Conceptual engineering

I enhver vitenskapelig undersøkelse vil våre begreper påvirke oss. Vitenskapshistorien viser at mange store vitenskapelige gjennombrudd kan knyttes til endring og forbedring av begreper. Et eksempel er skillet mellom begrepene vekt og masse i fysikken, skillet mellom begrepene kjønn og "gender" i samfunnsvitenskapen, det moderne begrepet om penger i økonomien, og Cantors begrep om uendelige tall i matematikken. Temaet for prosjektet Conceptual Engineering er spørsmålet om hvordan begreper kan være defekte og hvordan de kan forbedres . Det vil være den første systematiske undersøkelsen av dette -- ofte oversette -- feltet. Målet er å utvikle et teoretiske rammeverk som kan anvendes på en rekke teoretiske og praktiske områder. Å kritisere, analysere og utvikle begrep er en særegen filosofisk ferdighet, samtidig som det også er en ferdighet som ligger til grunn for enhver vitenskapelig undersøkelse. Prosjektet er derfor relevant for, og vil være informert av, forskning i en rekke andre fag og praksiser. Det som mangler fra mange av de spesifikke undersøkelsene i andre fag er et rammeverk for hvordan begrepskritikk og -utvikling bør foregå. I tillegg til å tilby et normativt rammeverk for begrepsutvikling for mange fagfelt, dekker prosjektet også problemstillinger som kan påvirke politikk og samfunnsutvikling direkte. Cappelens har jobbet med de teoretiske sidene av Conceptual Engineering. Han har forsket på hvordan begreper kan være defekte og om hvordan de kan forbedres. Dette har så langt munnet ut i to bøker om conceptual engineering: Fixing Language: An Essay on Conceptual Engineering (Oxford University Press 2018) og Bad Language (Oxford University Press 2018). Med samarbeidspartnere har han redigert en samling på 20 artikler: Conceptual Engineering and Conceptaul Ethics (OUP, 2019) Cappelen har også publisert flere artikler om conceptual engeering. Cappelen har også jobbet med å få Conceptual Engineering til å bli et viktig tema i internasjonal filosofi. Han har vært med på å organisere konferanser om Conceptual Engineering ved New York University, University of Tokyo, University of Toronto, SADAF Buenos Aires, og ved University of St Andrews. Han har holdt over 10 forelesninger om conceptual engineering ved forskjellige universiteter. Cappelen har i 2020 skrevet en ny bok om conceptual engineering og det han kaller 'linguistic abandonment'. Den nye boken heter "The Concept of Democracy: An Essay on Conceptual Amelioration and Abandonment". Boken argumenterer for at begrepet 'demokrati' er inkoherent. Linnebo og samarbeidspartnere har i rapporteringsperioden publisert "The One and the Many" med Oxford University Press. Sterken har videreført arbeidet med 'online communication' og 'fake news'. Med sine sammarbeidspartnere har hun publisert mange artikler.

Our goal in starting this project was to provide the basis for a new sub-field of philosophy: Conceptual Engineering. We aimed for this project to have work done at UiO as its basis. Both of these goals have been achieved. Conceptual Engineering is now an established part of philosophical methodology (in a recent and authoritative study of what philosophers believe, close to 30% said that conceptual engineering was one of the most important methods in philosophy). The most cited work in conceptual engineering is written by member of this project. That project has also succeeded in bringing together a broad range of sub-fields of philosophy: philosophy of mind, philosophy of language, philosophy of mathematics, moral philosophy, and political philosophy. A case can be made that this project has (contributed to) a significant change in direction of philosophy in the 21st Century.

In any inquiry, whether scientific or practical, we use concepts to frame questions about reality. An obvious way in which the inquiry can be successful is by yielding answers to the resulting questions. A far less obvious form of success has to do with asking the "right" questions, formulated using the "right" concepts. It is clear that many great leaps in human insight and understanding have been associated with the forging of "better" concepts, which has enabled us to ask "better" questions: In physics, the differentiation of weight and mass; in mathematics, the Cantorian notion of "size" or number; in economics, the articulation of the contemporary concept of money; in social science the concept of gender, as opposed to sex. The nature of that process is the topic of this project. Our project will be the first systematic investigation ever undertaken of this often ignored, but tremendously important, dimension of the success of any inquiry. Our goal is to develop a set of overarching theoretical frameworks and then apply these to the theoretical and practical domains. The project is interdisciplinary at its core: The crafting and assessment of concepts is a distinctively philosophical skill but also at the center of any intellectual endeavor, as illustrated by the above examples. What is missing from all these specific endeavors is an overarching framework for how it is done. Finally, our project will have a direct bearing on questions outside of academia and impact on social and public policy: One of the core group members is already directly involved in relevant forms of policy formation and can (attempt to) directly apply our theories in practice