Labor Markets, Firm Behavior and Public Policy

Dette prosjektet består av tre delprosjekter. Hvert delprosjekt omhandler ulike justeringer i økonomien som kan forebygge langsiktige konsekvenser av utfordringene for norsk økonomi som følger av en forventet reduksjon i framtidige oljeinntekter og en aldrende befolkning. Det første prosjektet dreier seg om kostnader og gevinster ved alternative utforminger av skatte- og overføringssystemet. Det andre prosjektet fokuserer på insentiver til å investere i utdanning og avkastningen på disse investeringene, både fra enkeltpersoners og fra myndighetenes perspektiv. Det tredje prosjektet omhandler årsaker til og konsekvenser av innføring av ny teknologi i bedrifter. Nedenfor følger oppsummeringer av to av prosjektets nylig publiserte arbeider. I artikkelen "Educational Assortative Mating and Household Income Inequality" (Journal of Political Economy, desember 2019) ser vi på ekteskapsmønsteret med hensyn på utdanning, i Norge, Danmark, Tyskland, Storbritannia og USA. Vi dokumenterer at ekteskapsmønsteret er betydelig selektert i alle landene, i den forstand at ektefeller langt oftere har liknende utdanning enn hva som ville vært tilfelle om ekteparene var tilfeldig sammensatt. Vi viser videre hvordan graden av selektering varierer over ulike utdanningsnivåer og over tid. Tilslutt foretar vi en dekomponeringsanalyse som kvantifiserer betydningen av ulike faktorer på fordelingen av husholdningsinntekt. Vi finner at selekteringen i ekteskapsmønsteret bidrar betydelig til graden av ulikhet i husholdningsinntekt, men at endringene i ekteskapsmønsteret over tid ikke bidrar til tidstrendene i inntektsulikhet. Mangel på paneldata med pålitelig informasjon om husholdningenes forbruk, sparing og formue er en utfordring for forskere som ønsker å studere husholdningenes forbruks- og spareadferd. Én mulighet er å bruke spørreundersøkelser som følger de samme husholdningene over tid, men slike undersøkelser er sjeldne og har små utvalg og store måleproblemer. En alternativ tilnærming er å beregne husholdningenes forbruk med utgangspunkt i registerdata, ved å bruke den regnskapsmessige identiteten som knytter forbruksutgifter sammen med inntekt, kapitalgevinster og endring i formue. I artikkelen "What can we learn about household consumption expenditure from data on income and assets?" (Journal of Public Economics, September 2020) undersøker vi muligheter og utfordringer ved en slik tilnærming. I tillegg til en rekke tradisjonelle registerdatakilder fra SSB brukes informasjon om eiendoms- og verdipapirtransaksjoner for å beregne årlige forbruksutgifter på husholdningsnivå for perioden 1994-2014. Artikkelen begynner med å beskrive hvordan vi går fram for å beregne et mål på husholdningenes forbruksutgifter, før vi analyserer følsomheten til dette målet for de ulike forutsetningene og datakildene som ligger til grunn for målet. Vi sammenligner deretter våre mål på forbruksutgifter med mål fra Forbruksundersøkelsen og med aggregerte mål fra nasjonalregnskapet. Til slutt illustrerer vi forskningsmulighetene som følger av de avledede målene for forbruksutgifter gjennom to anvendelser: den første er en analyse av hvordan endringer i relative lønninger mellom alders- og utdanningsgrupper samvarierer med endringer i relativt forbruk, mens den andre er en studie av overføringen av inntektssjokk til husholdningenes forbruk.

This project has resulted in five academic articles published in highly ranked economics journals, one working paper that is accepted for publication, and two working papers with revise and resubmit in highly ranked academic journals. We have also informed the public and policymakers on the results from our studies, by presenting our work extensively at seminars, workshop and conferences, and we have published an academic article in the Norwegian journal Tidsskrift for samfunnsforskning (which is accessible for a wider audience). Another important goal of the proposal has been to promote the quantitative research environment in Norway. This has been achieved in part by strengthening the ties between the research groups at Statistics Norway, University of Chicago and University College London, and also by facilitating interaction and collaboration with other leading international scholars.

This project is motivated by key challenges facing the Norwegian economy from an expected decline in future oil revenues and aging of the population. It consists of three sub-projects, each investigating alternative adjustments the economy can make to prevent negative long-run consequences of future developments and ensure a sustainable welfare system for future generations. The first project is concerned with the costs and benefits of alternative designs of the tax and transfer system. This project will provide empirical evidence on the pass-through from life-cycle earnings shocks into consumption, and the extent to which progressive systems of taxes and income transfers crowd out or add to the self-insurance available through savings, borrowing, and family labor supply. The second project is focused on the incentives to invest in education and the returns to these investments, from the point of view of individuals and the government. In the first part, we provide some of the first evidence on the trade-off between risk and return in an individual's decision to invest in education, taking into account how additional schooling affects life-cycle earnings profiles, earnings volatility, and unemployment risk. Second, we examine whether the value of education to society exceeds the risk-adjusted private return, due to productivity spillovers and fiscal externalities from a more educated labor force. The third project is centered on the causes and consequences of adoption of new technology in firms. In the first part of this section, we examine whether changes to the skill composition of the labor force may help explain patterns over time and across areas in wage inequality, technology investments and firm productivity. The second part investigates whether adoption of new technology in firms can facilitate trade by decreasing information asymmetries and matching frictions between consumers and producers across different countries.