The Norwegian National Election Studies of 2017 and 2021

Den norske valgundersøkelsen er et pågående forskningsprosjekt som har som formål å analysere valg, valgresultater, velgeratferd og velgernes holdninger over tid. Valgundersøkelsene i 2017 og 2021 bygger videre på den store mengden tidligere forskning som er gjennomført innenfor dette prosjektet, men fornyer også forskningstradisjonen. Vårt første overordnede mål er at prosjektet skal ha en grad av kontinuitet når det gjeldet institusjonell tilhørighet, forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd. Den viktigste datakilden i prosjektet er en omfattende velgerundersøkelse som blir gjennomført i etterkant av hvert valg. Hovedpublikasjonen fra prosjektet er en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum. Boken fra 2017-valget har tittelen «Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017» og er redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal. Det andre overordnede målet med valgundersøkelsene i 2017 og 2021 er å fornye norsk valgforskning. Fra og med stortingsvalget i 2017 gjennomføres en valgkampstudie som forsøker å fange opp dynamikken og endringen som skjer i løpet av en valgkamp. I 2021 har vi utvidet valgkampstudien til å inkludere en kvalitativ dagbokstudie hvor velgere forteller om sin opplevelse av valgkampen. Vi har også fornyet studiet av valgdeltakelse ved å bruke eksperimentelle metoder og data fra det elektroniske velgermanntallet. I det siste året, siden høsten 2021, har det viktigste arbeidet i prosjektet handlet om 1) datainnsamling, 2) publisering av de første resultatene, 3) vitenskapelig publisering, samt 4) arbeidet med boken basert på valgundersøkelsen 2021. 1) Datainnsamling i forbindelse med stortingsvalget 2021 var godt i gang i forrige rapporteringsperiode, men strakk seg også inn i nåværende periode. Hovedundersøkelsen, selve valgundersøkelsen samlet inn data fra 14. september (dagen etter valget) til 14. november 2021. Valgkampstudien, hvor de samme velgerne ble intervjuet i fem runder før og etter valget, gjennomførte den siste runden med intervjuer to måneder etter valget for å fange opp velgernes reaksjon på den nye regjeringen. Datainnsamlingen i den siste runden startet den 15. november og ble avsluttet den 24. november 2021. 2) De første resultatene fra valgundersøkelsen 2021 ble offentliggjort på en pressekonferanse ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) den 17. mars 2022. Lanseringen var et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Valgundersøkelsen. Resultatene viser blant annet at klima og miljø var den viktigste saken for velgerne ved 2021-valget: 30 prosent av velgerne nevnte dette som en viktig sak for deres stemmegivning (det var mulig å oppgi to saker). Skatter og avgifter var viktige saker for mange, særlig Høyre og Frps velgere, mens mange av venstresidens velgere nevnte sosial ulikhet. Partier som hadde høy troverdighet på klimasaken i tillegg til andre saker, for eksempel sosial ulikhet, gjorde et godt valg. Et parti som MDG som hadde høy troverdighet kun på klima, ikke kom så godt ut av det. For velgere som nevnte distriktspolitikk var Senterpartiet, en av valgets vinnere, det foretrukne alternativet. Velgerovergangene viser store velgerbevegelser, hvor cirka halvparten av velgerne skiftet parti fra 2017 til 2021. Videre viste resultatene betydelige forskjeller i stemmegivning etter kjønn, alder og geografi. 3) En rekke vitenskapelige artikler fra prosjektet har blitt publisert i perioden. Det gjelder blant annet en studie av effekten av endringer i valgordningen på representasjon av kvinner (Ø. Skorge, American Political Science Review); en analyse av velgernes reaksjoner på sosialdemokratiske partiers økonomiske politikk (P.E. Langsæther, S. Goubin, A.H. Haugsgjerd, Electoral Studies); en metodisk orientert artikkel om konsekvenser av frafall i spørreundersøkelser (A. Fladmoe, J. Bergh, Electoral Studies); an artikkel om sosiale mediers betydning for å redusere forskjeller i politisk kunnskap mellom velgere (A. Haugsgjerd, R. Karlsen, The International Journal of Press/Politics); en analyse av effekten av tiltak for å øke valgdeltakelsen (J. Bergh, D.A. Christensen, Journal of Elections, Parties and Public Opinion). 4) Arbeidet med hovedpublikasjonen fra valgundersøkelsen 2021 er i rute. Boken har en rekke bidragsytere fra relevante norske fagmiljøer, og tar blant annet for seg de politiske sakene i 2021-valget, utvikling i velgernes holdninger og ideologiske posisjon, velgernes syn på den utgående og den innkomne regjeringen, betydningen av valgkampen for velgernes politiske kunnskap, velgernes syn på demokratiet og mye mer. Boken blir publisert i august 2023. Prosjektets deltakere fortsetter å være aktive formidlere av kunnskap i offentligheten. I skriftlige medier ble valgprosjektets forskere sitert 885 ganger i det siste året. I tillegg kommer en lang rekke intervjuer og opptredener som eksperter i TV og radio.

The aim of this proposal is to provide both continuity and innovation to the NNES. By the time of the 2017 parliamentary election, 60 years will have passed since the first Norwegian Election Study. This project, which is probably the longest-running social science project in Norway, has produced a large amount of data and knowledge on Norwegian politics and society in general. A key goal of our proposal is to build on this previous research and to provide continuity with respect to institutional affiliation, research design, data-collection methods, and analyses of voter behavior. We will continue using a large-scale post-election survey as the main data source in the project. The main publication will be a book in Norwegian that aims to combine high-quality research with accessible writing. This makes the book relevant for both students, academics, politicians, civil servants, journalists, and the general public. An equally important goal of our proposal is to renew the field of election studies in Norway and to enable innovation in research questions, methods, and designs. Starting with the 2017 election, we aim to introduce a campaign study as a regular part of the National Election Studies. This study will use new and innovative methods for the purpose of capturing the dynamics of election campaigns. We also propose a renewal of the study of election turnout, using experimental methods and data from the electronic electoral roll that the Norwegian government is gradually implementing and making available to researchers. In the upcoming 2017 election, we plan to conduct a study of rightwing populism and anti-immigrant mobilization. Finally, we need to be able to follow events as they happen, and to have resources available so that we can plan and execute new research efforts during the course of the project period.

Publikasjoner hentet fra Cristin

How to Collect Voters’ Perceptions of Election Campaigns? Examining Digital Platforms for Qualitative Diary Postings

Election Campaigns, News Consumption Gaps, and Social Media: Equalizing Political News Use When It Matters?

Subverted expectations and social democratic austerity: How voters’ reactions to policies are conditional on the policy-implementing actor

Getting out the vote in different electoral contexts: the effect of impersonal voter mobilization techniques in middle and high salience Norwegian elections

The use of adjustment weights in voter surveys. Correcting for panel attrition and nonresponse can produce less accurate estimates of voting behavior

The 2021 Norwegian election

Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments

1237

Norway: Political Developments and Data in 2021. Victory for the Centre-Left

Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal

Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit.

Norway: Political Developments and Data in 2020

En europeisk vänstersväng? Om det norska valet

Det må bli et klimavalg

Dagsrevyen - ekstra program om det danske folketingsvalg

12

Cross-pressured voters: The issue of environment and climate in the wealthy oil nation of Norway

Sentrum-periferi: en skillelinje i endring?

Hvad synes du om valgkampen? Forskere beder om hjælp via ny app

Demokratiet må utvikle seg i tråd med tiden

Misinformed or uninformed? A panel-study of how the use of social media as a news source influences political knowledge

Vehicles of democratic dissatisfaction? Populist radical right electoral success and satisfaction with democracy in Europe 1976-2019

Take a Chance on Me: Experienced Risk and Political Trust

123

Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021

Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse. (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov")

Valgkampstudien 2017. Frafall, vekting og representativitet

Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet. Kunnskapsstatus og utviklingstrekk

Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election

Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av ulike valgordninger (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov")

1

Ingen publikasjoner funnet