det ikke var signifikant forskjell i melkeytelse og fôropptak med bruk av de ulike kraftfôrene.
Et feltforsøk (Aktivitet 4) ble tilslutt gjennomført for å se på variasjonene i fettsyresammensetningen med et større antall kyr fôret med de gunstigste kraftfôrproduktene med
hensyn til ernæringsmessig ønsket fettsyresammensetning og fett % i melka. Feltforsøket gikk over 5 måneder og 10 produsenter var med i feltforsøket. Alle besetningene hadde 30-40 kyr.
Flere besetninger viste liten forskjell i melkeytelse og fett % i periodene forsøksfôr ble benyttet.
Melk fra feltforsøket ble benyttet til testproduksjon (Aktivitet 5) av to melkeprodukt. Resultatene fra testproduksjonene viser ingen kvalitetsfeil med hensyn på større grad av harskning med økende innhold av umettet fett. Det var ønskelig å teste melken fra feltforsøket i flere produkter, men ventetid i TINEs pilotanlegget førte til at dette ikke ble gjennomført i prosjektperioden.

During the last decades the consumption of dairy products and in particular drinking milk have decreased. The main reason is that milk and dairy products are a major source for saturated fatty acids in the human diet, and saturated fatty acids have been f ound to increase the risk of cardiovascular diseases. In milk fat, usually more than 60 % of the fatty acids are saturated. Reducing especially C16:0 and shifting the fatty acid composition towards more unsaturated fatty acids, is recommended by Norwegian  food authorities. 
In an earlier project, Engfrisk project, between TINE, Felleskjøpet, Bioforsk and Department of Animal and Aquacultural Sciences (IHA), full fat oilseeds were added concentrates. In the project, adding oilseeds to the diet increased C1 8:1 (oleic acid) and decreased C16:0 (palmitic acid) concentration in milk fat considerably without altering milk yield or milk quality except for the fatty acid composition. The project resulted in positive interest from the involved partners. This appli cation is a continuing of this work. In the Engfrisk project, the feeding regime was homogeneous and strictly regulated, giving milk with a predictable quality. However, the quality of the home grown feeds vary considerably between regions and among farme rs. To be more flexible, there is a need to develop feeds and feeding strategies that ensures a uniform and acceptable quality of the milk independent of location and quality of the home grown feeds. The main focus in this new project will be development  of methods for increasing rumen by-pass of dietary fatty acids, and improvement in our understanding of the transfer of dietary fat into milk. This is important for production of milk with a specified fatty acid composition under various conditions. In ad dition, alternative feed ingredients will be evaluated with respect to influence on milk fatty acid composition. An important issue is the amount of feed ingredient needed to yield a wanted quality of the milk.

A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness

Det er isolert og karakterisert NSLAB fra to ostetyper av Gouda-typen. Fra den ene ostetypen ble det isolert 96 NSLAB isolater og fra den andre ostetypen ble det isolert 66 NSLAB-isolater. Alle isolatene har gjennomgått en artsspesifikk og stammespesifikk  identifisering. 
Isolatene ble identifisert som Lb. plantarum, Lb. curvatus og Lb. casei/paracasei. Totalt har prosjektet gitt oss 21 NSLAB-stammer som vil være aktuelt å teste ut i ulike TINE oster. 

Det er gjennomført ystingsforsøk ved TINEs eget p ioltanlegg og ved NIZO (Nederland) med utvalgte NSLAB-stammer. Resultatene viser at ett isolat er av større interesse enn de andre. Dette isolatet ser ut til å stabilisere/forbedre kvaliteten på osten spesielt med hensyn på smak. I post.doc. arbeidet er d et gjort en ny gjennomgang av de tidligere resultater for å sikre at vi ikke har mistet noen potensielle isolat, men det er ikke funnet noen tilsvarende isolat.

Prosjektet blir videreført i Eurostars-prosjektet «Towards the next generation cheeses: Eng ineering of excellent Flavours for healthy cheeses? (ES516245). Dette prosjektet hadde oppstartmøte 22. november 2013 og TINE vil legge inn våre 21 NSLAB-stammer i prosjektet slik at egenskapene til våre stammer kan sammenlignes med stammer til de andre d eltakerne med hensyn på prosjekttema.

Mikroorganismer er essensielle under produksjon og modning av all ost. Det er syrekulturen sammen med sekundærfloraen som sørger for dannelsen av komplekse serier med biokjemiske reaksjoner som er viktig for både aroma- og tekstur utvikling i ost. Sekundæ rfloraen består ofte av mikroorganismer som kommer fra råstoffet eller fra omgivelsene (non-starter lactic acid bacteria - NSLAB) og er en kompleks blanding av mikroorganismer som ofte er dominert av ulike mesofile laktobasiller. Det er vist at det er sam menheng mellom forekomst av NSLAB og kvalitetsegenskapene til modnet ost. Hypotesen er at en kan isolere NSLAB fra gode TINE oster (god smak/aroma og konsistens/tekstur), og dyrke frem disse som spesialkulturer som kan tilsettes for å gi gode egenskaper i  Norvegia, Jarlsberg og nye spesialoster. Spesielt vil det være av interesse å prøve ut isolater av NSLAB i ost med redusert fettinnhold.  
FoU-utfordringene i prosjektet vil være å dokumentere at isolat av NSLAB, benyttet som tilleggskultur i produksjon av TINEs oster og eventuelt nye spesialoster, kan forbedre og stabilisere smak og konsistens av ferdig lagret ost. I tillegg vil en sentral utfordring i prosjektet vil være å etablere et effektivt High Throughput Screenings (HTS) -system som er i stand ti l å karakterisere de NSLAB vi ønsker å isolere. 
Problemstillingene som tas opp i prosjektet er i den internasjonale forsk¬nings¬fronten ifm. utnyttelse av NSLAB for å bedre kvaliteten i osteproduksjon. Prosjektet vil bidra til utnytte HTS-teknologi som e n effektiv metode for isolering av NSLAB, samt klarlegge hvilke egenskaper hos NSLAB som er viktige for kvaliteten av ulike ostetyper. 
Prosjektet vil være viktig for TINEs innovasjonsarbeid rundt nye oster. Et vellykket prosjek vil gi TINE konkurransefor trinn med osteprodukter med større kunnskaps-innhold enn i dag, samt bidrag til å høyne produksjonsstabiliteten. TINE vil kunne tilby konsumentene ost av en jevnt høy kvalitet og med mindre svinn fra produksjonen

Identifisering og anvendelse av NSLAB i ost (Inntekt 193992)

Melkeproduksjonen i Norge står for 45% av produksjonsverdien i husdyrbruket, mot 60% for 15 år siden. Lønnsomheten er under press. I områder med god tilgang på beite kan kostnadene reduseres betydelig ved å utnytte fôrressursene. Man tror at forbrukerne v il legge mer vekt på kvaliteten av melka, og at de er villig til å betale mer for etterspurt kvalitet. Begrepet kvalitet omfatter råstoffkvalitet, ernæringsmessig kvalitet og den teknologiske kvalitet som er betinget av melkas sammensetning og innhold sam t etisk kvalitet. Emosjonelt betingete egenskaper knyttet til melkeproduksjonen er og en del av kvalitetsbegrepet. Mange opplever det som positivt med kyr på beite om sommeren, og oppfatter melk produsert på beite som et naturprodukt. Dette kommer klarest  til uttrykk ved seterdrift.
Livsstilssykdommer er en vesentlig årsak til sykelighet og død i vårt samfunn, og fettet i kostholdet er i søkelyset som en viktig årsaksfaktor. Sosial- og helsedirektoratet gir anbefalinger for inntak av næringsstoffer og et hovedpoeng er at kostens fettsyresammensetningen bør endres, hovedsakelig ved å minske inntaket av mettede fettsyrer og øke inntaket av umettede fettsyrer. Det er gode muligheter for å forbedre den ernæringsmessige kvaliteten av melka gjennom fôringa, spe sielt ved beiting, men og ved innefôring. Vi vil konsentrere oss om å senke innholdet av mellomlange og lange mettede fettsyrer og å øke innhold av enumettede og flerumettede fettsyrer (spesielt omega 3) i melkefettet samt oppnå et mer stabilt innhold av jod. Fôret påvirker også melkas sensoriske og teknologiske egenskaper, slik at vi kan lage produkter som oppleves som særpreget av forbruker. 
I dette prosjektet skal vi legge grunnlag for å produsere melk med forhøyet ernæringsmessig kvalitet og lokalt s ærpreg på høgtliggende naturbeiter i Valdres og videreforedle den til nisjeprodukter. Vi skal og legge grunnlag for helårsproduksjon av melk med forhøyet ernæringsmessig kvalitet på Jæren, og videreforedle den.

Melk med forhøyet kvalitet som plattform for videre vekst

Trender i det norske markedet tilsier at en stadig større andel av befolkningen vil etterspørre lavenergiprodukter. Å utnytte melkeråstoffet til produkter som forbrukerne etterspør er et overordnet mål for TINE. TINE ønsker derfor å sette større fokus på produkter med lavt fettinnhold og lavt sukkerinnhold. 

Metodeutviklingen i dette prosjektet er knyttet opp mot produksjon av ost og yoghurt, men målsetningen er at opparbeidet kompetanse også skal benyttes på andre produkter som smaksatt melk med lavt su kkerinnhold og magrere varianter av smør. Sammenlignet med markedene ellers i Skandinavia er markedspotensialet i Norge høyt på lavenergiprodukter. Utfordringen er å lage innovative lavenergiprodukter som blir foretrukket av forbrukerne.

I dette prosjekt et vil det bli utviklet arbeidsmodeller for produktutvikling hvor en integrerer informasjon om forbrukernes smaksopplevelser i den teknologiske utvikling. Med utgangspunkt i forbrukerne skal faktorer som har betydning for kvaliteten på lavenergiprodukter av melk kartlegges. Videre skal det dokumenteres hvordan disse kritiske faktorene skal styres for at produktene skal bli foretrukket av forbrukerne. Hovedutfordringen med produkter med lavt fettinnhold er å bedre kvaliteten på disse produktene med hensyn på smak og konsistens. For produkter med mindre sukker vil utfordringen ligge i å oppnå god smak med mindre bruk av sukker. Utvikling og bruk av multivariate analysemodeller vil gjøre det mulig å definere segmenter i markedet for å kunne skreddersy produk tene i forhold til ulike forbrukergruppers forventninger og smaksopplevelser.

PUBL-Publisering/prosjektinform

Utgivelse av Sámi diedalas áigecála - vitenskapelig tidsskrift på samisk i 2016

Tildelt: kr 0,11 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

PUBL-Publisering/prosjektinform

Finansieringskilder

Temaer og emner