European integration and the quest for access to external natural resources, 1945-2015.

Den Europeiske Union (EU) står overfor mange utfordringer, deriblant en betydelig risiko for miste tilgangen til de naturressursene som forsyner europeisk industri. Kommisjonen har derfor lansert et eget råvare-initiativ (Raw Materials Initiative) for å sikre tilgangen på slike ressurser på tross av økt politisk risiko i mange produsentland og tidvis sterk konkurranse i råvaremarkedene fra fremvoksende økonomier. Kommisjonen ønsker å gjøre EU mindre sårbart for politisk og økonomisk press, og særlig Ukraina-krisen illustrerer nødvendigheten av en rekke nye tiltak for å redusere avhengigheten av forsyninger utenfra kontinentet. Imidlertid har slike kriser oppstått med jevne mellomrom siden den europeiske integrasjonsprosessens spede begynnelse, og måten de har blitt håndtert på har preget den gradvise fremveksten av EU som en global aktør. Dette prosjektet har undersøkt hvordan EU-landene har forsøkt å sikre tilgangen på naturressurser i etterkrigstiden, med henblikk på hvordan dette påvirket maktkonstellasjonene innad i EU, og hvordan EU har forsøkt å påvirke sine handelspolitiske omgivelser. Prosjektet studerte særlig hvordan økonomiske stabiliseringsordninger for råvarer har blitt bygget inn i mellomstatlige avtaler mellom EU og tidligere koloniland, sammenblanding av utviklingspolitikk, investeringer og forsyningssikkerhet, EU som aktør i ressurs-relaterte tvister i WTO, men også forsøkene på å etablere en felles europeisk politikk for oljesikkerhet, ambisjonene om å utvinne viktige metaller fra havbunnen, og å diversifisere forsyningen av mineraler som er nødvendige for det grønne skiftet.

Prosjektet har bidratt med økt kunnskap om EUs politikk rettet mot å sikre tilgangen på naturressurser, både gjennom retningslinjer for oppbygging av oljelager, utviklingen av en aktiv politikk for anskaffelse av mineraler fra tidligere kolonier, forsøket på å påvirke det globale regimet for mineraler fra havbunnen, samt håndhevelsen av internasjonale regler mot begrensinger på eksport av sjeldne jordmineraler. Det har videre skapt grobunn for utviklingen av flere nye forskningsprosjekter som vil fortsette i årene fremover.

A specter is apparently haunting Europe - the threat of losing access to the natural resources which feeds its industries. The European Union (EU) in 2008 launched the Raw Materials Initiative, an ambitious program to deal with the "critical dependence of the EU" on raw materials that are "crucial to the sound functioning of the EU´s economy". The European Commission is touting this undertaking as a bold new departure for the EU and a direct response to recent political tensions and increasing competition in commodity markets. Despite the dire warnings currently emanating from Brussels, the EU has in fact faced, and overcome, similar challenges on numerous occasions since the beginnings of the European integration process. One reason these lessons of the past have been neglected, may be because the history of the EU often is told as the story of a one-way street toward "ever closer union," driven by both the desire for peace after the Second World War, and the need to rationalize the use of its internal resources to rebuild the continent. This project will take a new approach by looking at the EU's quest to secure its supply of raw materials from external sources. It will examine how this influenced the integration process from 1945 until the present, and how the EU subsequently has sought to shape its external environment in order facilitate its access to these resources.