Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Variation and Change in the Scandinavian Verb Phrase

Alternativ tittel: Variasjon og endring i den skandinaviske verbfrasen

Tildelt: kr 6,9 mill.

Prosjektet Variasjon og endring i den skandinaviske verbfrasen har forsket på hvordan lingvistiske kategorier blir forstått, og hvordan de varierer og endres. Målet med prosjektet var å undersøke fire forskjellige, men beslektede lingvistiske fenomener: partikkelkonstruksjoner (skru på lyset), benefaktiver (bak meg en kake), resultativer (mal huset rødt) og refleksiver (vaske seg). I prosjektet ble undersøkelsen utvidet til å omfatte argumentplassering generelt; på denne måten var vi i stand til å diskutere partikkelplassering og refleksivplassering i forhold til f.eks. subjektskifte (rekkefølgen mellom subjekter og setningsadverb/negasjon) og objektskifte (rekkefølgen mellom objekter og setningsadverb/negasjon). Prosjektet gjennomførte eksperimenter for å undersøke plasseringen av verbpartikler, refleksiver, subjekter og objekter i alle de moderne skandinaviske språkene. I 2018 samlet vi inn materiale fra Færøyene, Danmark, Island, Norge og Sverige. I 2019 ble materialet annotert, og det er nå tilgjengelig i den nye databasen Nordic Word Order Database (NWD), som ble utviklet i forbindelse med prosjektet. Resultatene diskuteres i et temanummer av tidsskriftet Nordic Atlas of Language Structure (NALS) som ble ferdigstilt i 2022. Én artikkel (Lundquist el al. 2019) presenterer databasen, og fem andre diskuterer argumentplassering i dansk, færøysk, islandsk, norsk og svensk. Resultatene viser at det er stor variasjon både innad og mellom talere, og at faktorene som styrer variasjonen skiller seg mellom språkene, også når plassseringsmulighetene generelt er like. Det finnes også kategoriske mønster: det er f.eks. lite variasjon i argumentplassering i dansk og færøysk. Westendorp (2020, 2021a, 2021b) bruker NWD til å diskutere verbplassering i færøysk, dansk, svensk og norsk. Databasen er dessuten blitt presentert i flere nasjonale og internasjonale sammenhenger. Høsten 2022 organiserte prosjektet en workshop om plassering av refleksiver; resultatene vil bli presentert under 2023 og 2024. Prosjektet har undersøkt prosodiske faktorer som kan påvirke ordrekkefølgen på svensk og norsk; dette arbeidet utføres i samarbeid med prosjektet Experimental approaches to Syntactic Optionality (NFR prosjektnr 302524, PI: Björn Lundquist). Én artikkel (Lundquist & Tengesdal 2021) er publisert og én artikkel er sent til tidsskrift for granskning. Gjennom prosodisk analyse av kring 900 partikkelverb i Nordisk dialektkorpus (Johannessen et al. 2009) i tre dialektområder viser vi at sammensetningsaksent er den vanligste realiseringen av partikkelverb, men at dette også er den mest begrensede realiseringen, metrisk og syntaktisk sett. Noe av den observerte variasjonen ser ut til å være historisk stabil. I prosjektet har vi utført flere historiske studier med fokus på de fastlandsskandinaviske språkene. Studier av nyere norsk språkhistorie er nå blitt mulig for første gang på grunn av nye korpus utviklet i LIA-prosjektet (Language Infrastructure made Accessible, NFR projektnr 225941). Våre undersøkelser av eldre norske dialekter og eldre skriftspråk viser bemerkelsesverdig stabilitet, og de samme faktorene ser ut til å påvirke argumentplassering i eldre stadier som i moderne norsk. Dette arbeidet har så langt blitt presentert på flere internasjonale konferanser, i en masteroppgave (Keihl Olsen 2019), og i en artikkel i en antologi (Larsson & Kinn 2021). I tillegg undersøkes endringer i bruken av konstruksjoner med dobbelt objekt i eldre norske dialektopptak; dette arbeidet har så langt blitt presentert på internasjonale workshops. Både dansk og svensk har gjennomgått forskjellige endringsprosesser: ordstillingen har endret seg generelt i dansk, og partikkelkonstruksjonene har fått ny ordstilling i svensk. I prosjektet har vi studert utviklingen i svensk, og vist at verbalpartiklene har fått nye egenskaper, som ikke er koblet til andre endringer i ordstillingen. Studien av svenske verbalpartikler er blitt presentert på et par internasjonale konferanser. Resultatene er publisert i en artikkel av Roxendal & Larsson (2020). Toivonen (2020) har dessuten publisert en artikkel om verbpartikler og resultativ betydning. I prosjektet har vi også gitt ut en antologi om morfosyntaktisk endring i yngre nysvensk (red. av Larsson & Petzell 2022), publisert av Language Science Press. Et kapittel av Larsson & Lundquist (2022) diskuterer den historiske utviklingen i svensk. Samlingen inneholder også et kapittel av Cecilia Falk om passivisering av indirekte objekter, som forklarer hvorfor indirekte objekter men ikke frie benefaktiver kan bli subjekter i passiver i svensk. Cecilia Falk, som var med i prosjektgruppen, gikk hastig bort sommeren 2021. Andre medlemmer av prosjektgruppen bidrar nå til å ferdigstille hennes store arbeid om syntakshistorie; dette inneholder bland annet et omfattende kapittel om verbfrasen. Arbeidet vil bli klart under 2024.

The project Variation and Change in the Scandinavian Verb Phrase aimed to develop a better understanding of variation and change by investigating four different phenomena in all the Scandinavian languages from the end of the 17th century to the present. At an early stage, the investigation was extended to cover argument placement in general. The project has carried experimental studies of all the present-day Scandinavian language; the results reveal subtle intra- and inter-individual variation discussed in a thematic issue of the Nordic Atlas of Language Structure (NALS) Journal (2019–2022). The data have been made accessible in the Nordic Word Order Database (NWD) which is an important resource for future work. The experimental investigations of the present-day languages have been combined with corpus studies of earlier stages. The combination of historical and synchronic work has led to new insights regarding both variation, stability and change. Investigations of the recent history of Norwegian are now possible for the first time due to new corpora developed in the LIA-project (Language Infrastructure made Accessible, NFR project nr. 225941). Our investigations of older Norwegian show remarkable stability, and the same factors seem to affect argument placement in older stages (Keihl Olsen 2019, Larsson & Kinn 2021, Larsson & Kinn submitted); the studies show that subtle variation can be transmitted across generations (even in societal contexts with limited input). In Danish and Swedish, we can however note changes in argument placement, in different ways: in Danish, we can note general word order change, whereas in Late Modern Swedish, change is restricted to constructions with particles (Larsson & Lundquist 2022b). The results suggest that category of particles is not necessarily historically stable, nor identical across varieties. Altogether, the project has led to 18 published scientific papers or book chapters, one edited volume, and new infrastructure. The project has organized four workshops and presented the results on more than 40 different occasions at national and international conferences and workshops. NWD is available on-line, and the different experiments used in the project can be accessed through the NWD website; this can be used in future work. NWD will be used (and developed further) by the project Experimental approaches to Syntactic Optionality (RNC project nr 302524, PI: Björn Lundquist), which investigates several of the questions that the current project has brought to light. In the study of change in Norwegian, we have collaborated with the project Norwegian Across the Americas (RNC project no. 301114; PI: Kari Kinn). This collaboration will also continue in the future. The results from the project will also be used and developed for instance in ongoing comparative Germanic work on particle constructions and resultative secondary predicates, which will be finalized in 2024.

The Scandinavian languages have a long joint history, and they often show parallel historical developments. However, there are cases where they show divergence, and in interesting ways. Little is known about these diverging developments. The project Variation and Change in the Scandinavian Verb Phrase wants to remedy this by looking at all of the Scandinavian languages from the end of the 17th century to the present. Considerable advances in the knowledge of the modern languages now make the historical study feasible, and important for continued progress. The Scandinavian languages offer an excellent starting point for the more far-reaching study of how linguistic competence is organized and how it can vary, and are therefore of great international interest. Almost like in a laboratory, we can investigate the linguistic categories by keeping certain factors constant, while varying others. Through corpus studies and experiments, the project investigates four different but related linguistic phenomena: particle constructions (turn on the light), benefactives (bake me a cake), resultatives (paint the house red) and reflexives (wash oneself). The constructions all concern how humans construe events (actions) linguistically, and how the participants of events are introduced. Importantly, they also show considerable variation in Scandinavian, historically and today. By looking at variation in related phenomena in one central linguistic domain, the project will gain a better understanding of the categories involved, and how they can vary and change. Thus, the project aims at better knowledge of the Scandinavian languages in the earlier modern period, and at the same time, at a deeper understanding of the principles behind linguistic variation and change.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder