Tracing learning outcomes across policy and practice (LOaPP)

Da Kunnskapsløftet ble introdusert i 2006, varslet reformen en radikal endring i den norske skolen. Reformen innebar nye elementer som kompetansemål og vurdering. I forskningsprosjektet Læringsutbytte i politikk og praksis har vi studert hvordan denne politikken har fungert i politikk og i praksis. De siste tiårenes utdanningsreformer har hatt som ambisjon å desentralisere og gi et tydelig ansvar for konkretisering og gjennomføring av nasjonale mål til lærere, skoleledere og skoleeiere. For disse aktørene innebærer dette ansvar for strategisk planlegging, utforming og innføring av tiltak i tillegg til evaluering av resultater ut fra nasjonale mål. I LOaPP har vi studert hvordan utdanningsreformer kan endre skolehverdagen og samhandlingen mellom skoleledelse, lærer og elev. Vi har studert hvordan politikere, skoleledere og lærere arbeider med kompetansemål og vurdering i tre ungdomskoler i tre ulike kommuner på Østlandet. Målet med prosjektet har vært å få ny kunnskap om hvordan nye måter å styre skolen på tas i bruk av myndigheter, og hvordan lærere, skoleledere og kommuner forholder seg til dette i skolens praksis. Våre studier viser så langt at arbeid med kompetansemål og vurdering har fått en helt spesiell plass i skolehverdagen i planlegging, undervisning og vurdering. Studiene viser også at lærere ofte bruker arbeidsmåter som integrerer undervisning og vurdering, og at ideen om å lære sammen står sentralt. Dette er arbeidsmåter som kan utfordre tradisjonelle skillelinjer mellom undervisning/vurdering, underveis-/sluttvurdering og individuelt arbeid/gruppearbeid i både politikk og i forskning.

LOaPP har presentert oppdatert kunnskap om forhold mellom politikk, reformen Kunnskapsløftet, og skolelederes, læreres og elevers arbeid i ungdomsskolen. Prosjektet har satt fokus på den sterkere betoningen av vurdering i skolens arbeid og konsekvenser det har for læreres og elevers arbeid. Prosjektets bidrag er relevant for videre utvikling av utdanningspolitikk, skolens arbeid med undervisning, lærerutdanning og for videre studer av forholdet mellom politikk og skolens praksiser. Viktige effekter av prosjektets arbeider er en fornyet fokus på læreren som endringsagent i skolen og økt kompleksitet i skolens arbeid med undervisning og vurdering.

The study investigates how the recently introduced learning outcomes oriented education policy and new ways of governing are constructed in documents in Norwegian education policy at national central level, at regional level and in schools, and further how this policy and its ways of governing unfold in practices in schools. At school level the project focus on «learning outcomes policies» as potentially practiced in three focal points of assessment, 1) the types of classroom assessment that are in use 2) individual and collective approaches to assessment and 3) practices of grading. These are all areas that have been heavily reformed and more extensively regulated in new ways due to shifts in policy.Theoretically the study build on ideas on public policy instruments related to introduction of LO policies and governing. Further the project connects to practises in schools with theories on meaning making (Coburn 2006) and inscription (Roth & MicGinn 1998). As such the study is about how centrally defined practices of policy and governing and the practices of schools meet over available instruments, techniques and tools in varied meaning making processes.The study seeks to investigate learning outcome as an interactionally constituted phenomenon, by drawing on sociocultural perspective on learning and assessment (Greeno, Collins, & Resnick, 1996). Through a multi-method design with four interconnected work packages of: WP1) a comprehensive document analysis focusing on national, regional as well as local school level, WP2) an ethnographic study of practices in 3 schools, WP3) observation studies of specifically selected assessment practices and WP4) research synthesis, the study addresses issues under Thematic Priority Area C, providing knowledge about the complex interrelations between new ways and tools for governing that follow from reforms and the practices of practitioners and actors in schools. Priority Area A on outcomes and assessment are also addressed.