Workplace bullying: From mechanisms and moderators to problem treatment

Mobbing og trakassering i arbeidslivet er et alvorlig problem for de ansatte og organisasjoner som rammes. I dette prosjektet har vi undersøkt: 1) de mekanismer som kan forklarer hvorfor og hvordan mobbing og trakassering oppstår og utvikles i arbeidslivet, 2) hvorfor og hvordan de utsatte rammes så hardt helsemessig 3) hvordan slike problemer eventuelt kan forebygges og håndteres på arbeidsplassen, 4) hvordan personer med helseproblemer etter mobbing eventuelt kan behandles og rehabiliteres til et fortsatt produktivt yrkesliv. Prosjektet var et tverrfaglig samarbeid mellom psykologi, medisin og biologi, ledet fra Universitetet i Bergen og utført i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt og Diakonhjemmets sykehus i Oslo. Arbeidsmiljøkartlegginger i form av spørreskjeme har utgjort mye av datamaterialet. Disse inkluderer data fra enkeltvirksomheter og fra landsrepresentative longitudinelle studier der vi følger ansatte over flere år. Vi har videre benyttet spyttprøver fra arbeidstakere for å undersøke genetiske forhold og hvordan disse kan påvirke våre helsemessige reaksjoner. Biologiske og fysiologiske reaksjoner har vi studert ved eksperimentelle dyreforsøk med rotter som blir satt i en «mobbe-lignende» situasjon. Her studeres deres atferd, vektøkning, samt at vi tar blodprøver, celle- og vevsprøver. Videre har vi kartlagt pasienter i helsetjenesten med og uten mobbeopplevelser, og sett på effekter av behandling. Gjennom spørreskjema til HR-ledere og verneombud har vi studert hvordan slike forhold best kan forebygges og håndteres. Funnene viser at arbeidsmiljøfaktorer i form av rolleutydelighet, rollekonflikter og interpersonlige konflikter er viktige risikofaktorer. Ledelse og særlig mangel på aktiv lederinnvolvering er imidlertid avgjørende for om disse faktorene faktisk gir økt risiko for mobbing. Virksomhetens HR-system og deres prosedyrer, rutiner og retningslinjer har stor betydning for forekomst og for hvordan virksomheten håndterer denne type problemer. Et godt klima for konflikthåndtering, et klima preget av rettferdighet eller sterke anti-mobbe normer i arbeidsgruppen virker forebyggende. I virksomheter med gode prosedyrer og retningslinjer for konflikthåndtering rapporteres mindre mobbing, de som rammes vedlikeholder sin motivasjon og jobbengasjement, samt at effekten av andre kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet reduseres. Samlet kan vi kalle dette for virksomhetens formelle og uformelle etiske infrastruktur med tanke på å forebygge og håndtere konflikter og mobbing, der ledere er en særlig viktig faktor. Personlighetsfaktorer har mindre betydning enn arbeidsmiljøfaktorer. Selv om ansatte som skårer høyt på nevrotisisme (trekk angst og trekk sinne), har høyere risiko for å rapportere mobbing, virker det som om denne økte risikoen i første rekke oppstår i arbeidsmiljøer med andre utstrakte arbeidsmiljøproblemer. Kolleger som er tilskuere til slike episoder kan spille en viktig rolle med aktive inngripen på et tidlig tidspunkt i disse prosessene, herunder for å bevare motivasjon hos de som er utsatt. Vi har derfor utviklet og evaluert en intervensjon, kalt "Grip inn", med mål om å styrke andre ansattes mulighet til å observere og gripe inn tidlig i mobbe-lignede situasjoner. Resultater fra verneombud og HR ledere i norske kommuner viser at man har best erfaring med en håndtering som innebærer formell saksbehandling, herunder bruk av faktaundersøkelser, samt at der virksomheten har gode interne systemer og retningslinjer for håndteringen av slike saker og konflikter generelt, rapporteres det om bedre håndtering og mindre problemer med mobbing og trakassering i arbeidsmiljøet. Dette er imidlertid forhold vi vil analysere videre med utgangspunkt i de data som er samlet inn i prosjektet. Det er veldokumentert at mobbing gir alvorlige mentale og psykosomatiske helseplager. En rekke biokjemiske og fysiologiske endringer hos «mobbede» rotter antyder hvilke biologiske mekanismer som er involvert, herunder betennelsesreaksjoner i kroppen. Unge rotter som opplevde "mobbing" sluttet å vokse, de økte ikke i vekt sammenlignet med andre rotter. Genetikk spiller en rolle for helsereaksjoner, fant vi både i dyrestudiene og humandata. Et oppsiktsvekkende funn er at nye helseproblemer ved mobbing i hovedsak utvikles hos personer som i utgangspunktet besitter personlighetsfaktorer forbundet med god helse og god mestring av stress. Det er altså ikke nødvendigvis "sårbare" personer som reagerer på mobbing, ved høy eksponering rammes alle. Likevel finner vi genetiske forhold som påvirker hvordan og i hvor stor grad man utvikler helseplager ved mobbing, herunder smerter, angst og søvnproblemer. Det er her viktig å påpeke at slike forhold ikke kan forklare hvorfor vi utsettes i utgangspunktet, bare hva som skjer når vi er rammet. Disse helseproblemene lar seg behandle ved gode terapeutiske metoder i et klinisk behandlingsopplegg, men denne pasientgruppen trenger også ekstra hjelp med komme tilbake i jobb.

«Workplace bullying: From mechanisms and moderators to problem treatment» har hatt fire overordnede hovedmål: 1) å bidra til en økt forståelse av og mer forskningsbasert kunnskap om mobbing og trakassering i arbeidslivet som fenomen, dets årsaker og konsekvenser, 2) å utføre forskning av høy internasjonal kvalitet innen temaet og videreutvikle en ledende forskningsgruppe innen denne tematikken,3) å bidra til utvikling av anvendte tiltak rettet mot forebygging og håndtering og 4) bidra til den norske og internasjonale diskursen om mobbing i arbeidslivet basert på solid teoretisk og metodisk forankret forskning. Måloppnåelsen har vært svært god på alle områder; vitenskapelig, anvendt og med tanke på formidling og spredning av resultatene fra prosjektet. Vi har publisert godt over 70 vitenskapelige artikler i anerkjente fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter. Vi har produsert og bidratt med data til hele seks PhD-avhandlinger, hvorav fire er direkte finansiert av prosjektet, mens to har vært del av prosjektet. Videre har prosjektet ledet frem til ett nytt PhD prosjekt med finansiering fra UiB og med oppstart i primo 2022. I tillegg til en rekke primærstudier med originaldata har prosjektgruppen utarbeidet flere systematiske kunnskapsoppsummeringer og meta-analyser, samt diskusjonsartikler. En av disse diskusjonsartiklene (Nielsen & Einarsen, 2018) har allerede oppnådd 327 siteringer og dermed hatt stor betydning for forskningsfeltet (Google Schoolar). Ved prosjektavslutning er det fortsatt en rekke nye artikler innsendt til tidsskrift eller under arbeid og ferdigstillelse. Det er også samlet inn data til videre publisering i årene som kommer. Vi har publisert flere bøker og en rekke bokkapitler som inneholder funn og resultater fra prosjektet (på norsk, svensk og engelsk), herunder den internasjonale håndboken «Bullying and harassment in the workplace: Theory, research and practice, CRC Press/ Taylor and Francis», redigert av Einarsen, Hoel, Zapf og Cooper, samt tredje og reviderte utgave av den norske læreboken «Håndtering av Konflikter og trakassering i arbeidslivet: Jus og Psykologi). Videre har vi levert en rekke bokkapitler til norske og internasjonale fagbøker, lærebøker og antologier, der disse er rettet både mot et bredere publikum og mot forskere, praktikere og studenter. Prosjektpartnerne har også holdt en lang rekke foredrag og presentasjon knyttet til resultater fra undersøkelsen, igjen både nasjonalt og internasjonalt. Vi har hatt innlegg på internasjonal og nasjonale konferanser og seminarer i Norge, USA, Danmark, Frankrike, Kypros, Italia, Irland. Noen innlegg har foregått online og har vært distribuert til deltagere fra hele Europa. Prosjektet arrangerte i 2022 et avslutningsseminar i Bergen hvor den internasjonale fagekspertisen på temaet var samlet for kunnskapsdeling og diskusjon om fagfeltets videre utvikling. Her deltok det ledende innen feltet fra Norge/Scandinavia, Tyskland, Canda, Spania og Be-Ne-Lux landene.

Workplace bullying has been established as a prevalent social stressor with severe detrimental outcomes for exposed employees, organizations, and the society at large. Compared to other well-known psychosocial work stressors, bullying seems to have particularly strong relationships with both health problems and sick leave. While the prevalence rates and outcomes of workplace bullying are relatively well-established, there is a striking lack of knowledge about mechanisms and conditions (mediators and moderators) that may explain how and when bullying arises, develops, and impacts those exposed, as well as on interventions against bullying. The project overarching aims is: 1) To determine mechanisms (mediating and moderating factors) that influence and explain how and when workplace bullying occurs and develops, as well as how and when it impacts those targeted. 2) To develop and evaluate sound and effective methods to prevent and manage cases of bullying at the workplace and to rehabilitate and treat targeted individuals. 3) To build and maintain an internationally leading research team The current project has a multi-methodological and cross-disciplinary approach employing cross-sectional and longitudinal survey data, experimental designs, animal models, qualitative interviews, diary studies, and clinical assessments. The mediating and moderating factors may be classified according to individual level, organization level, or society level and several factors are transactions between levels. Furthermore, both biological/medical, psychological, and social factors determine how workplace bullying occurs, develops, and impacts those involved. Consequently, we employ a biopsychosocial perspective. The project comprises six subprojects focusing on individual and psychosocial mechanism involved in the onset and outcomes of bullying, group processes that may predict bullying, and interventions at both the individual and organizational level.