Tilbake til søkeresultatene

FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Determination of entomological indices to assess dengue transmission, predict dengue outbreaks, and evaluate vector control interventions

Alternativ tittel: Entomologiske indekser for å vurdere denguetransmisjon, forutsi dengueutbrudd, og evaluere vektorkontrollintervensjoner

Tildelt: kr 9,0 mill.

Bakgrunn. Denguefeber er den raskest økende myggoverførte virussykdommen i verden. Den anslås å forårsake ca. 390 millioner infeksjoner og 22.000 dødsfall årlig i mer enn 100 land. Det finnes ingen effektiv vaksine eller behandling. Hovedvektoren er Aedes aegypti mygg. Det finnes fire serotyper av denguevirus (DENV). Infeksjon av en serotype gir vanligvis livslang beskyttende immunitet mot den serotypen. Sykdomsforebygging skjer hovedsaklig gjennom myggkontroll. Epidemier forekommer jevnlig, men epidemisk varsling er ikke nøyaktig nok til å sette i gang kontrolltiltak i tide. Det er et pressende behov for å utvikle kostnadseffektive og praktiske verktøy som kan måle denguetransmisjon og forutsi epidemier. Prosjektets målsetning var å bidra til utviklingen av varslingssystem av dengue epidemier ved å evaluere entomologiske og immunologiske indekser som nøyaktig og pålitelig representerer transmisjon og evaluerer effekten av myggkontrollintervensjoner. De spesifikke målene var å 1) vurdere nøyaktigheten av foreslåtte indekser for å identifisere husstander med eller uten bekreftede dengue-infekterte personer; 2) identifisere risikofaktorer for dengue overføring; 3) vurdere sammenhengen mellom indekser og dengue-forekomster over tid og 4) vurdere deres effektivitet til å påvise virkningen av en myggkontrollintervensjon. Metode. Prosjektet ble utført i nordøst-Thailand i 2016-2020 og inkluderte en case-control-studie (CCS) og en klynge-randomisert kontrollert studie (RCT). Feberpasienter ved lokale sykehus ble rekruttert for CCSn. Vi studerte forskjeller i dengue risikofaktorer og indikatorer i husholdningene til cases (DENV+) og kontroll (DENV-). I RCT-studien vurderte vi forskjeller i dengue, indikatorer, prevalens av myggsaliv-antikropper i menneskelig blod mellom intervensjonsarmen og kontrollarmen. Kontrolltiltaket besto av pyriproxyfen (PPF, en insektvekstregulator) tilsatt i myggklekningshabitat. I begge studiene ble entomologiske og sosioøkonomiske data og blodprøver samlet inn. Molekylære metoder ble brukt for å detektere DENV og andre myggoverførte virus som Zika (ZIKV) og chikungunya (CHIKV) i menneskelig blod og i mygg. Eksponering av myggbett ble vurdert gjennom ELISA metoder. Resistens mot insektmiddel ble vurdert i innsamlede mygg. Vi studerte også assosiasjoner mellom lokale klima og dengue forhold i Khon Kaen-provinsen i løpet av 2006-2016. Resultater. Totalt 166 dengue-tilfeller og 189 kontroller (ikke-infekterte) ble inkludert i CCS-studien med fullstendig matchende entomologisk- og husstandsinformasjon. Flertallet av insamlede mygg var A. aegypti. Det var 4 ganger høyere odds for at en pasient hadde dengue hvis dennes hus hadde DENV-positive mygg sammenlignet med husene til kontrolldeltakere. Antall Aedes mygg uten DENV og forekomster av mygglarver var uventet høyere i kontrollhus sammenlignet med case-hus. Barn og ungdom hadde høyere sjanser for dengueinfeksjon enn eldre pasienter. DENV-4 var den mest utbredte serotypen. ZIKV og CHIKV ble påvist hos henholdsvis ca. 4% og 5% av pasientene. Pasienter kunne være infektert med både DENV og ZIKV. CHIKV ECSA-stammen var dominerende. Nær 6% av individuelle mygg var DENV-positive. ZIKV og CHIKV ble påvist i henholdsvis 17% og 3% av grupper av testede mygg. RCT-studien viste ingen forskjeller i entomologiske indekser mellom PPF-armen og kontrollarmen. Imidlertid ble det funnet et sterkt positivt forhold mellom menneskelig immunrespons av myggbitt og antall Aedes mygg i husholdningene. Myggklekning ble aldri 100% hemmet av PPF og responsen redusertes hurtig til kun 10% etter 60 dager. Ytterligere funn indikerer at mygg var resistente mot PPF og de fleste insektmidler som brukes i Aedes kontroll. RCT-studien sammenfalt med en interepidemisk periode med uvanligt få feber- og denguetilfeller. Klimatstudien viste at risikoen for dengue økte med 5.5% for hver grads Celsius økning maksimumstemperatur. Konklusjon. DENV-infiserte Aedes mygg er en bedre indikator for denguerisiko enn de tradisjonelle entomologiske indeksene. Uventede entomologiske og immunologiske resultater viser at sammenhengene mellom vektorer og dengue er meget kompliserte. Disse forhold kan forklares av at transmisjon ikke skjer i hjemmet eller at transmisjon skjer flere uker før myggsamlingene ble utført. Få dengue-tilfeller i RCTn gjorde det vanskelig å vurdere sammenhenger mellom entomologiske indekser og dengue. En rask reduksjon i effektiviteten av PPF kan forklare mangelen på forskjeller mellom studiearmene. Skjulte klekningshabitat og andre ubehandlede habitat kan også forklare resultatene. Prosjektet avanserte den vitenskapelige forståelsen av entomologiske og immunologiske indekser og klimaforhold som er viktige for å utvikle systemer for tidlig varsling av dengue.

Dengue patients and households were involved in fever surveillance to understand the links between vectors at their houses and dengue, thus improving their knowledge, vigilance, and vector control to reduce disease burden. Nurses and hospital staff communicated with government vector control staff providing increased interest in dengue control. Government officials engaged in capacity building, early vector control, disease monitoring, and public communication. The project contributed to dengue epidemic early warning systems by assessing entomological and immunological indices in the field. Despite complicated biological relationships, we showed that the presence of DENV-infected Aedes vectors was more important for dengue disease than other indices. Current international early warning systems use weekly weather, Aedes mosquito and dengue case data to predict outbreaks. Our longterm spatiotemporal results show that temperature was significantly associated with higher dengue incidence.

Dengue fever is the most rapidly spreading arboviral disease in the world causing an estimated 390 million infections and 22,000 deaths annually in at least 100 countries. There is currently no cure and no licensed vaccine available. Disease prevention is done by mosquito vector control. Outbreaks occur periodically in most endemic countries, but outbreak detection is usually not accurate or timely enough to initiate control interventions in time. There remain critical gaps in knowledge and an urgent need to develop cost-effective and practical tools that can reliably measure dengue transmission and predict outbreaks. Entomological indices have been used for almost a century to evaluate mosquito infestation. However, currently no entomological index is accurate and universal enough to estimate dengue transmission or predict outbreaks. This project aims to contribute to the development of early warning systems for dengue epidemics by evaluating entomological and immunological indices that accurately represent dengue transmission and evaluate the impact of vector control interventions. Specifically, the project will assess the relationship between proposed indices and dengue incidence using vector density, vector infectivity, and human exposure to mosquitoes; and to assess the validity of the these indices in evaluating the impact of vector control interventions.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Finansieringskilder