Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Anti-Exceptionalism About Logic

Alternativ tittel: Anti-eksepsjonalisme for logikk

Tildelt: kr 6,9 mill.

Logikk er studiet av hvilke standarder som finnes for god argumentasjon. Ideelt sett er dette standarder for resonnering i alle sammenhenger, fra et sjakkparti til matematiske bevis, fra økonomiske modeller til politisk diskurs. Det er imidlertid uenighet om nøyaktig hvilke standarder som faktisk gjelder. Tradisjonelt har logikk blitt beskrevet som en grunnlagsdisiplin. Logikk har skullet danne grunnlaget for all annen kunnskap, både i matematikk og i naturvitenskapene. I filosofihistorien, fra Kant til Frege, har logisk kunnskap dermed fått en særskilt status. Siden slik kunnskap ikke er et resultat av empirisk erkjennelse, må den være a priori (uavhengig av sanseerfaring), grunnleggende og selvinnlysende. Kort sagt: Logisk kunnskap er eksepsjonell. Den eksepsjonalistiske tesen har imidlertid møtt motstand fra flere hold den senere tiden. Utviklingen av rivaliserende logiske teorier i det 20. århundret har lagt press på forestillingen om at logiske sannheter er selvinnlysende. Og skepsisen til kognitive evner som kan underbygge logikkens a priori status er blitt mer utbredt, ikke minst i lys psykologisk forskning om menneskers resonneringsevner. En vanlig reaksjon er at logisk kunnskap må forståes i sammenheng med annen kunnskap, ikke som et uforanderlig grunnlag for all kunnskap. Anti-eksepsjonalisme er nettopp et forsøk på å utvikle en teori om logisk kunnskap og teori-valg som forkaster logikkens privilegerte status blant vitenskapene. Men selv om denne tendensen ikke er ny, har det i liten grad vært utviklet et svar på hvordan vi oppnår logisk kunnskap på anti-eksepsjonalistiske premisser. Prosjektet har derfor hatt som mål å etablere hvilke metoder som finnes for teori-valg i logikk, hvilke utvelgelseskriterier faget bruker, og hvilke sammenhenger som finnes med vitenskapelig metode mer generelt. Prosjektet har også tatt sikte på å avgjøre hvorvidt en slik metode faktisk taler for den klart mest utbredte teorien, nemlig klassisk logikk, og hvorvidt anti-eksepsjonalisme er forenlig med den utbredte forestillingen om at logiske lover er normative. En teori-utvelgelsesteknikk som er av spesiell interesse er abduksjon, altså slutning til beste forklaring. Prosjektet har utviklet en redegjørelse for hvordan abduktiv argumentasjon foregår i logikk. Dette innebærer blant annet formulering og vekting av utvelgelseskriterier for å sammenligne logiske teorier: f eks samsvar med evidens, forklaringskraft, forenlighet med andre teorier, enkelhet osv. Slike kriterier tar utgangspunkt i filosofiske debatter hvor rivaliserende logiske teorier har blitt fremmet (f eks sannhetsteorier og teorier om vage uttrykk). Kriteriene skal kunne anvendes for å avgjøre hvilke teorier som gir den beste forklaringen på ulike fenomener i logikk (blant annet gyldighet og konsistens). Et av prosjektets hovedpoeng er at når en slik abduktiv metode blir anvendt, er det langt fra sikkert at klassisk logikk - og teorier bygget på klassisk logikk - er mest tilfredsstillende. Faktisk åpner metoden for ulike former for logisk pluralisme. I kjølvannet av utviklingen av abduktive kriterier anvender prosjektet metodologien på en rekke mer konkrete logiske teorier. Debatter om kontroversielle argumenter preges typisk av at det finnes rivaliserende teorier som alle hevder å best kunne imøtekomme tilgjengelig evidens. Prosjektet undersøker hvordan utvelgelseskriterier kan bli anvendt i debatten om semantiske paradokser for å rangere teorier. I tillegg sees det nærmere på hvordan ulike kriterier (f eks styrke og enkelhet) kan være i konflikt, og om det finnes konsensus om anvendelsen av visse kriterier (f eks at logiske teorier må kunne fange inn matematiske bevis). Vitenskapelige teorier kjennetegnes typisk av at de forklarer fenomener og gir prediksjoner som kan testes. Både forklaringskraft og prediksjonskraft er to sentrale komponenter når vi velger mellom rivaliserende teorier. Hvis teorivalg i logikk fungerer på en lignende måte er det naturlig å forvente noe tilsvarende. Men hva forklares av en logisk teori, og kan en logisk teori gi oss prediksjoner som kan testes? Prosjektet utvikler en modell for ikke-kausal forklaring for teorier om gyldighet, og viser hvordan riktige og uriktige prediksjoner påvirker teorivalg. Teorier om gyldighet inneholder hypoteser om gyldighet i form av generaliseringer om sannhets-bevarende argumenter, og disse generaliseringene understøttes av lovmessige prinsipper i modell- og bevisteorien.

Prosjektets resultater danner fundamentet for å diskutere utvelgelse av logiske teorier på forskningsfeltet. Sammenstilling og vurdering av rivaliserende teorier kan foregå i systematiske rammer, og prosjektet peker på hvordan man kan utvikle testbare prediksjoner på bakgrunn av logiske teorier. Prosjektet åpner for en ny forståelse av hva som utgjør progresjon i logikkfaget, for eksempel overgangen fra syllogistiske til klassiske teorier.

Logic isn't special. Its theories are continuous with science; its method continuous with scientific method. Logic isn't a priori, nor are its truths analytic truths. Logical theories are revisable, and if they are revised, they are revised on the same grounds as scientific theories. These are the tenets of anti-exceptionalism about logic. The position was first suggested by W. V. Quine, and has more recently been defended by Timothy Williamson. Their efforts have mainly been to argue against exceptionalism, in particular that logic is a priori. In contrast, this project aims to develop a positive programme for anti-exceptionalism. This involves providing a non-apriori epistemology for logic that is continuous with other sciences. We work on the assumption, therefore, that theory selection in logic will be a matter of abduction, i.e. inference to the best explanation. There are four key challenges to anti-exceptionalism that the project will answer. First, we will articulate precise abductive criteria for theory selection. Second, we will classify and assess logical theories based on the abductive strategy. In particular, we argue that the abductive strategy favours nonclassical logic. Third, we will identify empirical presuppositions of exceptionalism and anti-exceptionalism, in order to see whether they are confirmed by the findings of experimental data in the psychology of reasoning. The hypothesis is that the aprioricity thesis is unsupported by the data. Fourth, we will argue that anti-exceptionalism is compatible with logic being normative.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder