The Nordic Civil Wars in the High Middle Ages from a cross-disciplinary and comparative perspective

Bakgrunnen for prosjektet var at vi ønsket å nærme oss borgerkrigstiden i Nordens historie (c. 1130-1260) med nye spørsmål og perspektiver. For det første mener vi at tidligere forskning hadde overdrevet det destruktive ved middelalderens konflikter og kriger. Nyere forskning inspirert av rettsantropologi, har understreket at konflikter reguleres av en rekke normer, og at selve avviklingen ofte skaper nye nettverk og fred. Ut fra dette synet stilte vi spørsmålet om hva borgerkrigene i Norden innebar, ikke som en kamp mellom anarki og orden, men som en tautrekking mellom ulike elitenettverk med omfattende grad av sosiale overlappinger. Borgerkrigene i stor grad blitt studert som en nasjonal konflikt om kongetittelen. Vi mente at dette ikke fanger inn hele bildet. Ytre innblanding i borgerkrigene har sjelden blitt tillagt stor vekt sammenliknet med indre faktorer, verken når det gjelder forklaringen av utbruddet av borgerkrigene, deres forløp eller resultater. Vi mente derfor at det ikke var holdbart å avgrense urolighetene til en indre, nasjonal arena, og tilskrive ytre innblanding en så begrenset rolle. Elitenes nettverk var internasjonale og ble trukket inn i disse krigene. Perioden ca. 1130-1260 utgjorde den tidsmessige rammen, og et løselig definert Norden (Danmark, Sverige, Norge og Island) den romlige avgrensningen av prosjektet. Vi ønsket å studere de nordiske borgerkrigene på tre ulike arenaer: et regionalt nivå, et riksnivå, og et nordisk / nord-europeisk nivå. Oppmerksomheten skulle rettes mot elitene som ledende samfunnsaktører som opererte på tvers av både regional- og riksgrenser, og i mindre grad mot formelle institusjoner som kongedømme og kirke. Fokuset på elitene medførte videre en vektlegging av nettverk ? sosiopolitiske, økonomiske og religiøse (som ikke kan avgrenses skarpt fra hverandre), samt at de enkelte elitemedlemmenes strategiske spillerom understrekes. Arbeidet med de nordiske borgerkrigene hadde om hensikt å være tverrfaglig, og bringe sammen fem ulike disipliner: historie, rettshistorie, sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Borgerkrig var og er et dagsaktuelt fenomen, vi ville derfor knytte til oss forskere (antropologer, statsvitere og statsvitere) som hadde arbeidet med moderne borgerkriger, fordi vi mente at deres innsikt og kunnskaper kunne ha relevans for studiet av tilsvarende fenomener i middelalderen og omvendt. På mange måter har vi fått bekreftet prosjektets to hovedteser. Borgerkrigene var på ingen måte særlig destruktive. Kampene foregikk mellom små grupper, og flertallet av befolkningen ble bare i en beskjeden grad trukket inn i konfliktene og sjelden rammet direkte av kamphandlingene. Samfunnet i Norden i denne tiden opplevde det vi omtaler som en konstant krise. Det vi si at spenningene innenfor den sosiale eliten var stor, fordi den konkurrerte om de samme ressursene og posisjonene i det kongelige hierarkiet. Samtidig var spenningene begrenset av de sosiale overlappingene, enten det dreide seg om venner eller familiemedlemmer. Venner og frender hadde stor plikt til å støtte og hjelpe hverandre. De omfattende overlappingene av vennskap og slektskap reduserte spenningene, selv om de av og til ikke var sterke nok til å hindre at kamper oppsto. Den sosiale eliten var internasjonal og ikke nasjonal i sitt vesen, og den trakk veksler på støtte fra venner og slektninger i utlandet. I maktspillet som foregikk i Norden i denne perioden var de danske kongene de viktigste aktørene og relasjon til dem var særdeles viktig for konger, kongsemner og høvdinger i Norge. Det danske engasjementet i konflikter i Norge var derfor stort, og uten det hadde konfliktene i Norge neppe blitt så varige. Middelalderens borgerkriger i Norden er blitt sammenliknet med moderne borgerkriger, særlig i Guinea Bissau og Afghanistan. Vi anså det som en styrke å fokusere komparasjonen på to cases framfor å foreta en mer generell sammenlikning. Forskjellene mellom borgerkrigene i middelalderen og moderne tid er selvsagt enorme nå det gjelder våpenutstyr og finansiering etc., men de var mindre enn vi i utgangspunktet trodde. Mange av de samme mekanismene slår tungt inn i begge periodene, som den konstante krisen, sosiale overlappinger og utenlandsk innflytelse. Prosjektet har munnet ut i en rekke bøker og artikler. Blant de viktigste er: Krig uten stat: hva har de nye krigene og middelalderkrigene til felles? Dreyer perspektiv 14. Oslo: Dreyers forlag, 2020. Medieval and Modern Civil Wars. A Comparative Perspective, History of Warfare 135. Brill, Leiden, 2021; Dei norske borgarkrigane 1130-1240. Oslo: Samlaget, 2021. The 'Civil Wars' in Scandinavia in the High Middle ages: A New Perspective og Peacemaking and the Restraint of Violence in Medieval Europe (1100-1300). Norms and Strategies, vil bli utgitt i 2022.

Prosjektet vil, og har allerede bidratt til å, forandre norsk og nordisk middelalderforskning. Dels har det forskjøvet forskningsfokus fra statsutvikling i et nasjonalt perspektiv til en bredere diskusjon av politisk utvikling i et bredere nordisk og europeisk perspektiv. Dels har det gjennom prosjektet og dets publikasjoner helt konkret bidratt til økt samarbeid på tvers av landegrenser. Dertil har det bidratt til tverrfaglighet gjennom et tettere samarbeid med antropologer og statsvitere.

This project will study the 'civil wars' in the Nordic realms between c. 1130 to 1260. The 'civil wars' of Denmark, Norway, and Sweden begun around 1130. In Denmark they ended c. 1160, whereas in Norway and Sweden they continued until the middle of the 13th century, when strife reappeared in Denmark. In Iceland, 'civil war' raged during the period 1220-1262/64. Similar conflicts occurred in other European kingdoms. England experienced 'civil war' between 1135 and 1154, but turmoil characterised much of the period up to c. 1265. In the Holy-Roman Empire, the political culture was characterised by substantial strife and rivalry, particularly in connection with dynastic changes such as 'The Great Interregnum' 1254-73. In order to gain new perspectives on the 'civil wars' in the Nordic Middle Ages, we want to use some of the ideas and theories that have been created and used for some of the civil wars fought in different places across the world in the last 50 years. We believe that this will shed a new light on the 'civil wars' in the Middle Ages. Even though the sources regarding the 'civil wars' in the Nordic realm are good, they do have their limits and restrictedly show how conflicts worked in practice. In this instance a comparative perspective may prove productive.