MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Utvidelse av jordbruk og annen arealbruk har i løpet av det siste årtusenet ført til en kraftig nedgang i edelløvskog i Europa, et biom av enestående betydning for biologisk mangfold. Imidlertid øker nå det totale arealet og stående volumet av edelløvtrær på grunn av gjengroing av brakklagte (marginale) jordbruksarealer. De fleste av de unge skogene i boreonemoral sone er en blanding av løvtrær og gran, og skjøtsel kan være nødvendig for å gjenopprette biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vi beregnet det totale arealet av 40-80 år gammel blandingsskog med edelløvtrær til > 100 000 hektar i Norge og Sverige. På 26 lokaliteter studerte vi effekten på biologisk mangfold av restaurering ved fjerning av gran. Vi antok at fjerning av gran favoriserer blomstrende planter, pollinering, regenerering av eik og øker rekreasjonsverdien til skogene. Vi studerte også kostnadseffektivitet, sosial aksept og begrensninger og muligheter for restaurering innen forvaltning og politikk. De unge skogene hadde før restaurering begrenset verdi for biologisk mangfold av skogplanter, men var relativt rike på insekter og vedboende sopp. Relativt få rødlistede arter ble funnet sammenlignet med gammelskoger. Vi relaterte biologisk mangfold av planter og sopp til lokalitetenes historiske bruk som tolket fra flyfoto. Resultatene viste at unge skoger i boreonemoral sone er rikere på biologisk mangfold i landskap med liten skog (både i 1960 og nå), noe som bør tas med i betraktningen i restaureringsplanleggingen. Hver lokalitet hadde en restaureringsflate og en referanseflate, hver på 1 ha. Omtrent 25% av stående volum på tynnede flater, hovedsakelig gran, ble tatt ut vinteren 2016/2017. Karplanter, vedboende sopp, insekter, ble registrert på begge flatene i 2016. Undersøkelsene ble gjentatt i 2019 for å evaluere effekten av tynning på biologisk mangfold. Antall karplanter og deres blomstringsfrekvens økte signifikant på restaureringsflater sammenlignet med referanseflater, i likhet med antall insektindivider og -arter. Også overlevelsen av frøplanter av eik var signifikant høyere som et resultat av restaureringen, noe som viser at halvåpen skog kan være til fordel for et rikere treslagsmangfold og tilstedeværelsen av eik, som er et av de viktigste trærne for biologisk mangfold. I tillegg til våre studier på TransForest-lokalitetene, målte vi tilvekst og produksjon av død ved på 14 lokaliteter som er en del av et nærstående prosjekt i Sverige, 16 år etter lignende restaureringstiltak. Kronetaket var sluttet, og tilvekst hadde kompensert for halvparten av det volumet som var tatt ut, men det var for tidelig for å konkludere når neste tynning bør gjennomføres. Volumet av død ved hadde økt med 78% på tynnede flater, noe som til en mer naturlig skogstruktur og sannsynligvis gunstigere forhold for vedboende organismer. For å studere hvor restaurering er mest gunstig, brukte vi det systematiske planleggingsverktøyet PrioritzR for å identifisere områder på Østlandet hvor restaurering kan optimalisere flere relevante mål: å omfatte hotspots for truede arter, muligheter for friluftsliv og gode forhold for uttak av gran. Vi fant synergistiske landskapseffekter hvor områder med høyt biologisk mangfold ofte overlappet med høy rekreasjonsverdi og muligheter for uttak og salg av tømmer, noe som innebærer muligheter for kostnadseffektiv restaurering. I intervjuer uttrykte grunneierne forpliktelse til å bevare og gjenopprette biologisk mangfold i skogene sine, og de var positive til den forbedrede estetikken og tilgjengeligheten. Variasjonen i kostnadene for restaureringen og verdien av trevirket var stor, men salg av virke kompenserte for kostnadene ved restaurering ved et volum over ca. 50 m3/ha. Vi studerte muligheter og flaskehalser for implementering av restaureringsmetoden innenfor norsk politikk og edelløvskog og tilhørende biologisk mangfold synes å i liten grad være inkludert i Stortingsmeldinger, høringer, parlamentarisk debatt og blant interessenter i Norge generelt, til tross for at alle informantene hadde et positivt syn på edelløvskog. Spørsmålet om sektoransvar er viktig. Disse områdene er kulturlandskap som har blitt forvaltet som en del av jord- og delvis skogbruk. Det finnes en rekke insentiver for skjøtsel av landskap og biologisk mangfold som kan være aktuelle, men edelløvskogene vil konkurrere med andre landskapstyper og mer etablerte former for restaurering, forvaltning osv. Det er også mulig å definere disse skogene som «natur»; da vil Klima- og miljødepartementet være den ansvarlige sektoren. Støtte til å omdanne disse områdene til "natur" er mulig, men dersom det definerte målet er å gjenopprette "natur", kan det hende at de ikke kvalifiserer til jevnlig (langsiktig) støtte. Vi konkluderer med at det nåværende mulighetsvinduet for restaurering ved fjerning av gran bør brukes til å gjenopprette edelløvskog i unge blandningsskoger i boreonemoral sone, men at økt aktivitet vil være avhengig av målrettede subsidier.

Vi har økt kunnskapen om nye og mer naturnære former for skogbruk og fordeler og utfordringer ved restaureringsskogbruk. Simulering av fremtidig karbonopptak og -lagring viser at de restaurerte edelløvskogene tar opp mer karbon enn skoger som får utvikle seg urørt fra dagens tilstand. Vi har vist og kvantifisert hvilke verdier restaurerte edelløvskoger kan ha for samfunnet (i form av biologisk mangfold, karbonopptak og rekreasjonsmuligheter). Vi har økt bevisstheten om verdiene av restaurerte edelløvskog for viktige bruker-/interessegrupper som skogeiere, friluftsorganisasjoner og Fylkesmannen. Vi har vist potensialet og begrensningene i dagens støtteordninger for å implementere restaurering av edelløvskog. Vi har dokumentert biomangfold i gjengroingsskog og vist hvilken type av skog og omgivelser som kan egne seg for å restaurere edelløvskog. Produktene av prosjektet har blitt en konkret ressurs for å implementere en strategi om naturrestaurering, naturgoder og bruk.

Land use has historically led to a steep decline of temperate deciduous forest, a habitat of outstanding importance for biodiversity that presently covers only a fraction of its former distribution area in Europe. However, the total area and volume of temperate deciduous trees are now increasing, mainly due to encroachment of agricultural and pastoral land. The recent, often mixed, forests pose both problems and possibilities for biodiversity conservation, opening for novel solutions with the potential to counteract multiple pressures. Canopy closure by spruce succession, introduced forest pathogens and excessive browsing by deer may interact to decrease biodiversity and ecosystem services associated with (semi-) open habitats, such as pollination. By field experiments, we aim to test if negative effects can be countered by a novel forestry practice that may enhance the level of ecosystem services, while improving the conditions for threatened biodiversity, and to test its technical and economic feasibility. To identify sustainable management we will analyze the social, economic and environmental impacts for different actors. Further, we will analyze the policy opportunities and potential to govern the development of abandoned agricultural land towards semi-open temperate deciduous forest while balancing conservation objectives, climate mitigation targets, energy production from renewable sources, and impacts for local communities. This approach can offer a valuable supplement/alternative to the Climate Forest program, a Norwegian policy implying cultivation of dense well-stocked spruce forest within the range of temperate deciduous forest. We will compare effectiveness of our restored forest to alternative land uses in terms of achievement of multiple goals, with particular focus on biodiversity, carbon sequestration and storage, and recreation. Our studies will be performed in south Norway and Sweden, with cooperation of a team of leading international scientists.