FRIMED2-FRIPRO forskerprosjekt, medisin og helse

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er blant de vanligste psykiske diagnosene som stilles blant barn og unge både nasjonalt og internasjonalt. Vi vet for lite om årsaker til ADHD ut over at gener spiller en viktig rolle. Vi kjenner heller ikke til kurativ behandling for ADHD. Kunnskap om hvilke risikofaktorer som kan forebygges vil derfor være av stor samfunnsmessig nytte. Kosthold har vært foreslått som en risikofaktor for ADHD. Kostholdsfaktorer har hovedsakelig blitt studert blant pasienter i skolealder, mens betydningen av kostholdet til mor under svangerskapet og kostholdet til barnet de første leveårene har i liten grad blitt studert. Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke betydningen av kostholdsfaktorer før og etter fødsel for nevroutvikling hos barnet, inkludert symptomer på ADHD og ulike kognitive funksjoner. Prosjektet fokuserer på mors kostholdsmønster før fødsel og barnets kost de to første leveårene, i tillegg til mors jernstatus i svangerskapet. Studiepopulasjonen består av 1) deltagere i den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa), med foreldrerapporterte symptomer på ADHD og kognitive utfall fra 18 mnd. til 8 års alder; 2) en undergruppe av MoBa-deltagere med målte biomarkører (inkludert jernstatus); og 3) deltagere i MoBa som har barn diagnostisert med en ADHD, identifisert via en kobling med norsk pasientregister. Det å benytte spørreskjema- og registerdata samt biologiske markører samtidig gir oss en unik mulighet til å studere sammenhenger mellom kosthold før og etter fødsel og nevroutvikling hos barnet. Resultatene fra dette prosjektet kan styrke grunnlaget for forskningsbaserte kostråd for gravide og små barn for å fremme best mulig utvikling av hjernen, samt være et viktig første skritt i utviklingen av effektive og langsiktige forebyggende strategier for symptomer på ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. I en systematisk litteraturgjennomgang av forskning om betydningen av mors kosthold under svangerskapet for barnets utvikling publisert i 2017 fant vi 18 relevante studier, hvorav kun fire så på kostholdsmønstre. De resterende hadde undersøkt betydning av kostholdsfaktorer som fisk og fiberholdige matvarer. En metaanalyse av resultatene fra disse studiene viste en svak, men signifikant, sammenheng mellom mors kosthold og nevroutvikling hos barnet. Sammenhengen var sterkest for kognitiv utvikling sammenliknet med emosjonell fungering. Funnene fra denne studien underbygger behovet for mer forskning på dette feltet. I 2019 publiserte vi en artikkel i prosjektet om betydningen av mors kosthold i svangerskapet for mål på språk, kognitive funksjoner og motorikk hos barnet basert på data fra Mor og barn undersøkelsen (MoBa). Her utviklet vi en "healthy eating index" basert på de offisielle norske kostholdsrådene og skåret mødrenes kostholdskvalitet i forhold til denne. Artikkelen er publisert i American Journal of Epidemiology. I to ulike artikler har vi også sett på betydningen av jernstatus i svangerskapet for de samme utfallene hos barna, og kartlagt viktige faktorer hos mor som er assosiert med lav jernstatus i svangerskapet. Eksempler på grupper med økt risiko for lav jernstatus var kvinner med mange tidligere svangerskap, spesielt hvis det var kort tid siden forrige fødsel. Disse artiklene er underveis i publiseringsprosessen. I en artikkel publisert i Science of The Total Environment i 2019 så vi også på hvordan lav jernstatus hos gravide korrelerer med økte blodkonsentrasjoner av andre metaller, som mangan, kadmium og kobolt. Vi har nylig ferdigstilt det tredje manuskriptet i PhD-delen av dette prosjektet og det er sendt til tidsskrift for publisering. Her ser vi på sammenhengen mellom både mors kosthold under graviditeten og barnets kosthold ved tre år med barnets foreldrerapporterte ADHD symptomer ved åtte år og ADHD diagnose henter fra Norsk Pasientregister. I tillegg ble PhD-avhandlingen levert i september 2020.

We have increased the scarce knowledge base on the influence of overall maternal diet on child developmental outcomes in Norwegian pregnant populations. We further provide new knowledge on iron status among pregnant women in Norway and its implications for child health. Based on this knowledge we can provide better recommendations on what directions future research within this field should focus on. Collaborators in our project are communicating directly with national and international Nutrition Councils to implement our findings into advice to women of fertile age. For instance, our results underline the need for continued focus on securing an adequate iron status among women of childbearing age. The results obtained from this project alone are not robust enough to provide solid basis for development of e.g. specific nutritional advice for pregnant women. The results do however provide more evidence to the scarce evidence pool of the topics addressed in this project.

Neurodevelopmental disorders, like ADHD, are prevalent mental disorders among children in Norway and worldwide. Knowledge about etiology is limited and it is of great public health importance, for the purpose of prevention, to identify risk factors for these debilitating disorders. While nutritional factors have been studied in patients with ADHD, the effect of maternal nutrition during pregnancy on neurodevelopment in the child is almost totally neglected. The main aim is to investigate how nutritional factors in utero and early childhood are associated with neurodevelopment in the child; including cognitive functioning and symptoms of neurodevelopmental disorders. The present project is designed to investigate the hypotheses that a healthy maternal dietary pattern may be beneficial to ensure a typical neurodevelopment, and that an unhealthy dietary pattern and/or low maternal iron status may be a risk factor for impaired neurodevelopment. We will focus on dietary patterns during pregnancy and early childhood, as well as maternal iron status before and during pregnancy. The study population will include 1) participants in the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) with parent-reported symptoms of neurodevelopmental disorders at 18 months, 3, 5 and 8 years (max. n~76,000), including 3000 mothers with measured biomarkers; 2) children with clinically assessed psychiatric symptoms in the ADHD sub-study (n=1195); and 3) children diagnosed with a mental health disorder in The Norwegian Patient Registry (n~2000 cases). MoBa represent a unique opportunity to investigate exposure-outcome relationships in a large number of children. If all or parts of our hypotheses are confirmed, research based advice on nutrition during pregnancy in order to provide optimal conditions during critical periods of brain development may represent a new way to reduce the risk of neurodevelopmental disorders or deficits through relatively simple interventions.