GLOBVAC-Global helse- og vaksin.forskn

Som en del av det større GLOBVAC-finansierte forskningsprosjektet 'NGOer og mødrehelse - NGOMA', er hovedmålet med denne studien å kartlegge overføringen av globale normer, politikk og programmer rettet mot kvinners- og unge jenters helse via internasjonale NGOer. I likhet med NGOMA fokuserer studien på å danne kunnskap om hvordan globale policies knyttettil reproduktiv- og mødrehelse blir fortolket, forstått og forflyttet mellom globale-, nasjonale og lokale sammfunnsnivåer, og hvordan disse policiene kan få negative konsekvenser for kvinnene og jentene de er ment å hjelpe. I oppfølgingen av Tusenårsmålene (MDG) ble Bærekraftsmålene og 2030-Agendaen (SDG) utvidet til flere, mer omfattende og mer integrerte globale mål. Med denne overgangen har reproduktivhelse og mødrehelse vært gjenstand for et policy-skifte, hvor det nylige antatte Bærekraftsmål 5 'gender equality and empowerment of all women and girls' betraktes som et premiss for å oppnå målene for mødrehelse. Globale policy-aktører og internasjonale- og nasjonale ikke-statlige organisasjoner (I)NGO) har i kjølvannet av dette skiftet initiert programmer for å følge opp denne kursendringen. Slik har SDG5 og 'achieve gender equality and empowering women and girls' nærmest vokst til en sosial bevegelse innen det globale utviklingsfeltet, hvor spesielt unge jenter og kvinner fra det globale sør blir presentert som de moderne symbolene på utvikling og fremgang. I den internasjonale utviklingsdiskursen blir de promotert som 'unleashing untapped potentials' og 'powerful entrepreneurs of change', som individuelle ombud for og iverksettere av global utvikling. Denne individualistiske tilnærmingen til jenters og kvinners empowerment kommer til uttrykk i likestillingsintervensjoner som utføres av (I)NGOene, som for eksempel atferdsendring og ferdighetstrening. Disse intervensjonene fokuserer på individenes spesifikke holdninger, væremåte, mestringsevne og motstandsdyktighet, slik disse egenskapene kommer til uttrykk i forbindelse med for eksempel skoledisiplin, seksuell avholdenhet og bruk av prevensjon. Dermed legges mindre fokus på etiske, praktiske og strukturelle ulikheter som skyldes patriarkale kjønnsnormer, politiske og sosioøkonomiske faktorer, menneskerettighetsbrudd og dårlig infrastruktur, f.eks i helse- og utdanningsinstitusjoner. Med utgangspunkt i et sosialpsykologisk kritisk perspektiv, tar prosjektet for seg denne individualistiske tilnærmingen til kvinners likestilling og empowerment. Ved å se på hvordan konsepter som 'gender' og 'empowerment' blir fortolket og implementert i det internasjonale utviklingsfeltet, søker studien å belyse hvordan policy påvirkes av språkbruk i alle lag av samfunnet; hvordan mødrehelse-policy både kan være en strategi og en diskursiv konstruksjon, som både globale- og nasjonale institusjoner og private- og offentlige beslutningstakere bruker for å oppnå sine mål. Prosjektet er basert på feltarbeid og datainnsamling over 12 måneder i Malawi, med målsetning om å danne en empirisk bakgrunn, som forhåpentligvis både vil bidra til de eksisterende samfunnsvitenskapelige teoriene og utfordre de rådende globale utviklingsdebattene knyttet til kjønnsnormer, likestilling og global helse. Det lange feltarbeidet har gitt meg muligheten til å gå på dybden, og la datasamling og analyse gjensidig informere hverandre. Det å sette seg inn i og foreta datainnsamling i fire ulike urbane og rurale regioner har bidratt til å skape en nyansert forståelse om den mangefasetterte forskjellen mellom by og landsbyliv. I tråd med NGOMA-prosjektet har denne studien tydelig politisk relevans, da bilaterale givere, inkludert Norge, kanaliserer betydelige midler gjennom ikke-statlige organisasjoner, først og fremst internasjonale NGOer. Prosjektet er også forpliktet til kunnskapsutveksling utover det akademiske feltet ved å gi vitenskapelig innspill på policy-relaterte konferanser, panel med givere og ikke-statlige organisasjoner, samt media. Det siste året har jeg vært i en analyse, skrive- og publiseringsfase. Og i samarbeid med NGOMA arbeider jeg nå med et bokmanuskript sammen med våre kolleger på Chancelloer College, Malawi, med tittelen Climbing the aid ladder: local perspectives on development aid in the 20th century. University Alabama press. NGOgraphies series. Edited by David Lewis and Mark Schuller. I mars 2019 ble Professor Sidsel Roalkvam og meg invitert til å holde en presentasjon på en workshop organisert i Blantyre, Malawi, den 28 February i regi av Chancellor College University of Malawi og Senter for Utvikling og Miljø (SUM) UiO. Temat for workshopen var "25 YEARS OF DEMOCRACY: GOVERNANCE AND SUSTAINABLE DEVELOPMENT IN MALAWI". Vi prensenterte funn og analyser basert på våre erfaringer og mitt feltarbeid i Malawi. Bidragene på denne worskhopen er planlagt å forme et forslag for en kommende special issue.

To inform global and national Malawian policy makers of these findings, the project disseminated the data at the Norwegian Embassy in Lilongwe, Malawi, and at the international workshop "25 Years of Democracy: Governance and Sustainable Development in Malawi" in Blantyre, Malawi. As part of the larger GLOBVAC funded project ?NGOs and the transfer of maternal health policies ? NGOMA? this project collaborates with colleagues at Chancellor College, Malawi. Our gathered research have resulted in a book manuscript of a NGOMA project book in process. The book will be launched in Malawi as an approach to further and inform the local NGOs and policy-makers of our findings from the global, national and local contexts.

The proposed project is relevant to the GLOBVAC's objective to provide knowledge on how to follow up the MDGs and achieve the SDGs on reproductive- and maternal health. The study is aligned to the GLOBVAC funded research project 'NGOs and the transfer of global maternal health policies' (NGOMA -234497). The research aim and approach is based on, and informed by, the preliminary findings of the NGOMA project. The study will provide knowledge on how maternal- and reproductive health policies transfer between the global-, national- and local levels, and how these alterations have consequences for people subjected to and dependent on these policies. The main aim is to map out how maternal- and reproductive health on a local level is interpreted, understood and how health policies are absorbed. This is crucial in order to understand the implementation of health systems, health interventions and their consequences. Empowering adolescent girls has become a social movement within the field of health and development. Promoting and investing in girls is seen as an imperative mean to reduce unintended teen-pregnancy, maternal mortality and to end poverty. Access to sexual and reproductive health and reproductive rights constitutes one of the SDG 5 milestones to achieve gender equality and empower all women and girls. However, there is an inconsistency in the global health and development discourse about what empowerment and gender equality means, which on a local level has impacts on the well-intended and needed health policies. By looking at processes of opposition, criticism, structures of inclusion, exclusion, diverse interpretations of policies, and by observing how competing interests manifest themselves through culture, language, ideologies and power structures, the proposed study address the key questions; whose voice is enhanced, whose voice is muted, which discussions are promoted or silenced, who benefits from the dominant discourse and who is disfavoured.