Democracy and Expert Rule: The Quest for Reflexive Legitimacy (Reflex)

I moderne politiske systemer delegeres makt og myndighet til uavhengige, ekspertbaserte organer, som har et betydelig rom for skjønn. Ekspertorganer som byråer og sentralbanker er ofte nødvendige for å kunne håndtere økende usikkerhet og stadig mer komplekse spørsmål. Slike organer forholder seg imidlertid ikke bare til mål-middel sammenhenger, men også til verdier og normer. Hvordan da holde dem ansvarlige? Deres avgjørelser har konsekvenser for borgernes interesser og det er fare for vilkårlig maktutøvelse når de må bruke egne vurderinger. Hvordan forhindre vilkårlig makt; hvordan forene kravet om fornuftige beslutninger med det demokratiske kravet om deltakelse fra berørte parter? Dette er et uløst problem i politisk teori, og det er et praktisk problem for demokratier. REFLEX-prosjektet utfordrer det etablerte synet om at slike organer er legitime bare når de handler på vegne av verifisert kunnskap og når de kan kontrolleres av lovgiver. REFLEX foreslår å se resonnering også om verdier og politiske målsetninger som del av slike organers mandat. Ekspertorganers legitimitet hviler på deres evne til å resonnere fornuftig og gjensidig akseptabelt i forhold til samfunnsmessige forpliktelser. REFLEX er et prosjekt som har kombinert normativ og empirisk forskning. Det forfulgte en ide om 'refleksiv legitimitet', som betegner borgernes evne til å slutte opp om fornuftige beslutninger når de blir gitt rettferdiggjørende begrunnelser. For å undersøke dette, foretok REFLEX en rekke dybdestudier av byråer i EU. I disse organene er ulike typer kunnskap involvert og de sorteres under ulike formelle arrangementer. Prosjektets forskere publiserte mange artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrifter som Public Administration, Political Research Quarterly, Public Policy and Administration og Regulation & Governance, samt i boka https://www.sv.uio.no/arena/english/research/publications/publications-2021/the-accountability-of-expertise.html. Her undersøkes spørsmål knyttet til ekspertbaserte organer og deres legitimitet, og det undersøkes hvordan slike organer kan vise ansvarlig politisk dømmekraft, hvordan de begrunner de verdimessige valgene de tar og hva det vil si for offentlige organisasjoner å være ansvarlige i moderne styresystemer. I tillegg er flere kapitler publisert i ulike bøker. Boka The Accountability of Expertise foreslår en ny modell for ansvarlighet. Standardteoriene i juss og statsvitenskap er funnet uholdbare. De duger ikke til å holde ekspertorganer ansvarlige. En mer adekvat modell for ekspertorganers ansvarlighet finner vi om vi tar utgangspunkt i prinsippet om begrunnelse ?om ?reason-giving? ? som også gjelder for administrative organer. Her finner vi grunnlaget for en modell som bygger på offentlig debatt og på at begrunnelseskravet overholdes. Som del av Toppforsk-satsingen er et av målene for REFLEX å samarbeide med andre prosjekter samt å sette forskergruppen i stand til å søke om ytterligere ekstern finansiering. Gjennom REFLEX sine to større workshops, og gjennom deltakelse på en rekke seminarer og konferanser, har forskerne etablert internasjonalt samarbeid. REFLEX har også huset en gjesteforsker fra University of Oxford, som ser på grensekontroll (FRONTEX). Prosjektleder Eriksen fikk tilslag på et nytt NFR prosjekt om administrativt skjønn som starter i 2021. Når det gjelder formidling så har tre REFLEX-forskere bidratt til symposium i forvaltningsstidsskriftet Stat og styring. Prosjektleder Eriksen har skrevet flere kronikker blant annet i Khrono om EØS-reglene og NAV-skandalen, i Aftenposten om demokrati og ekspertise og i Klassekampen om pandemien og eksperters rolle. Formidling er også gjort gjennom Twitter og Facebook, og gjennom et stort intervju om boka i Uniforum https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2021/11/-demokratiet-sin-valuta-er-ikkje-stemmer-eller-fle.html. Prosjektets postdoktorer og PhD-stipendiat har deltatt på mange konferanser og har skrevet to innlegg på bloggen til det internasjonale TARN-nettverket.

REFLEX har bidratt med ny kunnskap om uavhengige ekspertorgan, deres makt og legitimitet. Det være seg byråer, uavhengige sentralbanker, direktorater eller tilsyn. Dette prosjektet har brakt inn den europeiske dimensjonen og vist hvordan også norsk forvaltning er en del av det europeiske flernivå styringssystemet. Den har bidratt til å avdekke byråers makt og innflytelse og til å kritisere etablerte modeller for ansvarliggjøring og til å etablere et nytt perspektiv på ekspertisens legitimitet. En virkning av prosjektet var at Eriksen fikk tilslag på et nytt stort NFR- prosjekt om administrativt skjønn som starter høsten 2021. Dette prosjektet, "European integration and national law: A theory of administrative behaviour in our complex institutional settings (COMPLEX)", bygger på resultatene av REFLEX.

Can political decision-making be both democratic and good? Modern governments delegate competences to independent, expert-based institutions and endow them with discretionary decision-making power. How to avoid expert power being exercised arbitrarily, in particular when depoliticized bodies (DBs) unavoidably deal with policy ends, not only means? This is a question yet unresolved by political theorists. But it is also a central question for modern democracy. REFLEX challenges the established view that DBs are legitimate only when they comply with the 'truth' and can be controlled by the legislature. DBs cannot simply defer to the legislator's command or to 'truth' as they have wider democratic vocation. REFLEX's solution is to see rational reasoning about policy ends as part of DBs' duty provided that it meets the criterion of public acceptability. DBs' legitimacy thus revolves on reasoning about community obligations. REFLEX is a project in theory-building, which combines normative and empirical research. The main objective is to establish a theory of depoliticized decision-making, which reconciles administrative discretion with democracy so that expert power is not exercised arbitrarily. The project pursues the idea of reflexive legitimacy, which designates that actors when exposed to justificatory reasons may come to accept cogent resolutions even if not being granted access to the decision-making process. Sub-goals are to develop a normative model of depoliticized bodies and to establish whether the power of expertise is wielded legitimately. In order to do so REFLEX conducts in depth studies of a selection of DBs in the European Union, involving different types of knowledge and expertise as well as different formal arrangements. It learns from practice through an innovative, iterative method. REFLEX contains conceptual novelties such as reflexive legitimacy, working agreement, epistemic publics, and a typology of justificatory arguments.