Gangs, Brands and Intellectual Property Rights: Interdisciplinary Comparative Study of Outlaw Motorcycle Gangs and Luxury Brands

Hells Angels, verdens mest kjente og mektigste «outlaw» motorsykkelklubb som opererer i over 50 land verden over, gikk i 2010 til sak mot Alexander McQueen for misbruk av deres varemerke. Saken mot McQueen viste for hele verden at Hells Angels er besatt av å beskytte sitt åndsverk. Dette fokuset på beskyttelse av åndsverk har siden 1970-tallet sakte spredt seg verden over blant motorsykkelklubber generelt. Dette at de mest beryktede og selverklært «outlaw» motorsykkelklubbene i verden søker beskyttelse via det samme lovverket de i prinsippet stiller seg på siden av, reiste en rekke spørsmål knyttet til hvordan disse møtene mellom disse klubbene og samfunnet for øvrig, både på det lovlige og ulovlige plan, er. Dette eksemplet på åndsverksbeskyttelse, i en kontekst hvor «outlaw» motorsykkelklubber ekspanderer på tvers av landegrensene, har prosjektet, «Gangs, Brands and Intellectual Property Rights», brukt som et springbrett for en bredere antropologisk og kulturell analyse av forholdet mellom disse gruppene og staten, deres higen etter å få sin uformelle makt legitimert, deres merkevarebygging og transnasjonale ekspansjon samt deres økte popularitet under samtidens politiske, kulturelle og sosioøkonomiske grunnbetingelser. Prosjektet var også utformet for å forstå hvordan «outlaw» motorsykkelklubber bruker loven og lovlig forretningsvirksomhet for å fremme sine interesser og skaffe seg makt på tvers av skillet mellom lovlig og ulovlig, slik at de speiler hvitsnippkriminalitet (spesielt relevant her er følgende redigerte verk produsert innenfor rammene av prosjektet: eds. Kuldova, T. & Sanchez-Jankowski, M., 2017, Outlaw Motorcycle Clubs and Street Gangs: Scheming Legality, Resisting Criminalization, New York: Palgrave Macmillan). Prosjektet Gjenger, Varemerker og Åndsverk har vært et teoretisk drevet empirisk forskningsprosjekt, har hatt en komparativ tilnærming og reist større spørsmål om legalitet og merkevarebeskyttelse, såvel som det «magiske» og det «fetisjistiske» i moderne merkevarer (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2016. Hells Angels Motorcycle Corporation in Fashion Business: Interrogating the Fetishism of the Trademark Law, Journal of Design History). I tillegg, ved å betrakte de store «outlaw» motorsykkelklubbene som framgangsrike merkevarer har prosjektet utforsket de ikoniske merkevarenes makt og rolle i dagens samfunn (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2017. The Sublime Splendor of Intimidation: Outlaw Biker Aesthetics of Power, Visual Anthropology). Ved å stille disse spørsmålene måtte prosjektet også gå inn på en bredere analyse av forholdet mellom kriminalitet, forbruk, luksus og merkevare. Disse spørsmålene har blitt tatt opp på detaljert vis i en kommende bok jeg har redigert sammen med Steve Hall og Mark Horsley, «Crime, Harm and Consumer Culture, hvor jeg bidro med et kapittel og var med på å skrive innledningen (London: Routledge, 2020). Dermed har prosjektet også fokusert på større spørsmål, som måten uformell makt legitimeres på i samfunnet. Denne sosiale prosessen begrenser seg ikke til «outlaw» motorsykkelklubber som higer etter å forbedre sitt omdømme i et forsøk på å kjempe mot anklager om organisert kriminalitet, men omfatter også handlingsmønstret hos selskaper som sliter med ulike typer skandaler og anklager. Her er filantropi og bedrifters samfunnsansvar fenomener det er verdt å undersøke komparativt som legitimering av uformell makt, enten det dreier seg om organiserte kriminelle grupper eller selskaper (spesielt relevant her er følgende artikkel produsert innenfor rammene av prosjektet: Kuldova, T. 2017. When Elites and Outlaws do Philanthropy: On the Limits of Private Vices for Public Benefit, Trends in Organized Crime). På ulike måter har prosjektet på dialektisk vis undersøkt «outlaw» motorsykkelklubbers og moderne merkevarers logikk, og fokuserte på hva som er å hente hvis vi tenker på det ene slik vi tenker på det andre. Med andre ord, hva kan «outlaw» motorsykkelklubber lære oss om hva moderne merkevarer, forretningsliv og politikk er, og omvendt? Empirisk sett fokuserte prosjektet på «outlaw» motorsykkelklubber i det sentrale Europa (Østerrike, Tsjekkia, Slovakia og Tyskland) og brukte en rekke kvalitative metoder og kritisk diskursanalyse. Prosjektet pågikk fra august 2016 til august 2019, og resulterte i 1 monografi (Kuldova T. «How Outlaws Win Friends and Influence People», New York: Palgrave Macmillan, 2019), 6 fagfellevurderte artikler, 2 redigerte bøker, 7 fagfellevurderte kapitler, 21 konferansepresentasjoner og offentlige presentasjoner, 4 populærvitenskapelige artikler, 8 medieopptredener, 2 internasjonale konferanser organisert av prosjektets forsker og 1 kunstutstilling. I tillegg er enda en monografi, «Luxury and Corruption», basert på prosjektet, under arbeid. Prosjektresultater:https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=519571

The analysis resulting from this project may serve as a valuable resource for researchers engaged in policy-oriented research and policy-makers. For project results see https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=519571 The project also resulted in a new research network, which I established in 2017, «Extreme Anthropology Research Network» https://www.extreme-anthropology.com/ and a new international open-access peer-reviewed «Journal of Extreme Anthropology» https://journals.uio.no/index.php/JEA recognized as level 1 in Norway, with an international editorial board consisting of leading experts. The proceedings from two international conferences which I organized in Vienna and in Oslo are being published in two special issues of the journal. The journal and research network have a solid presence on social media (https://www.facebook.com/groups/extremeanthropology/, https://twitter.com/Extreme_Anthro)

Gangs, Brands and Intellectual Property Rights is an interdisciplinary project inspired by the lawsuit between Hells Angels, the infamous motorcycle club, and the fashion designer Alexander McQueen (2010), accused by HAMC of trademark infringement. This lawsuit brought Hells Angels's obsession with copyright protection to the attention of media worldwide and opened up the question of interactions across the parallel realms of legality and illegality and the HAMC's strategic use of legal protection afforded by trademark law. This project builds further on a recently commenced interdisciplinary exploratory research project into these interrelations (05/2015 - 07/2016) developed in collaboration with UC Berkeley and focusing on the HAMC as a transnational business organization in the US and Norway. This project extends this research both geographically (to central Europe) and theoretically by analyzing in depth the organizations modes of operation, focusing in particular on their legal businesses, IPR lawsuits and attempts to manipulate their public image, while comparing their organizational structure and strategies of market capture to those of luxury brands. While there is a wealth of popular books and governmental reports focusing on crime, there is little academic research available beyond focus on lifestyle and crime; questions of transnational organization, strategic use of legal businesses and the problematic legal protection afforded by trademark law in the European context have not been addressed so far. The project combines ethnographic and historical methods with study of legal documents and media archives, while being theoretically positioned within anthropology of law and business. Being a female researcher studying exclusively male gangs known for their misogynist attitudes can be a challenge. However, so far this has not prevented conducting successful interviews. The research may be conductive to shaping policy and to revisions of existing IPR laws.