Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

#EcoTick: Land use, climate and tick-borne diseases in dynamic multi-host ecosystems: estimated risk and experienced fear

Alternativ tittel: Arealbruk, klima og flåttbårne sykdommer i dynamiske økosystemer med mange vertsdyr: estimert risiko og opplevd frykt

Tildelt: kr 6,5 mill.

Hovedmålet for prosjektet er å forstå hvordan forandringer i arealbruk og klima har påvirket utbredelsen av flåttbårne sykdommer de seinere tiårene. Lyme borreliose hos menneske er den mest kjente flåttbårne sykdommen. I tillegg sprer skogflåtten sykdommene «sjodogg» (anaplasmose) til sau og både anaplasmose og «raupiss» (babesiose) til storfe på beite. I WP1 har vi vist at antallet tilfeller av Lyme borreliose øker med tettere bestander av hjortedyr, men at økningen i antallet hjortedyr er ikke stor nok til alene å forklare den økningen som har vært i tilfeller av borreliose (Nature Comm, 2016). Dette betyr at forvaltningen av hjortedyr kan ha innflytelse på antallet tilfeller av borreliose i noe grad om det er vilje til det, men at en reduksjon i antallet hjortedyr ikke nødvendigvis er nok som et tiltak for å hindre økning i antallet sykdomstilfeller. Vi brukte en komparativ tilnærming for å skille mellom generelle og mer spesifikke drivere av flåttsykdom (Scientific Reports 2017). Alle de flåttbårne sykdommene økte fra 1995 og framover, men for alle sykdommene var det en topp og så en utflating eller nedgang i sykdomsfrekvens. Antall sykdomstilfeller hadde en viss korrelasjon med klima og alle viste positiv samvariasjon med høye bestander av hjortedyr. Dynamikken til vektoren er derfor avgjørende for alle sykdommene («felles vektor» hypotesen). Det var imidlertid ikke samvariasjon i rom mellom sykdommene, med unntak av anaplasmose og babesiose hos storfe, men ikke mellom anaplasmose hos sau og storfe som ville forventes om tilstedeværelse av reservoar-verter og patogenet var begrensende («reservoar-vert» hypotesen). At det bare var samvariasjonen mellom de to sykdommene forårsaket av ulike patogener hos storfe, indikerer at driftsformen er avgjørende gjennom hvordan husdyr blir eksponert for flått på beite («eksponerings»-hypotesen). WP1 har derfor gitt verdifull ny innsikt i hvordan forandringer i arealbruk og klima sammen påvirker frekvensen av flåttbårne sykdommer. Vi har publisert (PRSB 2019) et større arbeid på sammenhengen mellom fuglebestander. klima og forekomsten av Lyme borreliose på stor skala. Det er 19 ulike genoarter av Borrelia-bakterier med ulike kjemiske egenskaper gjennom tilpasninger til å leve i ulike vertsdyr. Dette gjør at bakterie-variantene også gir ulike sykdomsbilder hos mennesker. Fugle-borrelia er forbundet med akutte symptomer og er vanligste årsak til infeksjon i nervesystemet, såkalt nevroborreliose. Vi undersøkte sammenhengen mellom andelen nevroborreliose hos pasienter med andelen fugle-borrelia i flått ute i økosystemet. Den klart vanligste varianten i Norge er småpattedyr-borrelia som utgjør 70-80% av infiserte flått, mens fugle-borrelia er påvist i rundt 20%. Til sammenlikning var det 69% nevroborreliose blant alle alvorlige tilfeller av Lyme borreliose, mer enn 3 ganger så høyt som forventet fra andelen fugle-borrelia i infiserte flått. I WP2 fokuserer vi på å forstå den naturlige dynamikken til de flåttbårne patogenene i økosystemet. Vi har identifisert viktige vertsdyr for både flått og patogener ved en kombinasjon av standard feltteknikker og nye molekylære metoder. I perioden 2009-15 har vi samlet inn flått og pattedyr som nå er analysert for å forstå variasjon i smitterisiko. Vi har i 2016-18 tilsvarende flagget etter flått og vi har fanget smågnagere og spissmus i våre to studieområder. Vi har publisert et arbeid (Parasites & Vectors 2016) basert på «flagge-dataene» som viser at hjortens bruk av habitater lokalt påvirker hvor flåttens utbredelse. I et nytt arbeid (Parasites & Vectors 2018) fant vi veldig lav prevalens av A. phagocytophilum i Østfold/Akershus sammenliknet med i Sogn og Fjordane. Vi har publisert to arbeider (Scientific Reports 2019, Oecologia 2019) på økologien til Borrelia. Det ene analyserer forekomsten av Borrelia mellom to områder i ulike småpattedyrarter til ulike tider på året, og over år. I et annet arbeid ser vi på hvilke av 16 ulike arter av pattedyr som er vertsdyr for de ulike genoartene av Borrelia. Vi har publisert et arbeid (Parasites and Vectors 2019a) på betydningen av elg, hjort og rådyr for de ulike økotyper av A. phagocytophilum. Det er foreslått at hjort sprer økotype I og rådyr sprer økotype II. I et stort materiale bekrefter vi disse funnene. I tillegg viser vi for første gang at elg kan spre begge variantene. Dette har stor forvaltningsmessig betydning, siden bare økotype I antas å gi sjodogg hos sau. Våre data inngikk i et komparativ arbeid på genetikken til A. phagocytophilum fra hele Eurasia (Parasites and Vectors 2019b). WP3.Utnyttelsen av utmark er et viktig element i næringsvirksomhet knyttet til husdyrhold. Naturen og økosystemene er også viktige arenaer for rekreasjon. I WP3 søker vi kunnskap om hvordan frykt for flått påvirker rekreasjon og beitebruk i utmark. Vi har gjennomført en større postal spørreundersøkelse til medlemmer av NSG og TINE. For WP3 foreligger innsendt manuskript.

Vi har publisert 9 internasjonale papere i meget gode fagjournaler. Vi har gjennom dette etablert oss som en ledende forskningsgruppe på flått og flåttbårne sykdommer i Europa. Dette merker vi gjennom pågang for ønsker om samarbeidsprosjekter med ledende forskere. Vårt arbeid på effekten av hjortedyr ble i the Guardian referert til av ledende eksperter som "one influential study". Vår forskning gir helt sentral kunnskap for effektivt å bekjempe flåttbårne sykdommer generelt. EcoTick har økt forståelsen av sirkuleringen av flåttbårne patogener i økosystemet, som at elg kan være reservoar for den patogene varianten av Anaplasma phagocytophilum som gir sykdommen sjodogg hos lam. Dette er sentralt for å forebygge sykdom, siden det viser at utbredelsen av sjodogg hos lam også kan følge utbredelsen av elg. Vi fant en klar sammenheng mellom tilstedeværelse av ulike arter hjortedyr og om den patogene varianten av Anaplasma var tilstede eller ikke i en gitt region.

Ecosystems provide important services to the human society, yet, enhancing wildlife can also have its drawbacks for animal and human health and well-being. A challenge with current global changes is the emergence of tick-borne diseases (TBD), including Lyme disease in humans, anaplasmosis in sheep and babesiosis in cattle. The emergence of TBD may be due to a common role of climate forcing in affecting the main tick vector positively at high latitudes; while the role of overall land use changes for disease risk is a controversial issue. Our main aim is to provide a better understanding of the emergence of TBD as a means to mitigation. #EcoTick project has access to unique databases: The novelty of WP1 lies in assessing the extent to which 3 different tick-borne diseases incidence emerge in synchrony in space and time across Norway (1990-2014), and how emergence can be linked to similar or different drivers as well as exposure. In WP2, we will use a combination of extensive available field-data with novel molecular tools as a basis for understanding the epidemiology in two contrasting ecosystems with different host limitation of Lyme disease incidence. Lastly, in WP3, we will use surveys to determine how experienced fear of ticks is affected by estimated risk, knowledge and experience, how it affects outdoor activities and restorative qualities, and what the coping strategies are. #EcoTick is an ambitious, yet feasible project fitting the Miljoforsk call as it assess overall large scale land use change providing a basis for addressing synergy and trade-offs among different ecosystem services provided by grazing sheep, cattle and browsing deer. #EcoTick involves a highly transdisciplinary team and structured to fit within the "One Health" perspective, recognizing that the health of humans is connected to the health of animals and the environment. Societal impact is secured by actively involving NGO's for co-design and co-production of knowledge.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling