Tilbake til søkeresultatene

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Lifebrain: Breaking new ground in Lifespan Cognitive Neuroscience

Alternativ tittel: Hjerneliv: Et nytt fundament for kognitiv nevrovitenskap gjennom livsløpet

Tildelt: kr 12,7 mill.

Prosjektet har et livsløpsperspektiv der målet er å forklare, forutse og forbedre kognitiv funksjon fra fødsel til alderdom. Vår kognitive fungering påvirker alle aspekter av livet, og for å forstå helse og sykdomsutvikling i alle aldre er det viktig å forstå hele livsløpet. Prosjektet undersøker både normalvariasjon, risikogrupper og sykdomsutvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i fire prinsipper for hjernens livsløp og hva som regulerer utviklingen: 1. Hjernen endrer seg gjennom hele livet. 2. Det er store individuelle forskjeller, selv om det finnes noen alderstypiske trekk. 3. Faktorer tidlig i livet påvirker hjernen og våre mentale evner gjennom hele livsløpet. 4. Skillet mellom frisk og syk er for en del sykdommer dimensjonalt hvor skillelinjen er en gråsone. Det er gradering med hensyn til hvor frisk eller syk man er. Prosjektet har undersøkt hvilken rolle disse overordnete prinsippene spiller for å forklare variasjoner i hjernens livsløp. Dette har gitt ny kunnskap om både generelle og individuelle faktorer som påvirker kognitiv fungering, noe som kan brukes i forebyggings- og behandlingsstrategier. Disse problemstillingene krever at store utvalg av forskningsdeltagere undersøkes med en rekke ulike metoder. Spesielt viktig i dette prosjektet er nevropsykologiske og kognitive undersøkelser koblet med hjerneavbildning med MRI. Vi har samlet data fra noe over 4000 undersøkelser av omkring 2000 deltakere mellom 4 og 90+ år. I tillegg benytter vi store internasjonale databaser for å teste om funnene vil være de samme på tvers av grupper. I noen av disse analysene har vi inkludert mer enn 500.000 deltagere, der mer enn 50.000 har MRI av hjernen. Vi har fokusert på effekten av kognitiv trening på hukommelsesfunksjon og hjernestruktur, studert hvilke faktorer som påvirker hjerneplastisitet, hvilke hjernemessige endringer gjennom livet som har betydning for kognitiv funksjon og hvilke faktorer som samvarierer med dette, slik som f. eks. genetikk, søvnkvalitet og sosiale forhold som utdannelse og inntekt. Vi finner for eksempel at dårligere selv-rapport søvn henger sammen en viss økning i tap av hjernevev over tid, men forholdene er ikke sterke. Vi har også fokusert mye på hvordan individuelle forskjeller i hjerneaktivitet henger sammen med hvor godt vi er i stand til å innkode, lagre og gjenhente minner, med andre ord det som utgjør god hukommelsesfunksjon. Vi ser at unge og eldre med god hukommelsesfunksjon bruker hjernen på samme måte når de lærer seg informasjonen, mens eldre med noe dårligere funksjon ikke viser det samme mønsteret av hjerneaktivitet som unge. Fokus har også vært forholdet mellom hjerne, kognisjon og sosioøkonomiske faktorer, og hvordan disse varierer mellom ulike utvalg og land i Europa og USA. Vi finner bl.a. at assosiasjoner mellom sosioøkonomiske faktorer, hjerne og kognisjon ser ut til å etableres tidlig i livet, og at de varierer mye mellom de ulike kohortene vi har studert fra ulike land i Europa og USA. Blant annet er det forskjell i hjernestruktur mellom deltagere med høyere og lavere utdannelse, men forskjellene er stabile gjennom hele voksenlivet, slik at for eksempel hjerneendringer i aldring ikke påvirkes. Vi har også vist at forskjeller i hjernestruktur mellom eldre deltagere i betydelig grad skyldes innflytelser fra tidligere i livet, slik som fødselsvekt og genetisk variasjon, og i mindre grad forskjellig hjernealdring, dvs høyere eller lavere grad av endring over tid. Vi har også vist at det er stabile forhold mellom generell kognitiv funksjon og hjernestruktur, at disse i hovedsak er stabile over tid, men at deltagere med høy funksjon viser tendenser til at hjernen endres mindre i høy alder enn deltagere med lavere funksjon.

Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om både generelle og individuelle faktorer som påvirker kognitiv fungering. Denne kunnskapen kan brukes i forebyggings- og behandlingsstrategier for hjernehelse og ikke-optimal kognitiv fungering. Resultatene har vist hvordan målrettet ikke-medikamentelle intervensjoner kan påvirke kognitiv funksjon, spesielt hukommelse, og hvilke individuelle faktorer som påvirker dette. Dette er kunnskap som er nyttig ved utvikling av individtilpassede intervensjons og prevensjonsprogrammer. Prosjektet har også demonstrert at faktorer i livet har stor betydning for senere kognitiv funksjon, også i høy alder. Dette betyr at tiltak for å bedre helse under svangerskap og i nyfødtperioden vil kunne ha stor betydning for kognitiv funksjon resten av livet. Resultatene gir dermed viktig kunnskap om når i livet tiltak vil kunne ha størst effekt på hjernehelse og kognitiv funksjon. Prosjektet har også sett på sammenhenger mellom ulike faktorer som ofte regnes som modifiserbare livsstilsfaktorer og hjernehelse. Kunnskap om slike relasjoner og størrelsen på dem er viktig for individtilpasset og generelle hjernehelseråd. Vi har f eks funnet at selv om det er sammenhenger mellom ulike søvnproblemer og hjerneatrofi, er disse forholdene svake, spesielt for søvnlengde. Resultatene tyder derfor på at intervensjoner med formål å endre søvnlengde neppe vil ha stor betydning for hjernehelse i voksne. Vi har ikke undersøkt dette i barn og ungdom.

Cognitive functioning affects every aspect of human life. Lifebrain`s primary objective is to explain, predict and promote cognitive function from birth to old age. Genetic and experiential factors interact at all times throughout life to shape brain and cognition. A key knowledge challenge is thus that to understand health and disease at any given age, we need to take into account the entire life course. We propose a multidisciplinary approach, investigating brain and cognition longitudinally in individuals at all ages of the lifespan, in large community samples, along with neurocognitive at-risk and disorder Groups. We use brain imaging, genotyping, standardized and experimental cognitive data as well as registry information. Lifebrain will be implemented through 1) The existing longitudinal "in-house" LCBC sample of 1500 participants aged 4to 90+ years, and a total of about 3000 examinations. 2) The addition of 1100 new examinations as part of Lifebrain. 3) Samples available through collaborators and international databases (n > 10 000) to replicate, compare and extend the findings. We hypothesize that 1) Change is continuously ongoing, in part governed by genetic and evolutionary organization, 2) While age trends can thus be identified, there is substantial individual variation, reflective of genetic and environmental factors affecting offset, slope or their interaction, 3) Early life factors exert influence through the entire life course, necessitating long term studies and linkage to registry data on pre-, neonatal and other early variables, and 4) Differences in health and disease of brain and cognition may in several instances be found along a continuum, i.e. be of dimensional nature. Hence, investigating normal variation along with the borders of disease is key to understand both. Lifebrain will enable novel understanding of determinants of general as well as individual trajectories, which can be utilized in strategies for prevention and intervention.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Finansieringskilder