Migration for welfare: nurses within three regimes of immigration and integration into the Norwegian welfare state

Innvandring og velferd henger tett sammen på flere måter. Samtidig som innvandrere benytter seg av ulike velferdstjenester, bidrar de også til at disse tjenestene fungerer og bemannes. Ikke minst er helse- og omsorgssektoren avhengig av innvandret arbeidskraft. I dette prosjektet har vi undersøkt veien inn i det norske samfunnet for sykepleiere fra Sverige, Polen og Filippinene. Disse representerer ikke bare tre ulike nasjonaliteter, men også tre ulike kategorier av stater, sett fra Norge: nordiske land (Sverige), EU-land (Polen) og land utenfor Europa (Filippinene). Forskjeller i regler, utdanninger, praksiser og forventninger gjør at sykepleiere som kommer til Norge med sin utdannelse fra disse tre landene får svært ulike muligheter og erfaringer. Sammenlikningen har gjort oss i stand til å si noe generelt om utenlandske sykepleieres veier inn i det norske samfunnet, og til å beskrive mer spesifikt hva som gjelder for hver enkelt nasjonalitet og for sykepleiere fra Norden, fra EU og fra land utenfor Europa. Regelverk og anvendelse av regelverk for sykepleiere fra land utenfor Europa har gjennomgått hyppige og til dels store endringer de siste årene. I tillegg har de sammenlagte kostnadene for gebyrer og påkrevde tilleggsutdanninger for denne gruppa økt. I sum betyr endringene at særlig sykepleiere fra Filippinene har opplevd lite forutsigbare prosesser og betydelige barrierer for å komme seg i arbeid som sykepleiere i Norge. Vi har også undersøkt hvordan sykepleiere fra Filippinene erfarte og håndterte den lange og ikke alltid vellykkede prosessen med å få norsk autorisasjon som sykepleier, og hvordan noen sykepleiere i Filippinene oppnådde sosial mobilitet ikke gjennom utvandring, men ved å bytte yrke. Videre så vi på hvordan sykepleiere og deres familier, ofte familie i vid forstand, ytte gjensidig omsorg på tvers av landegrenser. For sykepleiere fra Polen fant vi at det i hovedsak var språket som kunne gjøre arbeidsinnvandring og -integrering i Norge vanskelig, spesielt fordi norskopplæring kan være dyrt. Her fant vi en del innovative løsninger, for eksempel ved at polsktalende som hadde studert norsk, tilbød nettbasert norskopplæring. Lønnsforskjellen mellom Polen og Norge var den viktigste motivasjonen for de fleste polske sykepleiere som søkte jobb her, men tidshorisonten for migrasjonen varierte. Mens noen polske sykepleiere så for seg å bli boende i Norge og dermed investerer i å lære seg språket best mulig, ser andre sitt opphold i Norge som et mer midlertidig prosjekt, som handler om å spare penger og flytte tilbake til Polen. Polske sykepleiere opplever at det å arbeide som sykepleier i Norge er ganske forskjellig fra det de er vant med fra Polen, og vi har gått nærmere inn i noen av disse forskjellene og sett på hvordan de til sammen former forventninger og samhandling på bestemte måter. Også sykepleiere fra Sverige erfarte at de ikke nødvendigvis behersker og forstår norsk så godt som arbeidsgivere ofte forutsatte, spesielt med tanke på faguttrykk og medisiner. De kunne også oppleve å falle mellom to stoler med hensyn til sine rettigheter som arbeidstakere, fordi de i stor grad var ansatt i bemanningsbyråer, som ga uklare ansvarsforhold på arbeidsgiversiden. For alle tre grupper var det forskjeller i organisering og forståelser av sykepleieres arbeidsoppgaver og ansvarsområder i forhold til det de var vant til fra hjemlandet. Bemanningsbyråer spilte en sentral rolle i rekrutteringen fra alle de tre landene, men på ulike måter, og her er det behov for mer forskning. Prosjektet har også vist hvordan begrepet migrasjon har blitt en slags sekkebetegnelse for mange ulike former for mobilitet, samtidig som det former kategorier, rettigheter og forventninger som i stor utstrekning tas for gitt. Dette er også et hovedfunn som indikerer behov for mer forskning.

-

WELLMIG innovatively brings together the perspectives that migrants not only depend on, but also make significant contributions to the welfare state. On the one hand, nurses - male and female - with education from their countries of origin contribute directly to the institutions of a Norwegian welfare state in need of hands to take care of an aging population. On the other hand, they also gain rights of access to benefits and welfare provisions. The combination of these two aspects brings to centre stage some of the dilemmas that arise when the welfare state encounters the globalisation of labour. We propose to study the different pathways of Polish, Swedish and Filipino nurses into the Norwegian labour market and society, examining the impact of mobility regimes on migrants' lives. Comparing Scandinavian, EU, and non-EU migrants, we will explore how and when migration, gender, race and ethnicity matter, and bring together regimes of immigration and integration in a mutually informative way. The comparison offers the opportunity to examine the impact of these regimes on migrants' integration into work and society in Norway. The project also expands the concept of work-life balance across the life course and takes into account transnational lives. We plan for consistency and comparison across different fieldwork sites. Our methodology comprises mixed methods and multi-sited fieldwork, including fieldwork in sending states. While the issue of nurse migration is highly policy relevant, it raises theoretical questions of central concern to the social sciences, regarding the mutual relations between individuals and structures, between the transnational and the national, and between dimensions of power, identity, equality and difference. Applying an intersectional perspective on gender, migrancy and class, we will study how immigration and integration policies are shaped and interplay, and how they affect migrants' choices and experiences.