Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Dynamics of family conflicts: Macro and micro perspectives on parental conflicts across family settings

Alternativ tittel: Familierelasjoner: Makro and mikro-perspektiver på foreldrekonflikter og samspill i ulike familietyper.

Tildelt: kr 9,0 mill.

Foreldrekonflikt er forbundet med betydelige vansker hos barn. Like fullt har foreldres samliv og foreldrekonflikter i liten grad tidligere blitt undersøkt i Norge og Norden. Hovedformålet med dette prosjektet var å fremskaffe ny kunnskap om hva som henger sammen med særlig skadelige konflikter mellom foreldre og hvordan barn i Norge påvirkes av foreldres samspill og konflikter, både i familier der foreldrene bor sammen og der de bor hver for seg. For å nå målsetningene i prosjektet var det nødvendig med en omfattende datainnsamling med innhenting av spørreskjema-data fra foreldre og barn i et stort utvalg familier, samt å kombinere disse dataene med data om helse og demografi fra nasjonale registre. Rekruttering av familier og gjennomføring av den første (T1) av to planlagte runder med datainnhenting fra spørreskjemaer startet i 2017. I 2019 avsluttet vi rekrutteringen av familier til prosjektet og den første runden med datainnsamling. Totalt samtykket 3200 familier til å delta. Dette inkluderer om lag 400 familier fra den Norske mor og barn-studien (MoBa) og 2800 familier som ble rekruttert fra familieverntjenesten. I disse siste familiene er mor, far og barn fra 7 år deltakere i studien, i tillegg til barnehagepersonale/lærer for barn under 7 år og familieterapeut/mekler. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finansierte en utvidelse av den planlagte datainnsamlingen som gjorde det mulig å innhente data også fra barn under 12 år ved at disse fikk spørreskjemaet gjennomført som et intervju. Dette har løftet den potensielle betydningen av prosjektet. Andre runde med datainnsamling (T2) startet i november 2019 og ble avsluttet i desember 2020. I tillegg ble det gjennomført ekstra runder våren 2020 (T3), desember 2020 (T4) og i juni 2021 (T5). Arbeidet med å kople dataene fra familiene sammen med data fra nasjonale registre ble forsinket på grunn av pandemien, men arbeidet med dette er nå i sluttfasen. Covid-19 har preget samfunnet og familielivet i Norge siden mars 2020, og påvirket betingelsene for å forske på hvordan familielivet utvikler seg over tid. FamilieForSK var i gang med T2 i mars 2020 og måtte legge om rutinene for datainnsamling i forbindelse med pandemien. I tillegg ble det klart at pandemien ville utgjøre en viktig konfunderende faktor som gjorde det vanskelig å besvare flere av de opprinnelige problemstillingene i prosjektet. Vi gjennomførte tre ekstraordinære datainnsamlinger i 2020 og 2021 på grunn av pandemien. Omorganisering av datainnsamlingen og endrede arbeidsforhold under pandemien har vært krevende og forsinket også arbeidet med innhenting av data fra nasjonale registre. Ved avslutning av prosjektet er derfor flere av de opprinnelige problemstillingene ennå ikke besvart. Samtidig befant vi oss i en unik posisjon til å studere hvordan pandemien påvirket familielivet i sårbare familier, i tråd med intensjonen om å fremskaffe kunnskap om hvordan samfunnsforhold, sammen med forhold innad i den enkelte familie, kan henge sammen med foreldre og barns trivsel og helse. Dette har vært fokus for publikasjonene i prosjektet og kan totalt sett bidra til at prosjektet får større forskningsmessige implikasjoner enn opprinnelig antatt. Til nå er 9 vitenskapelige artikler fra prosjektet publisert (hvorav fire også er finansiert av Bufdir), og 4 er under utarbeidelse eller vurdering i tidsskrifter. Disse spenner vidt i tema innenfor omfanget av prosjektet, fra validering av måleinstrumenter for foreldrekonflikter for bruk til forskning og i tjenester i Norden, til utforskning av mønstre for foreldrekonflikter på tvers av familietyper, barns reaksjoner på foreldrekonflikter og betydning av foreldrekonflikter for barns meninger og nå sist hvordan barn og familier har blitt påvirket av pandemien. På tross av utfordringene knyttet til Covid-19, har prosjektet lykkes i å etablere seg som en sentral faggruppe innen forskning på familierelasjoner. Forskergruppen har etablert seg som et sentralt ressursmiljø for tjenesten og beslutningstakere. Foreliggende resultater har blitt presentert på fagdager, seminarer og møter for relevante tjenester og beslutningstakere i Norge, i tillegg til på flere internasjonale forskningskonferanser. Medlemmer av forskergruppen samarbeider også med familieverntjenestens spisskompetansemiljøer og deltar regelmessig i referansegrupper og andre relevante fora. Således er prosjektgruppen godt i gang med formidlingen av kunnskapen som kommer ut av prosjektet til aktører som har som formål å sikre gode oppvekstsvilkår for barn, både gjennom velferdsordninger og velferdstjenester, herunder særlig Familieverntjenesten, og for befolkningen som sådan. Prosjektet har også lykkes i å bli et springbrett nye forskningsprosjekter finansiert av NFR og andre. På avslutningstidspunktet for prosjektet består forskergruppen som har sprunget ut av prosjektet av tre fulltidsforskere, en postdoktor og to stipendiater som alle jobber med temaer og data som springer ut av prosjektet.

Prosjektet har frembrakt flere interessante resultater som kan ha stor betydning og nytte, både for myndigheter, ansatte i relevante hjelpetjenester, deltakerne i prosjektet, og for barn og familier i det norske samfunnet. Valideringsartiklene og de tilhørende kortskalaene er nyttige for tjenester som ønsker å bruke disse til screening og kvalitetssikring. Kortskalaene gjør det også mulig å inkludere mål om foreldrekonflikt i større befolkningsbaserte undersøkelser uten at dette må ta for mye plass. De nye kortskalaene har derfor vært etterspurte fra både tjenester og andre forskere. Resultatene fra Helland et al., 2020 («Mønstre innenfor og på tvers av familieform når familiesystemet utfordres») gir unik kunnskap til hjelpetjenestene om hvordan foreldrekonflikter varierer med familieform, og resultatene fra artikkelen Holt et al., 2021 (“Agreement between Child and Parent Reports of Children’s Reactions to Interparental Conflict) som viser at barn kan oppleve konflikter i familien annerledes enn det foreldrene deres gjør, har implikasjoner for både foreldre og tjenesten, hvor viktigheten av å tilstrebe barnas opplevelser er sentralt for å kunne gi dem god oppfølging og hjelp. De tre artiklene i prosjektet som omhandler hvordan covid-19 pandemien påvirket familielivet og familiers bruk av hjelpetjenester (Helland et al., 2021, Holt et al., 2021, & Larsen et al., 2021) gir unik kunnskap om hvilke familier og barn som var særlig utsatt under en krise når samfunnet stengte ned, og om hvilke familier og barn man skal være særlig oppmerksomme på ved fremtidige kriser. Etableringen av datasettet og forskningsgruppen vurderes som den viktigste nytteverdien som har kommet ut av prosjektet. Gjennom arbeidet med rekruttering av familier etablerte også forskergruppen flere kanaler ut til de relevante tjenestene og til beslutningstakere. Disse er gjensidig nyttige, ettersom kontakten både sikrer praktisk relevans på fremtidige problemstillinger og at kunnskapen i prosjektet kommer relevante tjenester til gode. Samlet sett utgjør alle disse effektene å ha virkninger på flere områder. Gjennom kunnskap til myndigheter, hjelpetjenester, barn og familier generelt, men også til det vitenskapelige miljøet vil prosjektet kunne ha ringvirkninger på både kort og lang sikt. Langsiktige virkninger kan for eksempel være organisatoriske endringer og lovendringer på barne- og familiefeltet. Prosjektet vil videre kunne ha, og har allerede hatt, virkninger gjennom å ha etablert samarbeid med relevante tjenester, men også med andre forskningsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. Disse samarbeidsrelasjonene vil kunne virke som springbrett for å etablere ny forskning, nye forskningsmiljø, og nye forskere. Dette har arbeidet har allerede startet gjennom nyopprettede prosjektet, men prosjektet vil fortsette å søke midler innenfor relevant tematikk, for eksempel på fremtidige NFR- og EU-midler.

Family conflict dynamics have profound effects on children and parents, but have not been adequately investigated in Scandinavia. We therefore lack a scientific basis for knowledge about parental conflicts and child maladjustment within the Norwegian welfare context. This study will address important knowledge gaps by combining contextual, familial and individual data about family members across family structures (i.e. intact versus dissolved) and time. We aim for a pioneering study that will move beyond conventional family studies by enabling longitudinal investigations including both micro and macro level perspectives on parental conflicts. The project will provide longitudinal multi-informant data from 2100 families across three different family settings; dissolving couples; intact couples with relationship problems; and intact families from the Norwegian Mother and Child Cohort study (MoBa). We will collect accurate and rich interview and questionnaire data from parents and children themselves and staff at child care and family welfare centers. Using MoBa will also guarantee information about long term risk and protective factors from pregnancy onward. Information about long term outcomes will be collected through linkage with national registries, providing unique data. The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (Bufdir) supports the project and guarantees contributions from family welfare centers, in which most of the recruitment will be based. Bufdir also provides funding for a validation study and the first MoBa data collection. Anchoring this project within the Norwegian Institute of Public Health and with a substantial network of high-expertise national and international collaborators from different disciplines of social sciences, guarantees an excellent theoretical and practical execution of the project. This optimizes the concurrent and long term value of the data and ensures an extensive communication of the results to the public

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder