Tilbake til søkeresultatene

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning

The Norwegian National Election Studies of 2017 and 2021

Alternativ tittel: Den norske valgundersøkelsen i 2017 og 2021

Tildelt: kr 37,5 mill.

Den norske valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt som har som formål å analysere valg, valgresultater, velgeratferd og velgernes holdninger over tid. Valgundersøkelsene i 2017 og 2021 bygger videre på den store mengden tidligere forskning som er gjennomført innenfor dette prosjektet. Vårt første overordnede mål er at prosjektet skal ha en grad av kontinuitet når det gjeldet institusjonell tilhørighet, forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd. Det andre overordnede målet med valgundersøkelsene i 2017 og 2021 er å fornye norsk valgforskning. Den viktigste datakilden i prosjektet er en omfattende velgerundersøkelse som blir gjennomført i etterkant av hvert valg. Den første undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med Stortingsvalget i 1957, under ledelse av Stein Rokkan og Henry Valen. Siden den gang har det blitt gjennomført en slik valgundersøkelse i forbindelse med hvert stortingsvalg, unntatt ett. Til sammen utgjør dette et unikt historisk datamateriale som gir informasjon om norske valg og velgere og hvordan disse har utviklet seg over tid. Et viktig formål med valgundersøkelsene i 2017 og 2021 er å gjennomføre sammenliknbare undersøkelser ved disse to valgene, og det har prosjektgruppen gjort i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Dataene er tilgjengelige for forskere hos Sikt. En rekke tidsserier og enkle analyser er også tilgjengelig for allmennheten via nettsiden valgforskning.no. Hovedpublikasjonen fra prosjektet er en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum. Boken fra 2017-valget har tittelen «Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017» og er redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal. Mellom de to valgene ble boken «Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie» publisert (i 2020). Boken utnytter de lange tidsseriene fra valgprosjektet til å gi en historisk og statsvitenskapelig fremstilling av norsk politikk i etterkrigstiden. Kapitlene tar blant annet for seg de politiske sakene, velgernes holdninger, forholdet mellom velgere og partier og valgdeltakelsen. Flere av kapitlene viser utviklingen i de sentrale politiske institusjonene i Norge i den samme perioden, slik som Stortinget, regjeringen, partiene og mediene. I tillegg bidrar en rekke politikere til å skrive om kritiske hendelser i norsk etterkrigspolitikk som de selv har vært en del av, blant annet Kjell Magne Bondevik, Anne Enger, Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen. I august 2023 publiserte prosjektet «Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021», redigert av Johannes Bergh og Atle H. Haugsgjerd. De tre bokprosjektene representerer en form for kontinuitet i valgprosjektet ved at man følger opp analyser fra tidligere år, utnytter de lange tidsseriene og formidler dette til en norsk offentlighet. Publikasjonene representerer også en fornyelse av prosjektet. «Politikk i urolige tider» er en antologi med 15 forfattere med tilknytting til 6 ulike universiteter eller forskningsinstitutter. Valgprosjektet er bredere sammensatt enn tidligere og er tilknyttet en rekke sentrale forskningsmiljø innenfor valg og politisk adferd Fra og med stortingsvalget i 2017 gjennomføres en valgkampstudie som forsøker å fange opp dynamikken og endringen som skjer i løpet av en valgkamp. Dette har ført til viktige nye innsikter, blant annet i velgernes bevegelser mellom partiene, i politisk kunnskap og betydningen av dette for velgeradferd og velgernes mediebruk. I 2021 har vi utvidet valgkampstudien til å inkludere en kvalitativ dagbokstudie hvor velgere forteller om sin opplevelse av valgkampen. Prosjektet gir oss mer detaljert innsikt i mekanismene som kan forklare velgernes partivalg. Vi har også fornyet studiet av valgdeltakelse ved å bruke eksperimentelle metoder og data fra det elektroniske velgermanntallet. I overkant av 30 vitenskapelige artikler fra prosjektet har blitt publisert i perioden. Det er særlig mange publikasjoner innenfor de temaområdene hvor vi har fornyet valgprosjektet, slik som valgkamp og valgdeltakelse. Det norske valgprosjektet gir betydelige bidrag til den internasjonale forskningen på valg og politisk adferd. Listen over publikasjoner inneholder en rekke artikler i de mest sentrale tidsskriftene på feltet. Prosjektets deltakere fortsetter å være aktive formidlere av kunnskap i offentligheten. I skriftlige medier ble valgprosjektets forskere sitert over 1000 ganger i det siste året. I tillegg kommer en lang rekke intervjuer og opptredener som eksperter i TV og radio, samt kronikker og kommentarartikler.

Valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt, hvor det er et sentralt formål å videreføre datainnsamlinger og analyser fra tidligere undersøkelser. Når det gjelder virkninger og effekter utover dette vil vi særlig peke på følgende punkter: * Det har vært et mål å utvide samarbeidet med andre forskere og institusjoner. Som det fremgår av resultatrapporten har valgundersøkelsen et bredt samarbeid med en rekke miljøer som arbeider med politisk adferd og valgforskning. * Datainnsamlingen i prosjektet er mer omfattende og er av svært høy kvalitet. Disse dataene blir benyttet av forskere i prosjektet og samarbeidspartnere, men blir også gjort tilgjengelig for forskersamfunnet mer allment. Valgundersøkelsens data utgjør en form for gullstandard for data om velgere og velgeradferd i Norge. * Prosjektets forskere gjør en betydelig innsats for å formidle kunnskap om valg, politikk og demokrati til offentligheten i Norge. Prosjektets analyser og begreper blir en del av den offentlige diskursen om disse temaene. Slik sett kan man argumentere for at prosjektet har bidratt til en mer kunnskapsbasert offentlig debatt om valg og demokrati. * Prosjektet har bidratt med ny kunnskap på en rekke områder, for eksempel når det gjelder forståelsen av velgerbevegelser og dynamikken i valgkamper, når det gjelder ulikheter i valgdeltakelse og potensialet for velgermobilisering, partipolitisk polarisering og mye mer (se resultatrapporten og publikasjonene).

The aim of this proposal is to provide both continuity and innovation to the NNES. By the time of the 2017 parliamentary election, 60 years will have passed since the first Norwegian Election Study. This project, which is probably the longest-running social science project in Norway, has produced a large amount of data and knowledge on Norwegian politics and society in general. A key goal of our proposal is to build on this previous research and to provide continuity with respect to institutional affiliation, research design, data-collection methods, and analyses of voter behavior. We will continue using a large-scale post-election survey as the main data source in the project. The main publication will be a book in Norwegian that aims to combine high-quality research with accessible writing. This makes the book relevant for both students, academics, politicians, civil servants, journalists, and the general public. An equally important goal of our proposal is to renew the field of election studies in Norway and to enable innovation in research questions, methods, and designs. Starting with the 2017 election, we aim to introduce a campaign study as a regular part of the National Election Studies. This study will use new and innovative methods for the purpose of capturing the dynamics of election campaigns. We also propose a renewal of the study of election turnout, using experimental methods and data from the electronic electoral roll that the Norwegian government is gradually implementing and making available to researchers. In the upcoming 2017 election, we plan to conduct a study of rightwing populism and anti-immigrant mobilization. Finally, we need to be able to follow events as they happen, and to have resources available so that we can plan and execute new research efforts during the course of the project period.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

DEMOS-Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning