Competing discourses impacting girls and womens rights: Fertility control and safe abortion in Ethiopia, Tanzania and Zambia

Prosjektet har undersøkt retningslinjer, diskurser og praksis knyttet til fertilitetskontroll og abort blant ungdom i Etiopia, Tanzania og Zambia. Som dypt forankret i religiøse og sosiokulturelle normer om seksualitet, reproduksjon og kjønnsrelasjoner, er fertilitetskontroll og abort kontroversielle temaer. Til tross for at utrygge aborter er blant de årsakene til mødredødelighet som er enklest å forebygge, hindrer restriktive abortlover kvinners tilgang til trygg abort. I fravær av trygge alternativer gjennomgår mer enn 20 millioner jenter og kvinner hvert år utrygg abort og risikerer sykdom og død. Tallene er spesielt alarmerende i Afrika sør for Sahara. Prosjektet har bestått av tre forskningskomponenter: I første del har vi undersøkt forholdet mellom abortlover og jenters og kvinners tilgang til trygge aborttjenester ved å sammenligne lovtekster, retningslinjer, helsetjenester og den offentlig opinion i de tre landene. I den andre delen har vi fokusert på hvordan nasjonal diskurs om fertilitetskontroll og abort spilles ut i massemedia, religiøse organisasjoner og i domstolen. Et viktig spørsmål har vært hvordan dette er relatert til offentlig politikk og rådende ideer om moral, seksualitet, morskap og fosterets status. Viktige resultater fra disse delene viser at det er en uklart forhold mellom lovens status og tilgang til sikre abortprosedyrer. Abortloven er klassifisert som liberal i Zambia, semi-liberal i Etiopia og restriktiv i Tanzania, men vår forskning indikerer et paradoksalt forhold mellom nasjonale abortlover, offentlig abortpolitikk og kvinners tilgang til trygge aborttjenester. Den zambiske abortloven tillater abort på bredt sosialt og medisinsk grunnlag, men utfordres av kravet om tre legers signaturer og retten til å nekte å utføre abort av samvittighetsgrunner. I Etiopia ligger abortloven under straffeloven, men angir en rekke unntak som i teorien gjør abort svært tilgjengelig, spesielt for jenter under 18 år. I begge land er kunnskap om loven dårlig formidlet. I Tanzania er effekten av den svært restriktive abortloven moderert av en pragmatisk holdning til ulovlige induserte aborter og begrenset rettsforfølgelse av abortssøkere og tjenesteytere. En sterk offentlig stemme som argumenterer for behovet for å beskytte kvinners helse og rettigheter spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. En annen faktor som innvirker på forholdet mellom lov og tilgang er den økende tilgjengeligheten av misoprostol, et legemiddel som brukes til medisinsk abort og som kan kjøpes ulovlig over disk i alle tre land. Tilgang til misoprostol gjør det mulig å omgå både loven og helsearbeidere som portvakter i helsesystemet. Samtidig reduseres risikoen forbundet med en ulovlig abort. Derfor kan restriktiv abortlovgivning på lengre sikt bli mindre relevant for å bestemme tilgangen til medisinsk abortprosedyrer. Den tredje delen har fokusert på tilgang til fertilitetskontroll og spenninger mellom sosiale normer og individuell praksis. Vi har undersøkt hvordan unge jenter beveger seg mellom sosialkulturelle og religiøse normer, forventninger til jevnaldrende og eget behov for å forebygge eller avslutte uønsket graviditet. Vi har også sett på rollen til gutter og menn, og forventningene til deres involvering i fertilitetskontroll. Sentrale resultater viser mangel på tilgang til prevensjon, sikre aborttjenester, og seksuell- og reproduktiv helseinformasjon for ungdom. En studie fra Zambia viser store utfordringer med å iverksette de nasjonale læreplanene for seksualundervisning på grunn av motstand blant lærere og mangel på akseptabilitet i lokalsamfunnet. En serie på fem edutainment-filmer, produsert med elever i videregående skole i nordvest Etiopia, adresserer eksisterende hull i kunnskap om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og gjeldende kjønnsnormer som setter jenter i særlig risiko. En case-studie av unge menn og kjønnsidentitet i Etiopia, viser at til tross for konservative kjønnsroller, er det en økende tendens til forhandlinger og felles ansvar for bruk av prevensjon blant unge ugifte par. Som vist både i denne studien og i en studie blant etiopiske universitetsstudenter, oppleves førekteskapelig graviditet som en stor krise der jenter som bærer fram barnet, betaler en høy kostnad med hensyn til utdanning, familieforhold og fremtidsperspektiver. Prosjektet er forankret i langsiktig forskningssamarbeid mellom ledende institusjoner i Tanzania, Etiopia, Zambia og Norge.

The platform built through the project forms a basis for further collaboration with research institutions, policy makers and other relevant stakeholders within the field. The results of this project constitute an important part of the accumulation of operational evidence about fertility control and safe abortion policy and implementation. It contributes to improved reproductive health for girls and young women, and averted deaths related to teenage pregnancy and unsafe abortion through: Improved knowledge among policy makers, health workers and the community at large on the abortion law and the conditions on which abortion is permitted: Improved commitment and routines among health workers achieved through training and efficient dissemination of the safe abortion guidelines Improved access to safe fertility control services among girls and young women The comparative perspective facilitates exchange of evidence of what works across countries and enhances the long-term impacts.

The project examines global and national policy discourses surrounding fertility control and abortion, and local practices and moralities related to these issues among adolescents in Ethiopia, Tanzania and Zambia. Fertility control and safe abortion demonstrate the controversies over sexual and reproductive health policies and the gendered socio-cultural and religious norms impeding progress on girls and womens rights. Unsafe abortion, which is tightly linked to restrictive abortion laws and lack of access to contraception and safe abortion services, is a problem of enormous scale. With 20 million cases yearly it caters for a high proportion of the continued high maternal death- and morbidity rates globally. The project consists of three interlinked components; Component A explores the main normative messages underpinning global policies and the campaigns of global civil society actors in the field of fertility control and safe abortion, and how these global normative messages are reflected in national policies. Component B investigates how national public discourse surrounding fertility control and abortion in media, religious organizations and court rooms intersect with national policy and with grassroots discourse on sexuality, motherhood and the status of the foetus. Component C explores how adolescent girls manoeuvre between moral obligations embedded in socio-cultural and religious norms, restrictions/liberalisation in their countrys abortion law, and their own needs for fertility control. It also identifies how masculinities play out in the reproductive arena in general and on abortion in particular. Our contention is that the gendered socio-cultural dynamics, which sexual and reproductive health policies enter into, play out differently in the three countries. Diverging laws, policies and differing access to fertility control and safe abortion services make this an interesting case for comparison with relevance beyond the study contexts.