Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Timing and sound in musical microrhythm

Alternativ tittel: Musikk og mikrorytmikk

Tildelt: kr 10,9 mill.

Forskning på rytme og timing i musikk har i stor grad behandlet rytmikk som et forhold mellom punkter i tid uten utstrekning og lydlige kvaliteter. Dette har blant annet sammenheng med at det vestlige notasjonssystemet for musikk representerer rytme på denne måten. I praksis vil imidlertid alle rytmiske forløp bestå av lyder med forskjellig lengde, intensitet og klang, kort sagt med forskjellige akustiske egenskaper. Hva disse egenskapene betyr for hvordan vi oppfatter lydenes tidsplassering, og følgelig også det overordnete rytmiske forløpet, har i liten grad vært undersøkt, og vi vet også lite om hva kulturelle forskjeller betyr for lydpersepsjon. Målet med prosjektet TIME: Timing and Sound in Musical Microrhythm (2017-2022) var å undersøke mikrorytmiske forhold i fire rytmiske sjangre - jazz, elektronisk dansemusikk, R&B/hip-hop og skandinavisk folkemusikk (en femte rytmisk sjanger – samba – ble lagt til underveis) med tanke på å identifisere hvilke lydaspekter som er viktige for hvordan vi persiperer tidsplassering på mikronivå i musikk og lydpersepsjon generelt, samt hvordan dette varierer med kulturell bakgrunn og læring. Vi har gjennomført (a) etnografiske studier av hvordan musikere i de forskjellige sjangrene beskriver mikrorytme, (b) observasjonsstudier av hvordan mikrorytmer oppfattes og produseres, og (c) eksperimentelle studier av hvordan mikrorytmer påvirkes av akustiske faktorer og lytterens/musikerens ekspertise og musikalsk-kulturelle bakgrunn. Resultatene viser at utformingen av lydens ansats og varighet er helt kritisk for hvordan vi oppfatter dens tidsplassering, og at også lydens intensitet og klangfarge har betydning i en musikalsk kontekst. Funnene er replisert i flere studier. I prosjektets kvalitative del kom det gjennom intervjuer og analyse av musikk fram at musikere er seg bevisst disse effektene og tar dem i betraktning når de spiller og lager musikk. Disse akustiske faktorene endrer seg systematisk også når man ber trommeslagere, bassister og gitarister om å spille tidlig eller sent i forhold til en referanse. Det å spille med en bestemt «timing», for eks. frempå eller bakpå slaget, endrer også bevegelsesmønsteret og kroppsholdningen til musikerne. Vi har i tillegg studert nevrofysiologiske mekanismer relatert til endringer i sensitivitet for tidsplassering. At resultatene går i samme retning på tvers av sjangre og metoder, tyder på at det er snakk om grunnleggende sensorisk-motoriske mekanismer som virker uavhengig av kulturell bakgrunn og læring. Samtidig viser både intervjuene og eksperimentelle studier at kulturell bakgrunn og læring modulerer effektene av akustiske faktorer, særlig når lydene som presenteres gir assosiasjoner til den musikkulturen lytteren selv er en del av. Vi har også studert det mikrorytmiske særpreget til hver sjanger og publisert artikler og bokkapitler om EDM, folkemusikk, samba, jazz og hip-hop samt en doktorgrad om hip-hop. Prosjektet har videre bidratt til teoriutvikling på feltet musikk-dans, dvs. sjangre der musikk og dans har vokst fram i gjensidig avhengighet (norsk folkemusikk og samba er eksempler på dette). Metodeutvikling har ikke vært et eksplisitt mål i prosjektet, men ble nødvendig som en del av forskningsprosessene beskrevet ovenfor, blant annet for å få høy nok presisjon i automatiske analyser av lydmaterialet. Prosjektet viser viktigheten av tverrkulturell forskning som bruker flere metoder (intervjuer, persepsjons- og synkroniseringseksperimenter, manuell og automatisk analyse av musikk og lyd, etc.) for å adressere kompleksiteten i både musikalsk mikrorytmikk og lydpersepsjon i sin alminnelighet.

TIME-prosjektets resultater har allerede hatt betydning for hvordan det forskes på rytme i musikk. Det er nå en økende forståelse for at man må ta i betraktning et mye bredere spekter av akustiske faktorer enn bare når lyden starter, når man undersøker musikalsk mikrorytmikk og persipert tidsplassering både i musikk og lydpersepsjon mer generelt. Det er også en økende forståelse for betydningen av musikalsk-kulturell eksponering og trening og at hva man oppfatter som «korrekt» tidsplassering varierer med musikalsk stil og lytterens kulturelle bakgrunn. Et sentralt poeng her er at denne variasjonen ikke bare handler om preferanser som man potensielt kan velge bort, men påvirker persepsjonen på et helt grunnleggende nivå (man kan ikke høre det annerledes). Disse innsiktene kan også være verdifulle for utøvende og skapende praksis, samt pedagogisk virksomhet i musikkfeltet på alle nivåer. Innsiktene kan videre være av betydning for forståelsen av estetikken i rytmiske musikksjangre hos offentlige myndigheter, organisasjoner, musikkbransjen og andre involverte aktører, samt publikum i sin alminnelighet. I denne sammenheng kan det nevnes at rytmiske, eller såkalte groove-orienterte, musikksjangre er en vekstbransje nasjonalt og internasjonalt og at publikumsinteressen er stor.

This project investigates the impact of sound-related features on the perception of temporal relationships in music performance and perception. Its main hypothesis is that musical-cultural experiences are perceptually formative--that they make an imprint not only on how we understand and assess sensory information but also on perceptual mechanisms in the individual at the most basic level. The overall research question of the project, then, is as follows: How do features of sound and timing interact at the micro level of auditory perception? More specifically, we ask, first, how sound-related features influence temporal placement in music, and secondly, to what extent is the perception of temporal relationships at the micro level of music dependent on musical-cultural background and training? We focus on four musical genre cultures in which rhythm is variably constituted as a key aesthetic marker: jazz, electronic dance music (EDM), contemporary R&B/hip-hop, and traditional Scandinavian fiddle music. Through the present project, we expect to gain new empirical and theoretical knowledge about (1) the four musical genres in question, (2) the interaction between temporal and sound-related features in auditory perception in general, and (3) the specific role of cultural variation in this regard. By looking at the extent to which the perception of temporal relationships at the micro level of music is dependent on training and musical-cultural background, we also engage with the current debates regarding the relationship between perception and culture, and the question of primacy therein.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder