Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Autonomy and manipulation: Enhancing consent in the health care context

Alternativ tittel: Autonomi og manipulering: styrking av samtykkekompetanse hos brukere i helsefeltet

Tildelt: kr 8,5 mill.

Prosjektnummer:

250503

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2016 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Dulting er et begrep i adferdsvitenskap, politiske teori og økonomi som refererer til ulike indirekte psykologiske metoder for å oppnå ikke-tvunget medvillighet ved å påvirke grupper og individers beslutningstakning og adferd. I medisinsk etikk diskuteres det hvorvidt dulting bør være etisk tilatt i helsetjenester. I artikkelen «Nudging in Nursing» (Nursing Ethics 26(6), 2018) undersøker vi hvordan ulike former for beslutninger (rasjonelle og før-rasjonelle beslutninger, større og mindre beslutninger) gjøres i sykepleie og hvordan slike beslutninger påvirker pasienters helse og velferd. Dette diskuteres i lys av sykepleieprosjektet og i forhold til debatten om den etiske legitimiteten ved bruk av dulting i helsetjenesten. Vi argumenterer for at det er utilstrekkelig å diskutere dulting i sykepleie i lys av fri vilje og pasient-autonomi alene. I enkelte tilfeller må sykepleiere utøve ledelse i sykepleie-pasientrelasjonen. Fra et ledelsesperspektiv i sykepleie kan dulting derfor under noen omstendigheter være et nyttig verktøy for å lede pasienter mot felles mål om helse, rehabilitering og uavhengighet, og vekk fra lidelse. Vi viser at bruk av dulte teknikker i sykepleie for å påvirke pasienters beslutninger og handlinger kan være etisk legitimt når det samsvarer med det aktuelle sykepleieprosjektet, er i overenstemmelse med pasientens egne mål og verdier, og benyttes overfor spesielt sårbare pasient grupper som har svekkede evner til selv å fatte selvstendige beslutninger. I artikkelen "Could information about herd immunity help us achieve herd immunity? Evidence from a population representative survey experiment?" (Scandinavian Journal of Public Health, Vol 46 (8), 2018) tar vi utgangspunkt i et eksempel: immunisering bidrar til drastisk reduksjon i sykelighet og dødelighet som skyldes infeksjonssykdommer. Likefullt, er det mange som ikke lar seg vaksinerer. Et spørsmål som har vært lite studert er hvorvidt appell til kollektive, i motsetning til individuelle, fordeler ved vaksinering kan dulte folk til å ta vaksine. Kunnskap om dette er viktig, ikke minst med hensyn til hvordan man utformer helsekampanjer (som ofte mangler henvisning til kollektive fordeler). I artikkelen brukes et spørreundersøkelses-eksperiment for å teste hvorvidt informasjon om flokk-immunitet hadde innvirkning på folks vilje til å vaksinere seg. Et viktig resultat av undersøkelsen var at denne typen dulting har en positiv effekt på vaksineringsvilje. I artikkelen «Addiction as a Disorder of Self-Control? (in The Routledge Handbook of Philosophy and Science of Addiction, 2019) viser vi at de underliggende nevro-kognitive mekanismene som karakteriserer rusavhengighet påvirker rusavhengiges beslutningsevne på lignende måte som dulting påvirker folks valg-arkitektur. Vi argumenterer for at denne typen påvirkning på valg-arkitektur svekker selv-kontrolls evnen til rusavhengige personer. Fordi det er en rimelig hypotese at selvkontroll er en nødvendig betingelse for autonome beslutningsprosesser mer generelt, viser undersøkelsen at det ikke kan utelukkes at dulting svekker individers autonomi. For at bruk av dulte teknikker i helsekontekster skal være etisk legitimt bør det derfor kritisk vurderes i lys av de spesielle omstendighetene i det konkrete tilfelle. I artikkelen "Empowerment in Healthcare: A Thematic Synthesis and Critical Discussion of Concept Analyses of Empowerment?" (Patient Education and Counseling 103(7), 2020), undersøker vi hvordan bruker-perspektivet er fremstilt i konseptualiseringer av «empowerment» i helsefagslitteraturen. Metoden vi benyttet var litteratur gjennomgang av 255 abstracts fra Medline, CINAHL, EMBASE, PsychINFO og ERIC. I analysen anvendte vi tematisk syntese basert på Thomas & Harden. Resultatet viste fravær av tematisering/problematisering av makt og likeverdighetsforhold mellom helsearbeidere og brukere i empowerment kontekster. I den påfølgende diskusjonen viser vi at empowerment i stor grad ansees som en hjelpeprosess, snarere enn refordeling av makt mellom helsearbeidere og brukere. Vi argumenterer for at dette er problematisk fordi det underkommuniserer maktasymmetrier, særlig i forhold til bruker grupper som er spesielt sårbare for overgrep. Diskusjonen viser at med økt fokus på brukermedvirkning i helse diskurser, er det nødvendig at helsearbeidere får spesiell opplæring i å adressere makt og gjensidighetsdimensjonen ved empowerment relasjoner mellom dem selv og brukere. I artikkelen "Addiction and autonomy: Why emotional dysregulation in addiction impairs autonomy" (Frontiers in Psychology, 2023) forklares det på hvilken måte emosjonsdysregulering kan svekke rusavhengige personers autonomi. Det undersøkes videre hvordan dette kan tenkes å påvirke deres samtykkekompetanse i noen beslutningskontekster.

Prosjektet har frembragt ny generell teoretisk kunnskap om på hvilken måte eksternt styrte påvirkninger på individers beslutningsprosesser kan påvirke deres autonomi og evne til å fatte selvstendige beslutninger. Prosjektet har videre frembragt ny kunnskap om når og under hvilke betingelser slike påvirkninger kan undergrave autonomi og potensielt ugyldiggjøre informert samtykke. Til sammen kan denne nye kunnskapen forventes å gi beslutningstagere i helsesektoren et bedre grunnlag når det gjelder å vurdere nytte/kostnad ved anvendelse av styrte påvirkninger for å fremme pasienters helse og velferd.

Informed consent, which is a shorthand for informed, voluntary, and decisionally-capacitated consent, is required across a wide swath of human activities, including employment, medical care, medical research, professional relationships, and so forth. Underlying this requirement is the value placed in liberal societies on allowing for the pursuit of rival conceptions of the good life, thereby respecting the autonomy of individuals to make decisions in matters that concern their own welfare. This project aims to develop a theory of what constitutes undue influence on such decisions - in particular influence exerted through various forms of manipulation - that makes explicit its connections with non-autonomous decision-making. Second, it will attempt to determine what role, if any, "nudges" and other interventions can legitimately play in enhancing decision-making in the health care context. In particular, it focuses on two cases which have been little explored in the literature. First, the use of empowerment strategies in nurse-patient relationships to enhance patients' capacity to make informed decisions. Second, the use of "nudges" to guide or manipulate the health-related life-style choices of socially disadvantaged individuals. It is argued that both cases raise important ethical challenges. Through conceptual analysis of key terms, such as "empowerment" and "autonomy", as well as thorough investigation into the impact of social and cultural constraints on the autonomy of individuals' health-related life-style choices, the project will suggest how best to deal with these challenges. To make the analysis practically relevant, the general findings will be condensed into clarified policy recommendations.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder