Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Archaeology of Dwelling. Architecture, household, and social structure in Scandinavia through deep time, 1800BCE-1000CE

Alternativ tittel: Å bygge og bo. Arkitektur, hushold og sosial struktur i Skandinavia gjennom tidsdybde, 1800 f.v.t.-1000 e.v.t.

Tildelt: kr 3,0 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

251212

Prosjektperiode:

2016 - 2020

Midlene er mottatt fra:

Fagområder:

Samarbeidsland:

orskning på den senere forhistorien i Skandinavia (bronse- og jernalder) har vært utpreget periodespesifikk, og har tradisjonelt fokusert på 'ovenfra og ned'-perspektiver slik som utviklingen av høvding- og kongedømmer, handelsnettverk, monumentalt byggeri i form av haller eller gravhauger, og elitenes nettverk. ArchDwell springer ut fra et 'nedenfra og opp'-perspektiv - det vil si, fra den hjemlige sfære. Prosjektets hovedmål er å forstå hvordan og hvorfor den grunnleggende hustypen - det treskipede langhuset - kunne bli bygget igjen og igjen gjennom nesten tre tusen år, fra bronsealder til middelalder, mer eller mindre upåvirket av de dyptpløyende politiske, sosiale og økonomiske omveltningene som fant sted. Gjennom å undersøke mindre arkitektoniske endringer i det konservative langhuset over et langt tidsperspektiv, bruker prosjektet langhuset som et seismometer for å undersøke det dynamiske forholdet mellom storskala sosial endring og hverdagsliv. Prosjektet er bygget opp rundt fire temaer: a) den romlige utviklingen av langhuset, b) størrelsen på og sammensetningen av husholdet, c) forholdet mellom huset og de døde, og d) koblinger mellom hus og landskap. Utviklingen av disse egenskapene til huset og dets nærliggende områder blir sammenholdt med kjente, overgripende prosesser og hendelser. ArchDwell forventes dermed å generere et nytt rammeverk for å forstå dynamikken mellom overgripende samfunnsstruktur og hverdagsliv; å utfordre tradisjonelle fortellinger om fortiden; og å skape en ny og original forståelse av Skandinavias senere forhistorie fra husets perspektiv. I juli 2017 ble den første artikkelen som springer ut av prosjektet publisert. Den undersøker tradisjonen med å deponere spedbarn og småbarn i våtmarksområder og inne i langhus. Særlig har man valgt å nedlegge barna i stolpehull og i forbindelse med ildsteder. I artikkelen argumenteres det blant annet for at husholdet skapte konkrete forbindelser mellom spedbarn og huset som sosial institusjon, hvor de døde barna har vært forbundet med husets sosiale historie. Artikkelen kan leses her: http://doi.org/10.1080/00438243.2017.1340189 I prosjektets år to (okt 2017-okt 2018) ble særlig tema (c), om forholdet mellom huset og de døde utforsket videre, gjennom en rekke inviterte gjesteforelesninger om deponering av menneskelevninger i bosetninger (Chester, UK, The Norwegian Institute in Rome, Universitetet i Stavanger, og Reading, UK). I prosjektets siste fase, som strakk seg fra okt 2018-mars 2019, ble en rekke milepæler i prosjektet nådd: En internasjonal workshop ble avholdt i Cambridge i mars 2019: 'Where the wild things are ? From the comfortable domus to glimpses of past ontologies?, med en rekke internasjonale foredragsholdere. En bok som ble rekonseptualisert med basis i prosjektet ble publisert av Cambridge University Press: Architecture, Society, and Ritual in Viking Age Scandinavia. Doors, Dwellings, and Domestic Space. (https://doi.org/10.1017/9781108667043) En ny artikkel ble publisert i World Archaeology, denne gangen om deponerte hodeskaller i hus fra førromersk jernalder til vikingtid: ?Body-objects? and personhood in the Iron and Viking Ages: processing, curating, and depositing skulls in domestic space (https://doi.org/10.1080/00438243.2019.1741439). To bokkapitler som sprang ut av prosjektet ble også antatt i denne perioden, disse utkommer i 2020, og en siste artikkel er under review. Forskning som utsprang fra prosjektet ble også publisert via The Conversation (UK), forskning.no, Apollon Forskningsmagasin og NRK Viten. Totalt er det blitt holdt 31 foredrag og gjesteforelesninger basert på prosjektet, 9 medieoppslag, og hittil 1 bok, 2 tidsskriftsartikler, og 3 bokkapitler er skrevet med basis i prosjektet.

ArchDwell har: - Aktivisert arkeologiske data utgravd gjennom skattefinansiert kulturminneforvaltning og lagret i arkiver/upubliserte rapporter. Dette har ledet til utviklingen av nye internasjonale prosjekter, bl.a. et ERC StG under evaluering. - Så langt publisert 5 artikler, som er brukt i undervisning ved Yale, Oslo, Oxford og Cambridge. Totalt 31 avholdte foredrag. - Vært med på å utvikle et faglig program for bosetningsarkeologi ved UiO, (2021, nivå 1). Dette forventes å påvirke utgravningspraksis, kulturminneforvaltning og forskning. - Gjennom fokus på mindre utforskede arenaer (huset) og sosiale grupper (barn, treller, kvinner) har prosjektet forsøkt å bidra til en mer nyansert, mindre androsentrisk offentlig forståelse av forhistorien. Den store medieinteressen indikerer at prosjektet har lykkes: omtale i Newsweek (US), The Conversation (UK, lest 100 000 ganger), forskning.no, Apollon, NRK radio, NRK Viten, og snart BBC World Service.

Research narratives of Scandinavia's later prehistory have largely been period-specific, and have traditionally focused on top-down topics such as the development of chiefdoms and kingdoms, long-distance trade, monumental expression in the form of halls or burial mounds, and élite networks. Archaeology of Dwelling emanates from the bottom-up - that is, the sphere of domestic space. The primary objective of the project is to understand how and why the basic architectural template of dwelling - the three-aisled longhouse - could be built and rebuilt through almost three millennia, from the Bronze Age to the medieval period, seemingly unaffected by the Scandinavian societies' profound political, economical, and social transformations and breaks. The project will use small-scale, architectural changes within the conservative longhouse over the longue durée as a seismometer to investigate the dynamic relationship between macro-scale social change and the micro-scale of everyday, domestic life. To operationalize the research objectives, integrative analyses of the material remains of prehistoric houses from Bronze and Iron Age Norway, overwhelmingly unearthed through publicly funded excavations, will be executed. This entails a sophisticated and eclectic methodological framework (2.2.2) executed through four work packages (2.2.3), investigating the development of spatial order, the size and composition of households, the relationship between the house and the dead, and links between settlement and landscape. Consequently, the changes and developments of these attributes of the house and its immediate surroundings will be compared with known macro-scale events and processes. Ultimately, the research is expected to generate a new framework to understand the dynamics between macro- and micro-scales of social production, to challenge current narratives, and to generate a new and original understanding of Scandinavia's later prehistory.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder